Kostholdseksperter, kostholdsråd og kosttilskudd: Ukens lesetips

Etter snart en uke i Berlin på den europeiske ernæringskonferansen FENS ligger jeg litt på etterskudd med nyheter, men her er noen leseverdige saker fra de siste to ukene:

1) Norsk Tidsskrift for Ernæring: «Ta faget tilbake!»

Thomas Olsen og Vegard Lysne, begge doktorgradsstipendiater i ernæring ved hhv. UiO og UiB, har en kronikk i siste nummer av Norsk Tidsskrift for Ernæring om ernæring og meninger:

Diskusjoner omkring ernæringsfaget preges i økende grad av innblanding av ufaglært meningsytring, og evnen til å skille de faglige verdifulle utsagnene fra de mange verdiløse meningene blir stadig viktigere for å kunne treffe gode og sunne valg. Kan du tenke deg et annet fagfelt hvor så mange føler seg like kompetent som de gjør når det kommer til ernæring?

De argumenterer for at fagfolk ikke bare bør, men til og med har en plikt til å delta i debatter og «ta faget tilbake» fra alle pseudo-ekspertene.

(PS: I samme utgave av Tidsskriftet er jeg medforfatter av én kronikk om mettet fett og én om salt!)   

2) FoodCulture 13/10/2015: Behov for flere kvalifiserte ernæringseksperter i mediene

Det etterlyses en mer variert bruk av ernæringseksperter i danske medier, skriver FoodCulture.dk: «Det er altid de samme eksperter, der udtaler sig om ernæring og sundhed i pressen.» Selv når de forholder seg til personer med solid bakgrunn kan det gi et skjevt bilde.

De referer til ernæringsfysiolog Mette Bore, som i likhet med Thomas Olsen og Vegard Lysne appellerer til fagfolk om å være proaktive overfor media og slå tilbake mot vrangforestillinger. Ofte blir meningene til «genuine» eksperter satt opp mot meningene til hobby-eksperter.

Quacks

3) Klassekampen/Hugs And Science 17/10/2015: Niels Chr. Geelmuyden, en ekspert å lytte til?

Apropos pseudo-eksperter – Marit M. Simonsen skrev et supert innlegg i Klassekampen, gjengitt på hennes blogg, om forfatter Niels Christian Geelmuyden som gjør karriere som ekspert «i skrekk og gru». Hun problematiserer måten han får spalteplass på, og forklarer at selv om han har lest mye, gjør ikke det ham til ekspert.

4) Tidsskrift for Den norske legeforening: Reaksjoner på Berit Nordstrans påstander

Apropos pseudo-eksperter II – Et nytt portrettintervju av lege og kostholdsbokforfatter Berit Nordstrand i Tidsskrift for Den norske legeforening har vekket tildels kraftige reaksjoner, spesielt i ernæringsmiljøet. Mens noen synes det er flott at hun står på for å få folk til å spise sunnere er andre frustrert over metoden og retorikken. Selv var jeg misfornøyd med hennes karakteristikk av offentlige ernæringsutdannelser og at hun ser ut til å se på «ernæringsterapeuter» som mer kopetente:

De har lite kunnskap utover det rent ernæringsmessige og snakker veldig konkret om selve næringen, men forståelig nok ikke om biologi og medisin. Det er synd at deres utdanning har så lite søkelys på evolusjon, og jeg mener det bør endres mer i tråd med hva dagens ernæringsterapeuter lærer.

Siden det «bare» er et portrettintervju – som ikke trenger å være så kritisk – har jeg ikke tenkt å komme med noe tilsvar. Foreløpig har imidlertid Daniel Bieniek (masterstudent i samfunnsernæring) og Pernille Nylehn (lege) skrevet gode og saklige kommentarer som viser at Nordstrands påstander er en blanding av godt og vondt.

5) David Katz 11/10/2015: Hvor radikale er de foreslåtte nye amerikanske kostrådene?

Dr. David Katz kommenterer furoren rundt de nye amerikanske kostrådene som skal utgis av landbruksdepartementet og helsedepartementet i desember. Vitenskapskomiteen som har laget utkastet som kom tidligere år konkluderte ikke med noe radikalt, som at f.eks. sukkerspinn hadde mange helsefordeler, men debatten gir inntrykk av det. Anbefalingene er tvert imot det motsatte av radikalt, mener Katz. Hvorfor er det da så mye bråk?

The usual reasons: pecuniary self-interest, and the subordination of epidemiology to ideology. Ulterior motives, legerdemain, and great, steaming mounds of BS.  Business, and politics, as usual.

