Søtstoffer, appetitt og vekt: omfattende kunnskapsoppsummering

Etter en måned med julekaker og julemarsipan er det mange som har et mål om å spise mindre sukker i det nye året. Nesten 80 prosent av befolkningen sier faktisk at de ønsker å spise lite sukker, ifølge MMI. Men hva man bør spise i stedet er det lett å bli rådvill om, med mange påstander både for og imot bruk av kunstige, kalorifrie søtningsstoffer.

Se også:

Et motargument mot kunstige søtstoffer er at de stimulerer appetitten mer enn sukker, og at de derfor paradoksalt nok kan bidra til vektøkning. Siden disse er kunstige, kanskje de «lurer» kroppen til å spise mer? Eller kanskje den intense søtsmaken gjør maten mer appetittvekkende?

En ny, stor kunnskapsoppsummering av forskning på søtstoffer og matinntak eller kroppsvekt hos både mennesker og dyr ble publisert i International Journal of Obesity i november. Forfatternes konklusjon er at søtstoffer i stedet for sukker ser ut til å redusere energiinntak og vekt hos barn og voksne.

«Søtstoffer» («low-energy sweeteners») var her definert som ingredienser som gir søtsmak uten betydelig energi (f.eks. sakkarin, sukralose, aspartam, stevia), men ikke sukkeralkoholer (unntatt erythritol). De sammenliknet ikke enkelte søtstoffer med hverandre. 90 dyrestudier og 80 humanstudier (både observasjonsstudier og kontrollerte studier) ble inkludert i den endelige rapporten.

Reduserer energiinntaket

Spiser man mer etter inntak av kunstige søtstoffer sammenliknet med sukker, slik mange hevder? Et 50-talls korttidsstudier har undersøkt nettopp dette ved å gi deltakere kunstige søtstoffer – som regel i drikke – etterfulgt at et testmåltid hvor deltakerne selv velger hvor mye de vil spise.

Disse studiene viser at det samlede energiinntaket fra kunstige søtstoffer + testmåltidet er lavere enn når man spiser/drikker sukker før testmåltidet.  Dersom produkter med søtstoffer sammenliknes med usøtede produkter, vann eller ingenting er det imidlertid ingen forskjell.

Kunstige søtstoffer bidrar med andre ord klart til et lavere energiinntak sammenliknet med sukker på kort sikt. I disse studiene var ikke deltakerne klar over at de fikk søtstoffer, slik at de ikke var tilbøyelige til å «overkompensere» ved å spise ekstra mye til neste måltid. Søtsmaken i seg selv stimulerte heller ikke til større inntak. Dette stemmer overens med studier jeg har referert til tidligere.

Bidrar til vekttap

I samsvar med disse korttidsstudiene viser langtidsstudier, som varer i alt fra 10 dager til over ett år, at personer som får råd om å bruke produkter med kunstige søtstoffer konsekvent spiser mindre energi totalt.

I 12 intervensjonsstudier av utbytting av sukker med kunstige søtstoffer, gikk de som brukte kunstige søtstoffer mindre opp i vekt eller mer ned i vekt. Tre studier tyder faktisk også på at kunstig søtet drikke ga et større vekttap enn vann. Forskjellen var ikke statistisk signifikant i alle studiene, men alle peker i samme retning. Studien som varte lengst (40 måneder) fant størst effekt på vekta.

Figuren under viser metaanalysen av studier som har undersøkt effekt på kroppsvekt av lengre tids inntak av kunstige søtstoffer sammenliknet med sukker eller vann.

Miller og Perez fant tilsvarende i sin metaanalyse fra 2014 av 15 randomiserte kontrollerte studier: Intervensjoner med søtstoffer/lettbrus reduserer BMI, vekt, fettmasse og livvidde.

De eksperimentelle studiene støtter med andre ord ikke i det hele tatt påstander om at «lettbrus gjør deg feit», «kunstige søtstoffer lurer deg til å spise mye» og lignende. Kanskje søtsmaken fra kunstige søtstoffer snarere tilfredsstiller lysten på mat/søtsaker fremfor å stimulere appetitten?

Er dette årsaken til fedmeepidemien? Reklame for Fun Light på 1990-tallet. Foto: Øyvind Larsen
Er dette årsaken til fedmeepidemien? Reklame for Fun Light på 1990-tallet. Foto: Øyvind Larsen

Store observasjonsstudier – som i mindre grad enn intervensjonsstudier kan bevise årsakssammenhenger – med minst 1 års varighet og opptil 120 000 personer viste i noen tilfeller at inntak av lettbrus hadde en sammenheng med høyere risiko for fedme, mens andre studier viste det motsatte. En samleanalyse av 9 observasjonsstudier viste ingen signifikant effekt på vekt hverken hos barn eller voksne. Disse studiene undersøkte kun inntak av lettbrus, ikke det totale inntaket av søststoffer. Alle studiene var dessuten utført i USA.

