Moderat alkoholinntak: Overdrevne fordeler?

Alkoholens helsefordeler er i ferd med å fordampe, skrev en kommentator i British Medical Journal i fjor. Alle har hørt at litt alkohol hver dag er «godt for hjertet» og at de som drikker lever lenger («Seks av ti tror vin hver dag er sunt»). Noen har til og med ment at det er direkte uetisk å anbefale avholdenhet! Et mer kritisk blikk på forskningen antyder derimot at denne fordelen bare gjelder noen få grupper i befolkningen, og i beskjeden grad.

Jeg er selv ikke avholdsmann, men tror likevel ikke at man bør drikke alkohol for helsas skyld.

Denne boken fra 1986 hevdet bl.a. at det å være avholdsmann kunne være farlig, mens vin var som en vaksine mot hjertesykdom
Denne boken fra 1986 hevdet bl.a. at det å være avholdsmann kunne være farlig, mens vin var som en vaksine mot hjertesykdom

En stor britisk undersøkelse fra 2015 fant for eksempel at det bare var kvinner over 65 år som hadde lavere dødelighet dersom de drakk alkohol (høyst 10 enheter i uken). I denne studien ble personer som hadde drukket tidligere i livet, for så å bli avholds, ekskludert ettersom de kan ha sluttet å drikke av helsemessige årsaker.

At sammenhengen mellom alkoholinntak og dødelighet påvirkes av hvordan studiene er designet, støttes av en ny metaanalyse i Journal of Studies on Alcohol and Drugs. Da forfatterne av metaanalysen kontrollerte for potensielt konfunderende faktorer, fant de at selv ikke et moderat, daglig alkoholinntak reduserte risikoen for å dø sammenliknet med livslang avholdenhet.

Continue reading «Moderat alkoholinntak: Overdrevne fordeler?»

Advertisements

Nøtter kan være mindre kaloririke enn antatt

Jeg vet ikke hvor mange påskenøtter du hittil har rukket å spise, men det er ikke noe du bør gå glipp av. Nasjonalt råd for ernæring og Helsedirektoratet anbefaler for eksempel å spise nøtter daglig, fordi de er næringsrike og ser ut til å forebygge hjerte- og karsykdom.

Men når noen skriver noe positivt om nøtter, følger det alltid med et forbehold om at de er kaloririke og bare bør spises i små mengder. Utallige slankebøker har opp gjennom årene til og med advart mot nøtter. Porsjonskontroll er selvsagt alltid fornuftig med alle matvarer, men som jeg tidligere har skrevet, ser det ikke ut til at det å gi folk råd om å spise mer nøtter fører til vektøkning. Et regelmessig inntak av nøtter er derimot forbundet med mindre vektøkning over tid, som vist i blant en nyere gjennomgang av tre store kohorter.

Dette betyr ikke at kalorier ikke teller. Én av grunnene til at nøtter kan være gunstig for å holde vekta er at nøtter – usaltede, vel å merke – ikke er så lett å overspise som andre typer snacks, og at de til og med kan bidra til å redusere inntaket av andre matvarer spontant. En annen delforklaring på paradokset er at ikke alle nøtter er så kaloririke som man har antatt. Som jeg skrev i innlegget Kalorier, kolesterol og jod:

Fordøyelse av maten påvirker hvor mye energi vi kan utnytte, og dette blir i dag ikke tatt tilstrekkelig høyde for. For eksempel kan kaloriinnholdet i noen typer nøtter, særlig mandler, være overestimert med 25 prosent.

Kaloriinnholdet i en matvare kan måles direkte eller beregnes ut ifra innholdet av fett (9 kalorier per gram), karbohydrater (4 kalorier/gram), protein (4 kalorier/gram) og kostfiber (2 kalorier/gram) (eventuelt også alkohol, organiske syrer og sukkeralkoholer). Derfor oppgir eksempelvis den norske matvaretabellenat 100 gram mandler har 577 kalorier fordi de inneholder 49,2 gram fett =  443 kalorier + 6,3 gram karbohydrater = 25 kalorier + 12,2 gram fiber = 24 kalorier + 21,2 gram protein = 85 kalorier.

Disse omregningsfaktorene er bare omtrentlige, men i et variert kosthold vil trolig unøyaktighetene utligne hverandre. Likevel tar dette systemet ikke fullt ut hensyn til hvor mye av næringsstoffene som absorberes, og hvor mye av energien som er tilgjengelig for metabolismen.

Continue reading «Nøtter kan være mindre kaloririke enn antatt»

Økologisk melk er en dårlig kilde til omega-3

«Global studie: Økologisk mat er sunnere«, slo Nationen fast 29. februar. En forsker ved Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO), som var medforfatter av undersøkelsen, uttalte:

– Hovedfunnet i vår studie, det som er konsistent og sikkert, er at det er tydelig høyere mengde av visse omega 3-fettsyrer i den økologiske melka enn den konvensjonelle. Vi ser også at det er et lavere forholdstall mellom omega 6 og omega 3 i økomelka.

Han kommenterte også at «statistisk er denne rapporten veldig sterk».

At økologisk melk ble funnet å ha litt mindre jod og selen, nevnte Nationen imidlertid ikke.

Økologisk melk hadde i gjennomsnitt en 56 prosent høyere andel omega-3-fettsyrer i fettet. NIBIO-forskeren har helt rett i at resultatet for omega-3 i melk var «statistisk sterkt», men er det praktisk relevant for helsa? Som American Statistical Association bemerket i en ny rapport: p-verdier (et mål på statistisk signifikans) i seg selv kan ikke si hvorvidt resultatene er viktige.

Det Nationen og mange andre ikke presiserer er at denne forskjellen gjaldt milligram omega-3 per gram fett i fettet, ikke mengden omega-3 i selve melken. I nær fettfrie produkter som lett-, ekstra lett- og skummetmelk, vil forskjellen altså være ubetydelig.

Det er flott at man har mulighet til å velge økologiske produkter når man vil, uten å tro at det er det eneste rette valget. Og for all del: Det finnes kanskje gode argumenter for å velge økologisk melk, men sunnere fettsyrer er ikke et av dem.

(For øvrig: mye av den konvensjonelle melken i Norge er iblandet en andel økologisk melk.)

Continue reading «Økologisk melk er en dårlig kilde til omega-3»

Kokosfett imponerer fortsatt ikke

Det er snart fire år siden jeg skrev en lengre artikkel om kokosfett – se Er kokosfett slankende? og Fakta om kokosolje på BraMat.no. Kokosfett har sikkert ikke blitt mindre populært siden dengang, men har det kommet ny forskning som støtter kokos-entusiastene?

(Oppdatert 13. mars, se nedenfor)

Continue reading «Kokosfett imponerer fortsatt ikke»