D-vitamin, ernæring i media, morsmelk og vekt – ukens lesetips

Her er noen mat- og ernæringsrelaterte lestetips fra den siste uken.

1. PLoS One (16/06/2015): Er fedme forklaringen på sammenhengen mellom D-vitamin og hjerte- og karsykdom?

Flere observasjonsstudier har vist at lave D-vitaminnivåer i blodet er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom og risikofaktorer som høyt blodtrykk, diabetes m.m., men en årsakssammenheng er ennå ikke fastslått.  For eksempel viste den hittil største randomiserte, kontrollerte studien – Women’s Health Initiative-studien – at eldre kvinner som tok enten D-vitamin + kalsium eller placebo ikke hadde lavere risiko for hjerteinfarkt eller død av koronar hjertesykdom 7 år etter. En nyere dansk studie viste at genetisk lave D-vitaminnivåer ikke var forbundet med kardiovaskulær dødelighet. Kanskje er lav D-vitaminstatus en konsekvens av, og ikke årsak til hjerte- og karsykdom?

Baker og medarbeidere så på en studie av unge voksne fra India, som hadde en gjennomsnittlig BMI på 19,5. D-vitaminmangel var forbundet med en noe høyere fettprosent, men det var ellers ingen signifikante sammenhenger mellom D-vitaminstatus og risikofaktorer som blodtrykk, kolesterol, blodsukker m.m. Forfatterne mener dette tyder på at de tidligere observerte sammenhengene mellom vitamin D og risiko for hjerte- og karsykdom delvis kan tilskrives høyere kroppsfett blant personer med D-vitaminmangel, og at D-vitaminmangel er en markør på en usunn og stillesittende livsstil.

2. PLoS One (17/06/2015): «Dårlige» nyhetsoppslag om mat og kreft knyttet til dårlige pressemeldinger

Jeg regner med (*kremt*) at du har lest mitt innlegg om ernæringsforskning i media, og derfor vet at mye av forskningsjournalistikken er basert på pressemeldinger fra forskningsinstitusjoner og vitenskapelige tidsskrifter, og at disse kan være en kilde til «spinn» eller overdrivelser. Min påstand er at slike pressemeldinger er en vel så viktig, om ikke viktigere, årsak til misvisende ernæringsstoff i mediene som kunnskapsløse journalister.

Dette skriver også Taylor og medarbeidere i en ny artikkel i PLoS One:

It has been demonstrated that scientific studies which are the subject of press releases are much more likely to feature in mainstream news reports, which are then often based heavily on the content of that press release, regardless of whether the content is accurate or flawed.

I denne studien så de på over 300 nyhetsoppslag om en metaanalyse fra 2012 som handlet om kjøtt og risiko for kreft i bukspyttkjertelen. Bare 14 prosent av disse oppslagene hadde tegn på et signifikant journalistisk arbeid lå bak, og ikke bare klipp og lim fra en annen kilde. 85 prosent av oppslagene var basert på en pressemelding fra tidsskriftet som publiserte studien, BBC News eller NHS Choices. Taylor og medarbeidere kunne derfor se at kvaliteten på nyhetsoppslagene kom an på kvaliteten på disse kildene. Oppslage som baserte seg på pressemeldingen fra tidsskriftet var av dårligere kvalitet enn oppslag som baserte seg på BBC News.

4. British Journal of Sports Medicine (17/06/2015): Artikkel om «myten om fysisk aktivitet og fedme» burde aldri vært publisert

En kommentarartikkel i British Journal of Sports Medicine skapte mye diskusjon i vår da forfatterne hevdet å ville knuse myten om at fysisk aktivitet er svaret på fedmeproblemet. Det er publisert utallige artikler om dette i løpet av de siste årene, og jeg er enig i deler av budskapet, men nå ble det altså oppfattet som nyhetsverdig og sjokkerende. Mange trodde det her var snakk om en ny studie som, mens det egentlig bare var en meningsytring med en selektiv gjennomgang av forskning.

Kelley og medarbeidere har nå kommet med en bitende og god gjendrivelse av denne artikkelen. De gir 12 grunner til hvorfor den aldri burde vært publisert.

We understand that the editorial was written to be provocative, but we are concerned about the potential damage that can be done by publishing misleading and extreme opinions on issues of important public concern. We believe that that there are serious flaws in the writing, interpretation, understanding and quality of this article that should not go unchecked.

For det presenterer artikkelen ingen «myte», selv om den altså ifølge tittelen omhandler «myten om fedme og fysisk aktivitet». Videre er utsagnet «fysisk aktivitet bidrar ikke til vekttap» ikke underbygget av en eneste kildehenvisning, og er i strid med det kunnskapsoppsummeringer viser.

Til slutt konkluderer Kelley og medarbeidere med at kommentarartikkelen burde vært forkastet som vitenskapelig tvilsom.

5. BMJ (18/06/2015): Advarer voksne mot å drikke morsmelk (!)

British Medical Journal siterer en ny artikkel i Journal of the Royal Society of Medicine, som omhandler en visstnok ny trend med at voksne kjøper morsmelk på nettet og tar det som kosttilskudd. Dette skal bl.a. være anbefalt i deler av fitness-miljøet, selv om det ikke finnes bevis for at det har noe for seg for voksne mennesker:

“The benefits of breast milk are being found in the lab, not in drinking a bottle ordered online from an expressing mum.”