6) New York Times/New England Journal of Medicine 14/10/2015: Over 20 000 akuttmottakelser knyttet til kosttilskudd

En undersøkelse i New England Journal of Medicine, utført av amerikanske helsemyndigheter, estimerer at 23 000 besøk på amerikanske akuttmottak hvert år kan tilskrives bruk av kosttilskudd. Dette er basert på hendelser registrert ved 63 sykehus over en tiårsperiode. Mer enn en fjerdedel av tilfellene var blant unge mellom 20-34 år, og involverte ofte slankemidler eller stimulerende urtemidler. Av disse var hjertebank og brystsmerter vanlige symptomer. Omtrent 10 prosent av hendelsene førte til innleggelser.

Her i Norge ble det nylig holdt demonstrasjon mot at en ny endring av forskrift om tilvirkning og import av legemidler medfører at det ikke lenger er lov for privatpersoner å kjøpe kosttilskudd og urtemidler over nettet. Jeg skal ikke gå inn på alle argumentene mot dette, men én påstand er at «ingen har blitt syke av kosttilskudd». Denne studien illustrerer at det skjer, så det er kanskje en grunn til ikke å ønske fri flyt av slike produkter?

23 000 tilfeller høres kanskje ikke mye ut når en tenker på hvor mange som bruker kosttilskudd, men registrerte besøk på legevakten viser ikke hele bildet. Noen påpeker at langt flere får bivirkninger av legemidler, men det er ikke et argument for å bruke kosttilskudd. Det er ikke noe krav om å merke kosttilskudd med mulige bivirkninger, og heller ikke at produktene må være dokumentert trygge før de slippes på markedet.

7) New England Journal of Medicine, 15/10/2015: D-vitamin- og kalsiumtilskudd mot kolorektalkreft?

Det har vært forhåpninger om at D-vitamin motvirker utvikling av kreft i tykk- og endetarm, på bakgrunn av dyrestudier og observasjonsstudier. En metaanalyse fra 2011 foreslo at hver 10 nmol/l økning i D-vitaminnivået i blodet kunne redusere risikoen med 6 %. Tidligere intervensjonsstudier har ikke vist noen gunstig effekt, men disse har vært kortvarige, hatt få deltakere og brukt relativt små doser vitamin D.

En ny studie testet effekten av tilskudd av D-vitamin, kalsium eller begge deler hos over 2000 personer som hadde eller som tidligere hadde hatt adenomer (godartede svulster eller polypper som kan være forstadier til kreft) i tykk- og endetarmen. Deltakerne tok daglig 1000 IU vitamin D3,  1200 mg kalsium, begge deler eller placebo i 3-5 år.

Ingen av intervensjonene reduserte forekomsten av adenomer sammenliknet med placebo. Det var heller ingen sammenheng mellom D-vitamin- og kalsiumstatus før studien og risikoen for høygradige adenomer. De som fikk D-vitamintilskudd fikk en økning i blodnivåene med i gjennomsnitt 7,8 ng/ml (tilsvarer ca. 19,5 nmol/l), noe en kunne forvente å redusere risikoen for tykk- og endetarmskreft med 8 prosent. Kanskje virker D-vitamin og kalsiumtilskudd allikevel beskyttende, men ved senere stadier av kreftutviklingen. Uansett kan den kreftforebyggende sammenhengen som har blitt vist tidligere ha vært overdrevet, skriver studieforfatterne.

 

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

1 thought on “Kostholdseksperter, kostholdsråd og kosttilskudd: Ukens lesetips”

  1. «23 000 tilfeller høres kanskje ikke mye ut når en tenker på hvor mange som bruker kosttilskudd, men registrerte besøk på legevakten viser ikke hele bildet.»

    Det er ikke mye nei, og dette dreier seg om folk som tar seg til legevakten, bare 10 % av disse førte til innleggelse (2300) og ingen dødsfall? Og dette av 130 millioner besøkende på legevakten.

    I tillegg er det her snakk om blant annet koffein- og slankepiller, som jo ikke er kosttilskudd.

    «A dietary supplement is intended to provide nutrients that may otherwise not be consumed in sufficient quantities.» Wikipedia

    Og så er det også snakk om legevakt-besøk grunnet at folk har satt pillene i halsen. Det er en grunn for å anbefale kosttilskudd i flytende form, men det er ikke et argument mot kosttilskudd. Da må man advare mot all slags fast føde.

    «Jeg skal ikke gå inn på alle argumentene mot dette, men én påstand er at «ingen har blitt syke av kosttilskudd». Denne studien illustrerer at det skjer, så det er kanskje en grunn til ikke å ønske fri flyt av slike produkter?»

    Først av alt må du ta i betraktning punktene over. Så må du sammenligne hvor farlig det er i forhold til annet, for å leve er i seg selv farlig til en viss grad. I 2010 var for eksempel 430 000 besøk forårsaket av uhell på badet, spesielt å gå inn og ut av dusjen/badekaret. 14 % (60 000) av badeuhellene skjedde sittende/stående på dass.

    Det er altså 3X farligere å gå på dass enn å ta koffein- og slankepiller, urter og kosttilskudd (her snakker vi epler og pærer).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s