Tvetydige dyrestudier

Flertallet av dyrestudiene viste ingen signifikante effekter på vekt, men i studier hvor dosene var høye var det en signifikant vektnedgang. I dyrestudier hvor mat- og drikkeinntaket var frivillig var det som regel ingen signifikant effekt på vekt. De fleste av disse studiene brukte store mengder sakkarin.

I noen av studiene hvor rotter ble gitt mat med enten kunstige søtningsstoffer eller glukose, gikk de imidlertid opp i vekt og spiste mer, muligens fordi de likte maten bedre. Hvorvidt dette er relevant for mennesker er uklart, og forfatterne av kunnskapsoppsummeringen mener at spekulasjoner basert på disse studiene er ubegrunnede.

Til slutt påpeker forfatterne at mange sier at «mer forskning trengs» på om søtstoffer er bra eller dårlige for vekta. Men om de er bra eller dårlige er kanskje feil spørsmål, kanskje man nå heller bør undersøke hvordan søtstoffer best kan benyttes i praksis? Jeg skulle gjerne også ha visst mer om ulike søtstoffer har ulik effekt.

Trolig ikke bedre for vekta enn vann

Et overraskende funn var at lettbrus-drikkere gikk litt mer ned i vekt enn de som bare drakk vann i tre kontrollerte studier. Man kan bare spekulere i hvorfor, og jeg er ikke overbevist om at det derfor er lurere å drikke lettbrus enn vann.

En nyere randomisert klinisk studie fra Iran, som ikke var inkludert i denne kunnskapsoppsummeringen, viste nemlig at overvektige kvinner som byttet ut lettbrus med vann gikk ned mer i vekt under et 24-ukers vektreduksjonsprogram enn de som fortsatte å drikke lettbrus fem dager i uken.

Vekttapet var signifikant i begge grupper: 7,6 kilo hos de som drakk lettbrus og 8,8 kilo hos de som bare drakk vann. Denne differansen kan delvis forklares med at vann-gruppen reduserte energiinntaket sitt med ca. 100 kalorier mer. Interessant nok var reduksjonen i livvidde ikke statistisk signifikant forskjellig mellom gruppene.

Deltakerne som drakk lettbrus i denne studien drakk ett glass (1/4 liter) daglig, men brukte ikke søtstoffer i kaffe, te, osv. Alle deltakerne fulgte ellers en kaloriredusert, karbohydratrik diett.

Oppdatering 30.12.2015:

Da jeg skrev dette innlegget var jeg ikke klar over en helt ny studie som er rapportert i tidsskriftet Obesity. Denne var en forlengelse av en av de tre studiene i metaanalysen som undersøkte effekten av lettbrus og vann ved vektnedgang. Der den første studien så på vekttap i løpet av 12 uker omhandler den nye vedlikehold av vekt i ytterligere 40 uker. 303 overvektige menn og kvinner skulle drikke lettbrus eller vann (minst 710 ml) hver dag hele året. Sistnevnte gruppe skulle unngå lettbrus og søtstoffer i kaffe og te.

Som i den første studien var sluttresultatet bedre for gruppen som fikk drikke lettbrus: de gikk ned mer i vekt og gikk deretter mindre opp i vekt. Hva angår sult oppga deltakerne som bare fikk drikke vann mer sultfølelse etter 1 år.

Tilvenning til søt mat?

Enkelte uttrykker bekymring for at bruk av søtstoffer skal kunne gi økt preferanse for generelt søt mat, eller en slags avhengighet. Dette er blant annet et av argumentene for hvorfor kunstig søtede produkter ikke kan merkes med Nøkkelhullsmerket: «Det er risiko for at omfattende bruk av søtstoffer kan føre til en tilvenning til at maten skal smake søtt» (men sukkerholdige frokostblandinger og lignende kan det). Selv om det finnes flere hypoteser for hvorfor dette er tenkelig har det ikke vært dokumentert at det skjer i praksis.

Den randomiserte kontrollerte CHOICE-studien fra 2013 viste eksempelvis at overvektige som byttet ut sukkerholdig brus med lettbrus (ca. én liter om dagen) reduserte sukkerinntaket og spiste mindre dessert og kaker enn de som i stedet drakk vann. Dette taler imot at lettbrus/søtstoffer i seg selv fremmer «tilvenning» til søt mat. Flere studier ble nylig gjennomgått i Current Obesity Reports av psykolog France Bellisle, som mener at

… the use of LES [low-energy sweeteners] shows no consistent association with a heightened appetite for sugar or sweet products. In fact, in many instances, the use of LES is associated with a lower intake of sweet tasting substances. Recent intervention studies in children and adults confirm that LES use tends to reduce rather than increase the intake of sugarcontaining foods, and to facilitate, rather than impair, weight loss.

Eller som James O. Hill kommenterte i American Journal of Clinical Nutrition i 2014: søtstoffer bidrar til nettopp det de er ment for å gjøre, nemlig å redusere kalori- og sukkerinntaket.

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s