Upasteurisert morsmelk gir derimot risiko for matbårne sykdommer, slik som med annen rå melk, men også andre infeksjonssykdommer (inkl. HIV).

6. Journal of Nutrition (17/06/2015): Etterlevelse av kostråd og vektendring

Mange studier har vist en sammenheng med det å ha et kostholdsmønster i tråd med offisielle anbefalinger (f.eks. middelhavskost, nordisk kost osv.) er forbundet med mindre overvektig og fedme. De aller fleste slike studier undersøker kostholdet på ett tidspunkt, for så å måle deltakernes vekt flere år senere, og tar derfor ikke hensyn til kostholdsendringer deltakerne kan ha gjort underveis (se f.eks. dette innlegget om observasjonsstudier om fett).

Denne nye studien av Fung og medarbeidere er unik ettersom den ser på sammenhengen mellom endringer i kostholdet innenfor flere 4-årsperioder og vektendringer blant amerikanske kvinner og menn som deltok i tre ulike, store studier. Disse svarte på kostholdsspørreskjemaer hvert fjerde år i opptil 16-20 år. Studien viste at de som forbedret kostholdet sitt (dvs. fulgte anbefalingene i større grad) innenfor en tidsperiode også gikk mindre opp i vekt på lang sikt. Denne sammenhengen var større blant overvektige enn blant normalvektige, og blant yngre.

Ifølge forfatterne støtter disse funnene anbefalingene om å ha et høyt inntak av frukt, grønnsaker og fullkorn, og mindre raffinerte kornvarer, sukker og rødt og bearbeidet kjøtt.

Fra arkivet: Journal of the American Dietetic Association (mai 2005)

Jeg har skrevet en del her om betydningen av kalorier eller karbohydrater/fett/protein for vektnedgang. Noen dietter markedsføres med påstander om at kaloriinntaket har mindre å si for vekta enn sammensetningen av kostholdet, enten fordi det er komplisert å telle kalorier eller fordi kalorier rett og slett ikke teller når man f.eks. går på en lavkarbodiett. For 10 år siden diskuterte fedmedforskerne Dale Schoeller og Andrea Buchholz det samme i artikkelen Energetics of obesity and weight control: does diet composition matter? (ligger bak betalingsmur, men her er en gratis pdf-versjon)

De bemerker at forekomsten av fedme i USA har økt samtidig som en større andel av energiinntaket kom fra karbohydrater, og at denne sammenhengen fikk mange til å tro at karbohydratene i seg selv var problemet. Men de påpeker at også antall treningsstudioer økte i USA i samme periode – noe som illustrerer hvorfor tidsmessige sammenhenger ikke nødvendigvis gir riktig svar.

Samtidig har flere studier vist at lavkarbodietter gir et større vekttap på kort tid sammenliknet med balanserte, kalorireduserte dietter, selv om de som går på diettene rapporterer å spise like mange kalorier. Betyr det at lavkarbodietter har en «metabolsk fordel» ved at de gir et kaloriunderskudd ved å øke forbrenningen? På 1970-tallet ble det hevdet at høyproteindietter ga en metabolsk fordel, mens det samme ble hevdet om høykarbohydratdietter på 80-tallet. Det har derfor vært gjort mange studier av dette, noe Schoeller og Buchholz oppsummerte i artikkelen Is A Calorie A Calorie? i American Journal of Clinical Nutrition i 2004. Der konkluderte de med at «… a calorie is a calorie regardless of the macronutrient composition of the diet».

I kontrollerte studier hvor folk har levd i metabolske kammere slik at deres totale energiforbruk kan måles presist, har det ikke vært vist at endringer i fett- eller karbohydratinntaket endrer energiforbruket. Dette er vist i figuren under, som er basert på 10 studier hvor karbohydratinntaket ble endret.

Endringer i 24-timers energiforbruk ved endret karbohydratinntak
Endringer i 24-timers energiforbruk ved endret karbohydratinntak

 

Taken together, these studies provide little support for the hypothesis that a low-carbohydrate diet increases energy expenditure and, if anything, a lowcarbohydrate diet may decrease energy expenditure, particularly if the carbohydrate intake is very low.

De mener derfor at karbohydratrestriksjon i seg selv ikke gir en «metabolsk fordel», men at et høyt proteininntak kan bidra til at energiforbruket reduseres mindre når man går ned i vekt.

Det som ifølge Schoeller og Buchholz forklarer det noe større vekttapet under lavkarbodietter er at deltakerne klarer å følge disse diettene bedre, kanskje fordi de spiser mer protein og dermed opplever mer metthet, og fordi matvareutvalget begrenses.

Viljestyrke, blodsukker og nudging – ukens lesetips

Her er noen mat- og ernæringsrelaterte lestetips fra den siste uken.

1. Astronewth (15/06/2015)

Eirik Newth legger frem interessante og personlige betraktninger om påstanden om at vekt primært er et spørsmål om viljestyrke: Hvorfor kan man ikke bare ta seg sammen og gå ned i vekt? 

