Spis mer fett, forbrenn mer fett?

Det er lite tvil om at lavkarbodietter «virker» – i slankingens historie ser det faktisk som om lavkarbo har vært «normen» for å gå ned i vekt i flere hundre år. Spørsmålet er om de virker slik tilhengerne og selgerne av dem påstår.

I denne bloggens spede begynnelse oversatte og publiserte jeg en artikkel av nevrobiolog og fedmeforsker Stephan Guyenet,’ som tok for seg påståtte forbindelser mellom karbohydrater og fedme: Hypotesen om karbohydrater og fedme: En kritisk granskning.

En av de vanligste påstandene har vært at karbohydrater er fedmefremmende ettersom de stimulerer utskillelse av insulin, som er en viktig del av reguleringen av fettlagringen (insulin har for øvrig mange andre funksjoner, men konstant høye insulinnivåer i blodet er unektelig skadelig). Som Gueyenet skrev i den nevnte artikkelen:

Insulin hemmer frigjøringen av fett ut av fettcellene (via hormon-sensitiv lipase), og øker transporteringen av fett inn i cellene (via lipoprotein lipase), og dette er kjernen i Taubes’ grunnleggende argument for ideen om at insulin fører til fettlagring.

Dette skulle angivelig være forklaringen på hvorfor mange lykkes med å slanke seg under lavkarbodietter; så lenge man spiste lite karbohydrater og mye fett (som ikke stimulerer insulin i seg selv) ville man forbrenne mer fett. Noen påsto til og med at man kunne spise så mange kalorier man ville så lenge man holdt insulinnivåene nede.

Det er riktig at kroppen forbrenner en større andel fett når den har lite tilgang på karbohydrater, men resulterer det i en metabolsk fordel? En oversiktsartikkel fra 2005 (som jeg skrev om her) avviste denne påstanden – som også verserte på 1970-tallet – ved å vise til at endringer av kostens karbohydratinnhold ikke påvirker energiforbruket signifikant:

Endringer i 24-timers energiforbruk ved redusert karbohydratinntak – fra Schoeller & Buchholz, 2005.

Se også: Vektnedgang uavhengig av kalorier? og Vektnedgang uavhengig av kalorier? Del 2.

Det som ifølge forskerne skal være den mest kontrollerte og direkte testen av denne hypotesen ble publisert i Cell Metabolism i går.

Presisjonen er en klar styrke i studien, men studien involverte bare 19 personer som fulgte hver diett i bare seks dager.

(19 personer er ikke mange, men dette var en såkalt crossover-studie, hvor de samme pasientene fulgte hver diett i tilfeldig rekkefølge. Dette reduserer behovet for antall deltakere.)

På begge dietter spiste deltakerne 30 % færre kalorier enn dagsbehovet, og byttet på å kutte ned på fettet og karbohydratene. Hovedresultatet var at tapet av kroppsfett var 68 prosent høyere etter den fettreduserte dietten enn etter den karbohydratreduserte – hhv. 89 og 53 gram per dag i snitt. Dette til tross for (?) at lavkarbo-dietten klart reduserte insulinutskillelsen og økte den relative fettforbrenningen i cellene.

Derav tittelen på studien: «Calorie for Calorie, Dietary Fat Restriction Results in More Body Fat Loss than Carbohydrate Restriction in People with Obesity»

Forfatterne kaller journalist og bokforfatter Gary Taubes og likesinnendes idé om at karbohydrater er nødvendig for vektøkning på grunn av insulineffekten en «ekstraordinær påstand» – du kan som sagt lese mer om hvorfor denne ideen er problematisk her. Selv om mange studier viser at lavkarbodietter i praksis kan være mer fordelaktige på vekta opptil ett år sammenliknet med mer balanserte dietter, kan ikke slike studier bevise hvilken mekanisme som ligger bak dette. Slike studier tester dessuten strengt talt bare effekten av å få råd om å følge en diett, ikke om dietten faktisk følges.

Lavkarbo vs. ekstremt fettfattig diett

Deltakerne (gjennomsnittlig alder på 35 år og BMI på 36) ble i den nye studien innesperret i et såkalt metabolsk kammer, eller respirasjonskammer, hvor det totale energiforbruket registreres objektivt. Her bodde de i 2 perioder á 2 uker, med en 2-4 ukers pause i mellom.

I begynnelsen av hver periode fikk de en diett med 50 % karbohydrater, 35 % fett og 15 % protein og omtrent like mange kalorier som de forbrente. Deretter fikk de dietter med 30 % færre kalorier, hvorav én var utelukkende fettredusert (totalt ca. 8 % fett og 71 % – eller ca. 350 gram – karbohydrater) og den andre var utelukkende karbohydratredusert (ca. 29 % karbohydrater og 50 % fett). Proteininntaket var med andre ord likt (ca. 100 gram per dag). Fiberinntaket var ca. 5 gram høyere på den fettreduserte dietten, mens inntaket av sukkerarter var hele 133 gram høyere.

En diett med 29 % karbohydrater er langt ifra noen ekstrem lavkarbodiett, men de valgte å ikke redusere det ytterligere ettersom de da måtte ha økt fett- og proteininntaket for å få kaloriene til å gå opp. Det ville ha ført til problemer med å vite om resultatene skyldtes karbohydratreduksjon i seg selv, eller økt fett- og proteininntak.

