Mathysteri og bråk om amerikanske kostråd: Ukens lesetips

Noen leseverdige saker om kosthold og ernæring fra den siste uken.

New York Times 22/09: Farlig å spise?

Å spise er ikke for pyser! Et gammelt ordtak lyder: «En mann uten mat har bare ett problem. En mann med mat har mange». Som jeg skrev for noen år siden, kan forskning for eksempel tyde på at alt vi spiser er potensielt kreftfremkallende.

181163_349583521787169_1353169235_nI New York Times motespalte (av alle steder) skriver Jim Windolf en tankevekkende kommentar om dilemmaet og frykten som oppstår når man leser om mat og ernæring. Rødt kjøtt kan gi kreft, sjømat kan inneholde for mye kvikksølv. Konvensjonell frukt og grønt har sprøytemidler, og økologiske er heller ikke sunnere. Alle skal dø. Alle spiser. Ergo er det dødelig å spise, eller?

Unable to avoid this tragic and absurd-seeming condition, we lash out against our fates by finding fresh reasons to make a villain out of the one thing that is doing its part to keep us alive: food.

British Medical Journal 24/09: Granskning av vitenskapsrapport bak nye amerikanske kostråd

I løpet av året vil helsedepartementet og landbruksdepartmentet DGAC reporti USA utgi nye, offisielle kostholdsråd – Dietary Guidelines for Americans (DGA). En ekspertkomité ga i februar ut sin vitenskapelige vurdering (Advisory Report). Denne rapporten er ikke kostholdsrådene, men en bakgrunnsrapport som skal informere helsemyndighetene som til slutt gir rådene.

British Medical Journal, BMJ, publiserte denne uken en artikkel av en journalist som har kritisk «gransket» rapporten fra den amerikanske ernæringskomiteen, og spesielt kapitlene om mettet fett og lavkarbodietter, og rådene om å spise mindre rødt kjøtt. Hun mener de har vært usystematiske og lettbente, og at komiteen har interessekonflikter gjennom arbeid med matindustrien.

Journalisten selv, Nina Teicholz, har nylig utgitt en bok som tar til orde for et kjøtt- og fettrikt Atkins-aktig kosthold. Teicholz skrev tidligere i år også en kritisk kronikk om den amerikanske kostrådsrapporten i New York Times. Noen har påpekt at hun er støttet av amerikansk kjøttindustri for å forsvare kjøtt.

Det er lov å være forutinntatt, men de som bestilte denne såkalte granskningen må ha skjønt på forhånd hvordan resultatet kom til å bli.

Flere kommentatorer var raskt ute med å påpeke faktafeil og feilslutninger i Teicholz’ artikkel, deriblant:

  1. The VergeMedical journal’s bogus investigation could derail better dietary guidelines
  2. The ConversationExpert is as expert does: in defence of US dietary guidelines
  3. Center for Science in the Public InterestBMJ Publishes Error-Laden Attack on Dietary Guidelines Report
  4. Dr. David KatzAn Open Letter to the BMJ Regarding US Dietary Guidance  (sitat: «This commentary is not authoritative. It is not a counterweight. It is, at best, a paperweight.»)

Ekspertkomiteen svarer selv for segBMJ.com. De tar ingen selvkritikk for Teicholz’ anklager:

In our opinion, Ms. Tiecholz’s article is woefully misleading and in many cases, factually incorrect. Its provenance is described as ‘commissioned’ and externally peer reviewed and fact checked. This statement is puzzling in its lack of detail and the validity of the statement on fact checking is doubtful.

Teicholz mener at ekspertkomiteen ikke har dokumentert hvordan de har gjennomgått forskningen på mettet fett, eller begrunnet inklusjon og eksklusjon av studier. Jeg er ikke ute etter å forsvare deres metodikk, men denne påstanden er ikke riktig. Detaljene om gjennomgangen av spørsmålet om mettet fett er oppgitt blant annet i dette vedlegget til rapporten: Appendix E-2.43.

