Et variert kosthold er ikke alltid det sunneste

«Spis variert», «Spis litt av alt» eller «Alt med måte» er veletablerte kostholdsråd og leveregler som uttrykkes av både myndigheter og matindustri. Jeg lever selv etter prinsippet «litt av alt fremfor alt eller ingenting», og nyter det meste i små eller moderate mengder.

Men forstår alle hva «variasjon» og «balanse» egentlig handler om? Blir folk sunnere av å spise variert? En ny studie i PLoS One viser at det ikke er så enkelt. Blant ca. 5000 amerikanere var større variasjon i kostholdet faktisk knyttet til et mindre sunt kosthold. «Variasjon» er med andre ord ikke alltid synonymt med sunnhet.

Julia Child

I studien Multi-Ethnic Study of Atherosclerosis (MESA) svarte menn og kvinner med ulike etniske bakgrunner på et matvarespørreskjema som kartla deres typiske kosthold over det siste året. På bakgrunn av dette ble tre ulike aspekter ved «variasjon» i kostholdet estimert:

  1. Antall matvarer som ble spist per uke, fra 0 til 120
  2. Jevn fordeling av matvarer (proporsjonen av en matvare av det totale kaloriinntaket og av det totale antall matvarer; for eksempel om man spiser 20 eller 40 matvarer innenfor et x antall kalorier), fra 0 til 1.
  3. Ulikhet mellom matvarer (matvarer med forskjellige egenskaper for helsa; dvs. om man spiser mange ulike matvarer med like egenskaper eller mange ulike matvarer med ulike egenskaper), fra 0 til 1.

Deltakerne spiste i gjennomsnitt 32 matvarer per uke (det varierte fra 3-89) og skåret 0,91 på jevnhet og 0,71 for ulikhet. Antall matvarer korrelerte med jevnhet, mens høyere ulikhet korrelerte med mindre antall matvarer og mindre jevnhet.

Mer variert, ikke det samme som høy kvalitet

I tillegg til variasjon ble kvaliteten i kostholdet vurdert, dvs. samsvaret med offisielle kostholdsråd (i henhold til for eksempel Alternativ Healthy Eating Index). Høyere kvalitet i kostholdet korrelerte bare svakt med antall matvarer og jevnhet, ettersom de som spiste et større antall eller mer jevnt spiste mer av både sunne og usunne matvarer:

This suggests that greater diversity, as measured by either count or evenness, leads to increased intakes of both healthier and unhealthy foods. Thus, potential benefits of increased intakes of fruits and vegetables may be outweighed by unfavorable effects of trans-fat, sodium, starch and refined carbohydrates, resulting in no overall benefit to metabolic health.

tumblr_lftkdgQaHK1qzugy1o1_500

Mer ulikhet i kostholdet var på sin side forbundet med lavere kvalitet i kostholdet. De som hadde mer ulikhet i kostholdet spiste nemlig mindre av sunne matvarer, som frukt, grønnsaker, fullkorn og nøtter, og mer av usunne komponenter, som brus, transfett og desserter.

Variasjon forebygget ikke type 2-diabetes eller økt livvidde

Videre undersøkte de sammenhengen mellom variasjon i kostholdet og endringer i livvidde og risiko for type 2-diabetes de neste fem årene. Høyere grad av ulikhet var knyttet til økt livvidde. De svarte amerikanerne som spiste mest ulikt økte livvidden fem ganger så mye som de som spiste minst ulikt.

Det var derimot ingen sammenheng mellom antall matvarer eller jevn fordeling av matvarer og endring i livvidde. Endring i livvidde var heller ikke knyttet til et høyere antall frukt og grønnsaker.

Ingen av de tre målene på variasjon var forbundet med risiko for type 2-diabetes. Det var heller ikke slik at de som spiste mer variert av bare sunne matvarer fikk mindre livvidde eller lavere risiko for type 2-diabetes.

Mer variasjon i seg selv var altså ikke direkte fordelaktig for den helserelaterte sammensetningen av kostholdet.

Inkonsekvent forskning

Noen tidligere studier fra andre land har også funnet en sammenheng mellom høy variasjon i kostholdet og fedme eller et høyere inntak av usunn mat.

Men det har også vært gjort motstridende funn. I andre nye studier fra USA var høyere variasjon forbundet med mindre fedme og metabolsk syndrom, men da variasjon i konteksten av et sunt kosthold.
Flere tidligere studier har kun sett på «variasjon» definert som antall matvarer, som er et grovt mål på variasjon. En britisk studie fant f.eks. at et høyere antall ulike frukt og grønnsaker i kostholdet var forbundet med 39 prosent lavere risiko for type 2-diabetes etter 11 år.
En eldre studie undersøkte variasjon ut ifra antall daglige matvaregrupper som ble spist daglig (meieriprodukter, animalsk og vegetabilsk protein, kornvarer (unntatt kaker, pai, kjeks og bakst), frukt og grønnsaker), med en score fra 0 til 5. Mer variasjon var forbundet med lavere BMI hos kvinner. Risikoen for å dø i løpet av de neste 14 årene var også knyttet til variasjon; jo færre matvaregrupper man spiste, jo høyere dødelighet. Dødeligheten var 40-50 % høyere blant de med bare 0-2 poeng sammenliknet med de med 5 poeng, justert for alder, utdanning, rase, røykevaner og fiberinntak. Én mulig forklaring er at nesten alle som spiste fra bare to eller færre matvaregrupper ikke spiste frukt, grønnsaker eller meieriprodukter.
Forfatterne bak denne nye studien mener imidlertid at den har en styrke ved at de undersøkte variasjon på flere måter. Den har også svakheter, spesielt at kostholdet ble målt ved hjelp av et spørreskjema som kanskje ikke var egnet til å fange opp variasjon i kostholdet. Allikevel mener de det er grunn til å tvile på at det å spise «alt i moderasjon» automatisk gir et sunnere kosthold, og at kvaliteten på kostholdet er viktigst.

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s