Som forventet ble den daglige insulinutskillelsen redusert under lavkarbodietten (med 22 prosent), mens den ikke endret seg under lavfettdietten. Fastende insulinnivåer gikk imidlertid ned omtrent like mye.

Høyere fettforbrenning, men lavere totalt energiforbruk med lavkarbodiett

Under de respektive diettene målte de balansen mellom karbondioksidproduksjon og oksygenforbruk hos deltakerne, noe som igjen sier noe om hva kroppen primært bruker som energikilde av karbohydrater og fettsyrer. Ikke uventet økte fettforbrenningen under lavkarbodietten og karbohydratforbrenningen gikk ned. Høykarbo/lavfett-dietten påvirker derimot fett- og karbohydratforbrenningen lite. Selv ved denne ekstreme restriksjonen av fettinntaket, gikk altså fettforbrenningen ikke ned, noe som er overraskende.

Selv om fettforbrenningen økte på lavkarbodietten, gikk det totale energiforbruket signifikant ned, med ca. 98 kalorier per dag. Dette skjedde ikke under lavfettdietten. Det netto kaloriunderskuddet ble med andre ord noe større under lavfettdietten, hvor den negative fettbalansen var på rundt 840 kalorier per dag, noe som tilsvarer 89 gram kroppsfett per dag.

Hvilken betydning hadde dette på vekta og kroppssammensetningen? Gjennomsnittlig vekttap var ca. 1/2 kilo høyere av lavkarbo- vs. lavfettdietten. Men tapet av kroppsfett (summen av fettinntak minus fettoksidasjon) etter seks dager var ca. 200 gram høyere med lavfettdietten. Dette var ikke nok til å gi utslag på fettprosenten når den ble målt med røntgen (DXA), som har sine feilkilder. Hvor på kroppen fettet ble tatt fra ble ikke rapportert.

Blått: lavkarbodiett, rødt: lavfettdiett. D: Endring i fettbalanse; E: Endring i kroppsfett målt med DXA; F: Endring i kroppsvekt.

Mekanismen bak denne knappe fordelen ved lavfettdietten, og hvorfor energiforbruket bare ble signifikant redusert på lavkarbodietten, må man undersøke nærmere. Én tanke jeg fikk da jeg først leste artikkelen var at det kanskje har noe med energitettheten i diettene å gjøre, som ble redusert med nesten 40 prosent på lavfettdietten. Den måtte dermed ha et større volum med mat enn lavkarbodietten, og kanskje er det en faktor som kan påvirke energibalansen ettersom det gir mer «fysiologisk» metthet? Under lavkarbodietten var konsentrasjonene av ghrelin, et appetitthormon som er forbundet med bl.a. redusert energiforbruk, signifikant høyere.

En annen mulig forklaring kan være at fett krever mindre energi å omsette etter inntak, men forskjellen er svært liten og det forklarer nok heller ikke hvorfor det i hovedsak var energiforbruket under søvn som var forskjellig mellom diettene.

Førsteforfatter Hall og kollegaer har i løpet av de senere årene utviklet en modell for å beregne forventet tap av kroppsvekt og -fett over tid ved ulike kaloriinntak; jeg har omtalt denne her tidligere. I den nye studien fant de at denne modellen predikerte resultatene som ble observert bra. Vekttapet var noe høyere på lavfettdietten enn forventet, noe forfatterne mener skyldes væsketap.

In agreement with our model simulations, we found that only the reduced carbohydrate diet led to significant changes in metabolic fuel selection, with sustained reductions of carbohydrate oxidation and increased fat oxidation. Remarkably, fat oxidation on the reduced-fat diet remained unchanged and resulted in a greater rate of body fat loss compared to the reduced carbohydrate diet, despite being equivalent in calories.

På bakgrunn av den nye studien simulerte de også effekten av en 6 måneders diett med enten fett- eller karbohydratrestriksjon, og estimerte da at lavfettdietten ville gi et tre kilo større tap av kroppsfett dersom den ble fulgt til punkt og prikke og kaloriinntaket var det samme som på lavkarbodietten.

Forfatterne påpeker at dette eksperimentet ikke kan overføres stort til det virkelige liv, på grunn av den kunstige settingen. Lavfettdietten som ble brukt her er sannsynligvis vanskeligst å implementere. Med bare 8 prosent av energiinntaket fra fett – eller 17 gram, mindre enn to spiseeskjer olje – kan jeg på stående (sittende, for å være ærlig) fot ikke se for meg hvordan den kan være fullverdig på lang sikt.

Studien tyder på at forskjellen på hvor mye kroppsfett man mister av å redusere karbohydrat- vs. fettinntaket er underordnet betydningen av kalorirestriksjon. Men den sier ingenting om hva slags diett som er enklest å følge eller best å leve med, noe som trolig betyr mest når alt kommer til alt.

Oppdatering, 20.08.2015: I et innlegg på bloggen Weighty Matters, skriver Kevin Hall (førsteforfatter av denne studien) at de nylig har gjennomført en lignende studie av metabolske tilpasninger til en svært karbohydratfattig (ketogen) diett som varte i hele 2 x 4 uker! Se studieprotokollen her: Study of the Effect of a Very-Low-Carbohydrate Diet on Energy Expenditure. Formålet med studien var å: «determine 24hr energy expenditure, respiratory quotient, and sleeping energy expenditure following a 4-week eucaloric ketogenic diet as compared to 4 weeks of consuming an energy-balanced standard diet.» Det er bare å glede seg!

Reklame