Ernæringsforskningen mot 2020

Man kan si hva man vil om ernæringsforskningen, men at det ikke er mer å forske på – slik enkelte hevdet allerede for 100 år siden – er det bare å avfeie.

I fjor publiserte Journal of the American College of Nutrition en artikkel av en gruppe ernæringsforskere som gikk sammen om å utnevnte de heteste temaene innen ernæringsforskning frem mot 2020. Resultatet var:

  1. Global matsikkerhet – hvordan skaffe nok mat og vann til de 8 milliarder menneskene som vil bo på jorda i 2020? Debattene om GMO i denne sammenheng vil fortsette.
  2. Mikrobiomet – forskerne predikerte at vi i 2020 vil ha forstå mer av hvordan kroppens mikrobiota påvirker utviklingen av flere sykdommer slik som fedme, kreft, mage-tarmsykdommer og kanskje til og med aldringsprosessen. Dette dreier seg ikke bare om bakterier i tarmen, men også i andre deler av kroppen. Samspillet mellom mat og mikrofloraen vil også studeres mer og mer.
  3. Genuttrykk (genekspresjon) – programmering av aktiviteten til genene gjennom ernæring vil også være et stort tema. Mer personlige kostholdsråd, basert på ens genetiske bakgrunn, vil bli mer vanlig, og noe som vil bety store muligheter for selgere av kosttilskudd.
  4. Energimetabolismen – i lys av økende fedme vil energibalanse fortsatt være et høyaktuelt tema i årene fremover. Forskerne mener at energibalanse «som et flerdimensjonalt system fremfor isolerte deler som jobber sammen» vil være blant de heteste temaene. Her trengs bedre metoder for å måle inntak av mat og energiforbruk.
  5. Kreft – ved hjelp av genom- og metabolomstudier vil en kunne finne nye biomarkører og gjøre mer kostnadseffektive intervensjonsstudier på kreft og ernæring. Forskning på naturbaserte medisiner i tillegg til kjemoterapi eller stråling vil også øke.
  6. Inflammasjon – ernæringsstrategier for å redusere inflammasjon. Kanskje man i 2020 for eksempel kan måle inflammasjonsstatus i munnen for å holde inflammasjonsstatusen i balanse?
  7. Aldring – vi lever lenger, men det viktigste er hvordan man kan øke antall friske leveår. Det må også forskes mer på fedme, metabolsk syndrom og funksjonsevne blant eldre.
  8. Bioteknologi – det vil være mulig å gi anbefalinger på mer individuelle nivåer enn i dag, og ny teknologi vil kunne gi umiddelbar feedback om helseeffekter av maten vi spiser.
  9. Opplysning – det er behov for nye metoder for kommunikasjon og formidling. En av de største utfordringene vil være at forbrukere blir overlesset av informasjon, spesielt informasjon av tvilsom kvalitet.
  10. Tverrfaglige samarbeid – translasjonsforskning vil bli mer vektlagt, noe som krever samarbeid på tvers av grunnforskning og klinisk forskning, epidemiologi, matvitenskap og så videre, samt mellom akademia, industri og myndigheter. Teamarbeid vil bli mer og mer verdsatt.

Konklusjon til panelet var at «Advances in nutrition research by 2020 will help people live healthier, longer,  and more productive lives.»

Viktigste oppdagelser om ernæring de siste 30 årene

Denne artikkelen minnet meg om en artikkel fra 2007 som handler om de viktigste ernæringsvitenskapelige oppdagelsene de siste 30 årene. Disse ble kåret til de 15 viktigste (direkte oversatt, med relevante linker):

  1. Folsyretilskudd forebygger fødselsskader
  2. Helseeffektene av trans-fettsyrer
  3. Ernæringens regulering av gentranskripsjon
  4. Måling av energiinntak – fra spørreskjemaer til dobbeltmerket vann
  5. Fettvevet som et endokrint organ
  6. LDL-reseptoren og dens sammenheng med kostholdet
  7. Fedme er en normal respons på et unormalt miljø
  8. Alkohol er en årsak til brystkreft
  9. Fedme er den nest mest unngåelige årsaken til kreft
  10. Plantesteroler/-stanoler og lipidmetabolismen
  11. Diabetes kan forebygges ved hjelp av kosthold og livsstil
  12. Interaksjon mellom karbohydrater/glykemisk belastning og insulinresistens
  13. Vitamin E reduserer ikke hjerte- og karsykdom
  14. Fiskeolje reduserer dødelighet blant hjertepasienter
  15. Flersystemsrollen til vitamin D

Dette var ingen objektiv kåring, men de ble stemt frem av deltakerne på symposiet, som stort sett var forskere og studenter innen ernæring, biomedisin og folkehelse.

Artikkelforfatterne tok også med noen viktige oppdagelser som ikke ble nominert:

  • Jod er nødvendig for normal utvikling av hjernen hos fosteret
  • Mørkegrønne bladgrønnsaker er en dårlig kilde til vitamin A
  • omega-3-fettsyrer forbedrer netthinnens utvikling hos for tidlig fødte
  • Ernæringsmessig progammering under fosterutviklingen kan påvirke risikoen for kronisk sykdom i voksen alder
  • Sink og antioksidanter utsetter makulær degenerering
  • Identifisering av gener for signal-, reseptor- og transportproteiner som regulerer jernabsorpsjon- og metabolisme
  • Ved konstant kroppsvekt senker fettfattige/karbohydratrike dietter HDL-kolesterolet og øker triglyserider
  • Alkohol kan redusere risiko for hjertesykdom
  • Komplikasjonene ved fedme skyldes i hovedsak abdominal fedme
  • Kalium- og kaliumrike matvarer senker blodtrykket
  • Cafestol i kokekaffe øker kolesterolet i blodet og risikoen for hjertesykdom (her var norske forskere sentrale!)
  • Den molekylær basis for menneskets luktesans

Utfordringer for ernæringsvitenskapen

På symposiet ble også 14 viktige vitenskapelige utfordringer – altså viktige uavklarte spørsmål – for de neste 30 årene nominert. Å kontrollere fedme og insulinresistens ble utnevnt til den største utfordringen:

  1. Å kontrollere fedme og insulinresistens ved hjelp av fysisk aktivitet og kosthold
  2. Kan kostholdet utsette kognitiv svikt?
  3. Gjenopprette balansen mellom privat og offentlig kontroll over ernæringsforskningen
  4. Reduksjonistisk vs. kostholdsmønster-tilnærming
  5. Implementering av kosthold i klinisk praksis
  6. Hvordan kan vi bevise at livsstilsintervensjoner virker?
  7. Kosthold og lavgradig, systemisk inflammasjon
  8. Fra genetikk til epigenetikk
  9. Evidensbaserte, segmenterte kostholdsråd
  10. Hvordan måle energibalanse blant frittlevende mennesker?
  11. Bruk av plantesubstanser for å forebygge sykdom
  12. Betydningen av alfa-linolensyre for koronar hjertesykdom
  13. Reduksjon av salt i maten
  14. B-vitaminer, homocystein og hjerte- og karsykdom

Artikkelforfatterne bemerkt også at spørsmål om hvorvidt en økning i HDL-kolesterolnivåene virkelig reduserer risiko for hjertesykdom, om kosthold og kreft, og om personlig tilpassede dietter var noen av utfordringene for fremtiden.

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s