De inkluderte systematiske kunnskapsoppsummeringer og metaanalyser som var publisert mellom 2009 og 2014, og la vekt på studier som ikke bare så på effekten av mettet fett i selv, men som også undersøkte hvilken effekt det hadde å bytte ut mettet fett med andre næringsstoffer. Studier som inkluderte syke ble ekskludert (for eksempel pasienter som hadde hatt hjerteinfarkt).

Alle studier ble kvalitetsvurdert ved hjelp av et etablert verktøy for vurdering av systematiske kunnskapsoppsummeringer, AMSTAR. Bare kunnskapsoppsummeringer som hadde en høy kvalitetsscore ble inkludert.

Teicholz hevder at komiteen i sin vurdering av mettet fett har ignorert den store studien Women’s Health Initiative (som ikke hadde fokus på mettet fett som intervensjon), som fant at kvinner som fikk råd om å spise mindre fett ikke fikk mindre hjertesykdom. Men denne studien er inkludert i en Cochrane-rapport av Hooper et al. (2012), som ble inkludert av ekspertkomiteen.

Hun stiller også spørsmål ved at eldre intervensjonsstudier, som Paul Lerens Oslo-studie og en studie fra finske mentalsykehus, ikke var inkludert. Disse er imidlertid med i rapportene av Hooper et al. (2012) og Mozaffarian et al. (2010), så det er feil å si at disse studiene var utelatt.

En metaanalyse som ifølge Teicholz ikke burde vært inkludert i komiteens vurdering er en fra 2014 av Farvid og medarbeidere, som jeg har kommentert her. Teicholz mener denne bare handlet om effekten av å spise mer flerumettet fett, ikke mindre mettet fett. Jeg antar at den ble inkludert fordi den også undersøke effekten av effekten av et høyere inntak av omega-6-fettsyren linolsyre på bekostning av enten mettet fett eller karbohydrater. Som sagt var komiteen mest interessert i studier hvor mettet fett ble sammenliknet med andre komponenter i kostholdet. Farvid og medarbeidere fant at en utbytting av 5 prosent av energiinntaket fra enten mettet fett eller karbohydrater med linolsyre var forbundet med 10-13 prosent lavere risiko for å dø av koronararteriesykdom.

Videre mener hun at komiteen har bagatellisert metaanalyser som ikke fant at mettet fett øker dødeligheten av hjerte- og karsykdom:

Three meta-analyses concluded that saturated fats did not increase cardiovascular mortality,14 15 16 but the committee downplays these findings.

Mitt inntrykk fra rapporten er ikke at disse har blitt tonet ned. Komiteen skriver at disse metaanalysene ikke beskriver hva man sammenlikner mettet fett med, men at de fleste studier i hovedsak sammenlikner inntak av mettet fett med inntak av karbohydrater. De mener derfor at disse resultatene antyder at det å erstatte mettet fett med uspesifiserte karbohydrater ikke er forbundet med risiko for hjerte- og karsykdom. Som i de nordiske ernæringsanbefalingene legger de altså mest vekt på at mettet fett bør erstattes med umettet fett: «Therefore, dietary advice should put the emphasis on optimizing types of dietary fat and not reducing total fat.»

Supermat som religion?

Tirsdag 22. september deltok jeg på et temamøte på Litteraturhuset i regi av Human-Etisk Forbund og Forskningsdagene, med temaet kostholdsideologier som moralsk premissleverandør. Har kostholdseksperter overtatt prestenes rolle i samfunnet, var et av spørsmålene. Jeg argumenterte for kostholdets betydning for folkehelsa, men også for at helse ikke er alt her i verden, og for at man kommer langt nok med en «agnostisk» tilnærming til mat.

Foto: Ida M. Moe
Foto: Ida M. Moe

Der hadde jeg gleden av å delta sammen med master i religionshistorie Pernille Nordby, som i 2014 leverte en masteroppgave om personer som har et nært sagt religiøst forhold til supermat. Pernille skrev også denne kronikken fra september 2014: Fra kirkebenken til kjøkkenbenken

For mange er supermatdietten en form for nyreligiøsitet. Den fyller et tomrom i livet og gir dem noe å tro på.