2. Ny studie (09/06/2015): Kan blodsukkermålinger brukes til å styre matinntaket?

Personer som skal ned i vekt får ofte råd om å bare spise når de er sultne, i stedet for å la følelsene styre. I denne studien undersøkte de om det å bare spise når blodsukkeret var lavt (under en spesfikk grense) kunne være et godt råd for spiseatferden:

Every time a participant wanted to eat, they were instructed to assess their hunger level using a visual analogue scale ranging from 0 mm (not at all hungry) to 100 mm (extremely hungry) [23], [24]. Once that was completed, participants were instructed to measure capillary blood glucose from a finger prick sample by portable glucometer (Abbott Freestyle Optium Glucose Meter, Australia). Participants were only permitted to eat if their blood glucose was under their specified cut-off. If their blood glucose was above their cut-off, they were instructed to choose an activity that distracted them from food, and to wait for new feelings of hunger for at least an hour before testing their blood glucose again (Fig. 2).

I denne studien skulle de bare se hvorvidt deltakerne klarte å følge rådet, og det så ut til at det å måle blodsukkeret bidro til mindre spising i fravær av sult.

3. Annals of Internal Medicine (16/06/2015): Diettpreferanser hadde lite betydning for vekttapet

Det å klare å holde seg til dietten er sannsynligvis viktigere for vekta enn hvilken diett man følger. Følgelig er det logisk at det å la pasienter som skal ned i vekt selv velge en diett ut ifra deres preferanser vil gi bedre resultater enn å påtvinge dem en bestemt diett. Derfor er en ny studie i Annals of Internal Medicine oppsiktsvekkende, da den faktisk kom til motsatt konklusjon:

Contrary to expectations, the opportunity to choose a diet did not improve weight loss.

Pasienter som fikk velge mellom en lavkarbodiett eller en lavfett-diett gikk ikke ned signifikant mer i vekt enn pasienter som ble tilfeldig tildelt en av diettene. Preferanser hadde med andre ord ingen klinisk meningsfull effekt på vekttapet.

Studien besto kun av menn, og deltakerne kunne som sagt kun velge mellom to typer dietter.

4. New York Times (19/06/2015): Folks holdninger til «nudging»

Atferdsøkonom Cass Sunstein (mest kjent for boken Nudge) har undersøkt amerikaneres holdninger til statlige «inngrep» for å påvirke folks valg og spisevaner. Funnene er overraskende!

5. Cancer Causes & Controll (06/06/2015): Fettinntak og dødelighet etter prostatakreft

Sammenhengen mellom fettinntak og dødelighet blant pasienter med prostatakreft ble undersøkt i den amerikanske Physicians’ Health Study. Pasientene fylte ut et kostholdsspørreskjema og ble deretter fulgt i 10 år i snitt.

For hver 5 energiprosent mer mettet fett i kostholdet på bekostning av karbohydrater økte dødeligheten med  80 prosent, og prostatakreftdødeligheten økte med nesten tre ganger. Høyere inntak av vegetabilsk fett på bekostning av karbohydrater eller animalsk fett var på sin side forbundet med lavere dødelighet. Ingen andre typer eller kilder til fett var forbundet med dødelighet.

Fra arkivet: Journal of Nutrition, 1995, vol. 6.

Tarm-mikrobiota er et hett tema i dagens ernæringsforskning. Men så nytt er det ikke. I juni for 20 år siden hadde Journal of Nutrition en oversiktsartikkel om kostholdets påvirkning av tarmfloraen: Dietary Modulation of the Human Colonic Microbiota: Introducing the Concept of Prebiotics (pdf). Også den gang skrev de at det hadde begynt å bli mer og mer akseptert at mikrobiotaen i tarmen kunne spille en viktig rolle for helsa. Dette er en av de tidlige forskningsartiklene om «prebiotika» for å forbedre tarmfloraen, noe forfatterne beskrev slik:

A prebiotic is a nondigestible food ingredient that beneficially affects the host by selectively stimulating the growth and/or activity of one or a limited number of bacteria in the colon, and thus improves host health.

Dette skulle vise seg å bli en svært populær artikkel, og den er i dag sitert over 4800 ganger, ifølge Google Scholar. Forfatterne publiserte en oppdatert oversikt i 2004, og foreslo da å revidere deres forrige definisjon til:

A prebiotic is a selectively fermented ingredient that allows specific changes, both in the composition and/or activity in the gastrointestinal microflora that confers benefits upon host wellbeing and health.

Gjør ost franskmenn slanke og sunne? Del 2

Det franske paradoks

Jeg skrev nylig om en ny dansk studie av ost som ble tolket av både forskerne og media som et mulig svar på «det franske paradoks». Studien belyste blant annet noen mulige mekanismer for hva det er som gjør ost til mindre kolesteroløkende og aterogent enn smør, og ifølge VG og andre kunne dette forklare hvorfor franskmenn – som spiser mye ost – holder seg sunne og slanke.

Continue reading «Gjør ost franskmenn slanke og sunne? Del 2»