For to uker siden ble den årlige rapporten Utviklingen i norsk kosthold lagt frem av Helsedirektoratet. Rapporten bruker blant annet matforsyningsstatistikk fra NILF (nå NIBIO), Statistisk Sentralbyrås forbruksundersøkelser (sist utført i 2012) og MMIs «Norske spisefakta»-undersøkelse for å si noe om status i befolkningens kosthold.
Bildet endrer seg ikke mye fra år til år, men det er alltid interessant å se på trendkurvene. Den gledelige økningen i frukt- og grønnsaksforbruket fortsatte i 2014 (hhv. 1 og 6 % økning fra 2013), og andelen som sier at de spiser grønnsaker sjeldent har falt mye sammenliknet med for 10 år siden.
Kjøttforbruket øker også stadig (men gikk ned 2 prosent fra 2013).
Merk at disse figurene viser forbruk på engrosnivå, og er ikke et presist mål på det som blir spist. Det er med andre ord utviklingen som er verdt å merke seg, ikke de absolutte mengdene.
Det har blitt noe mindre tilsatt sukker i kostholdet de siste årene, men salget av sjokolade og godteri har ikke gått samme vei. Nedgangen kommer altså som et resultat av mindre brusdrikking.
Som om de ikke var høye nok, inkluderer omsetningstallene for sjokolade og sukkervarer ikke grensehandel.
Kostholdstrender på godt og vondt
Noen av trendene går altså i riktig retning, andre ikke. En studie publisert i The Lancet Global Health tidligere i år viste at kostholdet i de fleste land har blitt litt bedre siden 1990, men samtidig har det også blitt mer usunt.
«Consumption of healthy items improved, while consumption of unhealthy items worsened across the world«, skriver Imamura og medarbeidere i sammendraget. Det økte forbruket av sunne matvarer har med andre ord ikke klart å ta igjen forbruket av de usunne.
I studien ble kostholdskvaliteten til 187 nasjoner, vurdert ut ifra inntaket av 17 matvarer eller næringsstoffer som har en sammenheng med kroniske livsstilsrelaterte sykdommer. Over 300 kostholdsundersøkelser og 142 undersøkelser av natrium i urin (et mål på saltinntak) ble brukt som kilder, noe som til sammen representerte nesten 90 % av verdens voksne befolkning i 21 ulike regioner.
Et kostholdsmønster som ble definert som sunt besto av matvarer som anbefales i offisielle kostholdsråd: mye frukt, grønnsaker, bønner og belgvekster, nøtter og frø, fullkorn, melk, flerumettede fettsyrer, fisk, omega-3 fra planter (dvs. alfa-linolensyre) og kostfiber, og et lavt inntak av sju «usunne» matvarer: rødt og bearbeidet kjøtt, sukkerholdig drikke, mettet fett, transfett, kolesterol og natrium (salt).
Gjennomsnittsinntaket av disse matvarene varierte mye mellom de ulike land. Inntaket av fullkorn var f.eks. i gjennomsnitt 13 ganger høyere i landene med høyest inntak enn de med lavest inntak, mens inntak av bønner og belgvekster varierte fra så lite som 0,1 gram til 472 gram per dag.
Middels høyt kostholdskvalitet
På en skala fra 0 (mest usunt) til 100 (sunnest) scoret det «globale kostholdsmønsteret» 44 poeng basert på de sunne komponentene, 52 poeng basert på de usunne og 52 poeng basert på alle komponentene, som vist i figuren under.
Kostholdskvaliteten lå i 2010 altså generelt omtrent midt på treet, slik som i Norge og resten av Norden. Interessant nok var det lite sammenheng mellom et høyt inntak av sunne matvarer og og et lavt inntak av usunne. De fattigste landene hadde generelt høyest kostholdskvalitet (justert for kaloriinntak) pga. et lavt inntak av usunne matvarer.
Lysere utsikter?
Men sammenliknet med 1990 går ting i riktig retning! Riktignok i beskjeden grad, men kartet under viser at Norge og mange rike nasjoner scorer ganske høyt når det gjelder positive endringer i kostholdet. Vi har blitt flinkere til å spise mindre av de usunne komponentene, men for hele verden sett over ett er det motsatt.