Advertisements

Honning – ikke sunnere enn vanlig sukker

I dag vet alle at mye sukker ikke er bra for helsa. Det skulle bare mangle ettersom helsemyndighetene har advart mot såkalt tilsatt sukker (eller «fritt sukker») i nesten 50 år – selv om noen fortsatt ser ut til å tro at dette har vært holdt hemmelig.

Fra tegneserieheftet Reisen til Helseland fra tidlig på 1950-tallet
Fra tegneserieheftet Reisen til Helseland, utgitt av Norsk Tannvern, utgitt til alle skolebarn f.o.m. tidlig på 1950-tallet.

Alternativer til vanlig, hvitt sukker finnes i massevis. Mange som er svært negative til sukker anbefaler gjerne honning i matoppskrifter, som om det er et bedre og mer naturlig alternativ. Fra min egen barndom husker jeg at mange hadde honning på brødskiva, mens hvitt sukker var fy og umoralsk. Men er honning egentlig sunnere?

Alle mono- og disakkarider som tilsettes mat og drikke av en matvareprodusent (eller en kokk), inklusive sukkeret som finnes naturlig i honning, sirup og fruktkonsentrater, er «tilsatt sukker».Honningreklame

Én spiseskje honning (ca. 30 gram) har ca. 95 kalorier og 24 gram sukkerarter (ca. 50/50 fritt glukose og fruktose), 0,1 gram protein og ubetydelige mengder mikronæringsstoffer, slik som under 2 mg kalsium og 16 mg kalium. En spiseskje hvitt sukker/farin har på sin side 60 kalorier og 15 gram sukkerarter (sakkarose, som består av 50/50 glukose og fruktose). I både honning og hvitt sukker kommer alle kaloriene fra sukkerarter. Sukkerartene er imidlertid litt utvannet i honningen.

Honning, hvitt sukker og maissirup

Men næringsinnholdet forteller jo ikke alt om hvor sunn en matvare er. Med «sunn» mener jeg for øvrig noe som er positivt for helsa ved et normalt og regelmessig inntak.

En ny studie som er rapportert i Journal of Nutrition viser imidlertid at de metabolske effektene av honning er så å si de samme som av samme mengde hvitt sukker eller maissirup (High-Fructose Corn Syrup, HFCS).

Forfatternes konklusjon:

Conclusions: Daily intake of 50 g carbohydrate from honey, sucrose, or HFCS55 for 14 d resulted in similar effects on measures of glycemia, lipid metabolism, and inflammation. All 3 increased TG concentrations in both GT and IGT individuals and elevated glycemic and inflammatory responses in the latter.

Ettersom disse har lik kjemisk sammensetning er det kanskje ikke uventet, men som også forfatterne av studien skriver har honning tradisjonelt vært ansett som sunnere, antioksidantrik, antiinflammatorisk m.m. Men effekten av honning har aldri tidligere vært testet direkte mot sukker og HFCS. Noen studier (f.eks. av Deibert m.fl., 2010 og Chlup m.fl., 2010) har vist at honning gir lavere blodsukkerstigning enn vanlig sukker, men disse har ikke sett på effekten over tid. Én 8-ukers studie av type 2-diabetikere viste at de som spiste honning fikk høyere langtidsblodsukker, men der ble ikke honning sammenliknet med andre kilder til sukker.

I den nye randomiserte, kontrollerte studien undersøkte de effekten på blodsukker, inflammasjonsmarkører, kolesterol og triglyserider i blodet og blodtrykk blant 55 personer med normal og nedsatt glukosetoleranse (nedsatt glukosetoleranse er en risikofaktor for diabetes type 2). Ingen av deltakerne hadde diabetes eller andre metabolske sykdommer.

Continue reading «Honning – ikke sunnere enn vanlig sukker»

Ernæringsforskningen mot 2020

Man kan si hva man vil om ernæringsforskningen, men at det ikke er mer å forske på – slik enkelte hevdet allerede for 100 år siden – er det bare å avfeie.

I fjor publiserte Journal of the American College of Nutrition en artikkel av en gruppe ernæringsforskere som gikk sammen om å utnevnte de heteste temaene innen ernæringsforskning frem mot 2020. Resultatet var:

Continue reading «Ernæringsforskningen mot 2020»