Olivenolje, rødgjæret ris og statistikk: Ukens lesetips

Her er noen leseverdige saker om kosthold og ernæring fra de siste ukene. 

1) Journal of Nutrition, 01/08/2015: Virgin- og vanlig olivenolje har ulik effekt på LDL-partikler

Det ble stor interesse på Twitter (sett med min målestokk) da jeg delte denne nye studien fra Journal of Nutrition: Olive Oil Polyphenols Decrease LDL Concentrations and LDL Atherogenicity in Men in a Randomized Controlled Trial.  Studien så på effekten av polyfenoler i olivenolje mht. konsentrasjonen av LDL-partikler i blodet og hvor aterogene (aterosklerosefremmende) LDL-partiklene var blant 25 friske menn fra Tyskland, Finland og Spania.

Deltakerne fikk de tre første ukene spise enten virgin olivenolje med høyt innhold av polyfenoler (366 mg/kilo) eller en raffinert olivenolje med lite polyfenoler (2,7 mg/kilo), oljene var ellers identiske. Deretter gikk de i to uker uten olivenolje, oliven eller andre antioksidantrike matvarer, før de tok en ny tre-ukers periode med virgin eller raffinert olivenolje. Olivenoljen skulle erstatte annet fett.

LDL-kolesterolverdiene (som i utgangspunktet var normale) ble ikke påvirket forskjellig av de to oljene, men antallet LDL-partikler i blodet ble redusert med den polyfenolrike olivenoljen (-11,9 %), men økte med den raffinerte (+4,7 %).

OljerDette er et interessant funn: som jeg har vært inne på tidligere ser det ut til at antall LDL-partikler er mer informativt når det gjelder å forutsi risiko for hjerte- og karsykdom enn bare LDL-kolesterolet (fordi LDL-kolesterolnivåene har en tendens til å bli underestimert). Den polyfenolrike olivenoljen reduserte også nivåene av små, tette LDL-partikler, som er mer aterogene. Ifølge forfatterne av studien viste denne noen av de mest betydelige reduksjonene i antall LDL-partikler som noen gang har vært rapportert hos mennesker.

Begge olivenoljene hemmet oksidasjon av LDL-partikler (oksidasjon av LDL er en kritisk del av ateroskleroseprosessen).

2) LHL, 20/08/2015: Rødgjæret ris mot høyt kolesterol?

Rød ris forbudt – fordi det virker! skrev VG for noen år siden om rødgjæret ris, som har hatt omsetningsforbud i Norge i 2007. Jeg skrev for noen uker siden en artikkel på LHL.no om rødgjæret ris, som enkelte ønsker som et «naturlig» alternativ til statiner mot høyt kolesterol. Er det like effektivt, og er det tryggere enn statiner?

3) New Scientist 07/09/2015: 32 000 år gammel havregrøt?

Nei da, i motsetning til hva New Scientists overskrift antyder, er det ikke bevist at jegere og sankere spiste havregrøt i steinalderen. Men italienske forskere skriver i Proceedings of the National Academy of Sciences at de har funnet tegn på bearbeiding av havre til mel, og trolig varmebehandling, lenge før jordbruket ble oppfunnet.

4) Tidsskrift for Den norske legeforening, 08/09/2015: Om kausalitet og p-verdier

Tidsskrift for Den norske legeforening hadde en artikkelserie om statistikk i siste nummer. Av disse vil jeg særlig anbefale Stensrud og Aalens Hva kan vi si om kausalitet?hvor de blant annet skriver om det såkalte «fedmeparadokset» (at fedme øker risikoen for kroniske sykdommer, men syke personer med fedme har lavere dødelighet) – som kanskje egentlig ikke er et paradoks, men et resultat av fenomenet «collider stratification bias» (finnes det et norsk ord for det?). En person uten fedme som har fått f.eks. hjerteinfarkt, kan ha fått det som en følge av en mer dødelig risikofaktor, men det betyr ikke at fedme er beskyttende.

Les også statistiker Are Hugo Pripps Hvorfor p-verdien er signifikant. P-verdier blir ofte misforstått, og det er viktig å vite hva p-verdien ikke er. Pripp nevner typiske misforståelser, som at

  • P-verdien er sannsynligheten for at nullhypotesen er sann

  • Et ikke-signifikant resultat, der vi ikke forkaster nullhypotesen, er et bevis for at nullhypotesen er sann

  • Ikke-signifikante resultater er tegn på en mislykket studie

5) The Guardian, 09/09/2015: Advarsel om salt på restaurantmenyer i New York

New York City har enstemmig vedtatt å innføre obligatorisk «advarsel» (i form av et saltbøsse-symbol) på menyer av restaurantmat med mer enn 2,3 g natrium (ca. 6 g salt) per porsjon.

Det er det sikkert behov for, ettersom et restaurantmåltid i USA fort kan gi mer enn dobbelt så mye salt som anbefalt. (Er det bedre i Norge, tro?)

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s