Men til tross for forbedringen er det fortsatt for mye av det usunne i kostholdet, slik figuren over viser. Forfatterne sier det tydelig:
… despite the improvements in dietary patterns in these high-income nations, our findings show that they are still among the worst in the world, especially for consumption of unhealthy foods
En svakhet med studien er at de nyeste dataene er fem år gamle. Nordmenn lå langt under anbefalt frukt- og grønnsaksinntak i 2010, men som nevnt over har det økt. Samtidig var inntaket av bearbeidet kjøtt og mettet fett høyere enn anbefalt allerede i 2010, og inntaket av dette har også økt.
Primærforebygging nytter
Studien til Imamura og medarbeidere hadde ikke til hensikt å undersøke helseeffektene av kostholdet i de ulike befolkningene, men det er åpenbart at den generelle helsetilstanden har blitt bedre i de landene som forbedret kostholdet siden 1990. Som jeg har nevnt tidligere kan omtrent halvparten, eller mer, av reduksjonen i for tidlig død og dødeligheten av hjerte- og karsykdom de siste tiårene i en rekke land tilskrives bedre livsstil og primærforebygging av risikofaktorer.
Helt ferske data fra Tromsø-studien viser at antall nye hjerteinfarkt falt med ca. 50 prosent mellom 1994 og 2010. Risikofaktorer som er knyttet til livsstil (først og fremst kolesterol, røyking, blodtrykk, puls og fysisk aktivitet) kunne forklare 66 prosent av denne nedgangen.
Sunnere kosthold, bedre folkehelse?
Hva hadde skjedd dersom befolkningens kosthold ble enda mer forbedret? En gruppe Harvard-forskere har i en ny artikkel i Health Affairs analysert utviklingen i det amerikanske kostholdet til og med 2012, og estimert effekten på sykelighet og død av kroniske sykdommer i befolkningen.
De vurderte kostholdet til et representativt utvalg av den amerikanske befolkningen som deltok i gjentatte kostholds- og helseundersøkelser mellom 1999 og 2012.
Kostholdet ble klassifisert i henhold til en kostholdsindeks (Alternate Healthy Eating Index), som i stor grad reflekterer våre offisielle kostråd. Indeksen består av 11 komponenter med en totalscore fra 0 til 110. Et høyere inntak av frukt (ikke juice), grønnsaker, fullkorn, nøtter og belgvekster, omega-3-fettsyrer og flerumettet fett, samt et moderat alkoholinntak, gir flere poeng, mens et høyere inntak av transfett, sukkerholdig drikke og juice, rødt og bearbeidet kjøtt og natrium samt et høyt alkoholinntak gir færre poeng.
De som scorer høyest på denne «Healthy Eating»-indeksen har for øvrig omtrent 22 prosent lavere risiko for dødelighet, hjerte- og karsykdom, kreft og diabetes sammenliknet med de som score lavest, ifølge en ny metaanalyse.
Bedre kosthold kan ha forebygget 1 million dødsfall
I likhet med Imamura et al. fant de at kostholdet i deres utvalg forbedret seg i løpet av perioden; i gjennomsnitt fra 39,9 til 48,2 poeng – bedre, men fortsatt langt fra optimalt. Kostholdsendringene alene kunne ifølge forfatterne forklare 328 000 færre dødsfall i 2011-12 enn i 1999-2000. Totalt 1 million færre for tidlige dødsfall mellom 1999 og 2012 kunne tilskrives denne beskjedne forbedringen i kostholdet.
Kostholdet kunne også forklare 8,6 prosent færre tilfeller av hjerte- og karsykdom, 1,3 prosent færre tilfeller av kreft og 12,6 prosent færre tilfeller av type 2-diabetes i 2011-12.
Forbedringene i kostholdet var i hovedsak drevet av en reduksjon i transfett, trolig på grunn av flere sterke politiske grep som nesten har eliminert transfett fra matforsyningen. Mindre sukkerholdig brus/fruktjuice og mer flerumettet fett i kostholdet bidro også. Størst forbedring var det, ikke overraskende, hos de med høy utdanning og normal vekt.
Sammenhengene mellom hver enkelt kostholdsfaktor og risiko for kroniske sykdommer og død var basert på estimater fra de store Nurses’ Health og Health Professionals-studiene.
Et samfunnsansvar
Disse undersøkelsene viser at det er et stort forbedringspotensiale i kostholdsmønstere over hele verden. En sunn livsstil og riktig kosthold lønner seg, og som forfatterne av sistnevnte studie konkluderer med er dette noe samfunnet må legge til rette for:
«Therefore, collective actions aimed at creating an environment that fosters and supports individuals’ healthful choices should be among the top priorities of policy makers».
Sunn Skepsis 