Kokosfett imponerer fortsatt ikke

Det er snart fire år siden jeg skrev en lengre artikkel om kokosfett – se Er kokosfett slankende? og Fakta om kokosolje på BraMat.no. Kokosfett har sikkert ikke blitt mindre populært siden dengang, men har det kommet ny forskning som støtter kokos-entusiastene?

(Oppdatert 13. mars, se nedenfor)

I den nye artikkelen Coconut oil – a nutty idea? i Nutrition Bulletin går Stacey Lockyer og Sara Stanner i British Nutrition Foundation gjennom flere aktuelle påstander om kokosfett. De fleste positive påstander om kokosfett baserer seg på dyrestudier, cellestudier eller humanstudier hvor komponenter i kokosfett – men ikke kokosfett som sådan – har vært brukt, skriver de. I tillegg har noen observasjonsstudier undersøkt sammenhenger mellom inntak av kokosfett og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.

Høyere kolesterol

Lockyer og Stanner viser til 15 randomiserte, kontrollerte studier med kokosfett som fokuserer på kolesterol og lipider i blodet. Disse (som regel små) studiene viser stort sett at inntak av kokosfett øker konsentrasjonen av kolesterol (både LDL- og HDL-kolesterol), mens det å fjerne kokosfett fra kostholdet senker total- og LDL-kolesterolet, slik man skulle forvente ut ifra kokosfettets fettsyresammensetning (som jeg har forklart tidligere).

Sammenliknet med bl.a. smør og palmeolje kan kokosfett senke ratioen mellom total- og HDL-kolesterol (en høy ratio er en risikofaktor for hjerte- og karsykdom), men ikke like mye som bl.a. raps- og olivenolje. Forfatterne påpeker at en økning i HDL-kolesterol i seg selv ikke lenger bare kan anses som gunstig, selv om det kalles «det gode» kolesterolet (se Det «gode kolesterolet» – ikke så godt likevel? og Det «gode» kolesterolet – kvalitet fremfor kvantitet).

Effekter på andre risikofaktorer er mye mindre studert. Én studie fra 2015 fant ingen effekt av kokosfett på blodtrykk etter 3 måneder, mens en annen studie fra Malaysia ikke fant noen effekt på ulike inflammasjonsfaktorer av kokosfett sammenliknet med jomfru-olivenolje. To inflammasjonsfaktorer, prostaglandin F1α og leukotriene B4, ble økt, men helsekonsekvensene av dette er uvisst.

Mellomlange triglyserider – lite relevant for kokosolje

Som jeg skrev i forrige artikkel om kokosfett, trekkes innholdet av mellomlange mettede fettsyrer/triglyserider (MCT) fram som positivt fordi disse omsettes annerledes i kroppen enn lange mettede fettsyrer, og generelt har liten påvirkning på blodlipidene. Jeg mente den gang at selv om kokosfett har mer mellomlange fettsyrer enn andre typer fett, utgjør de bare en liten andel av fettet, og at kokosfett ikke kan sammenliknes med MCT-olje, som er syntetisk fremstilt fett. Forfatterne av den nye artikkelen ser ut til å være enige:

Considering that lauric acid represents around 48% of the fatty acid content present in coconut oil and caprylic and capric acids only around 14% combined, studies feeding purified oils consisting of only the latter two are of little direct relevance to understanding the effects of coconut oil.

Slankende?

Jeg skrev også i 2012 at kokosfett ikke kan sies å være slankende. Det ser ikke ut til å ha kommet noe nytt som endrer dette synet. Forfatterne siterer en klinisk studie fra 2015 av hjertesyke pasienter, hvor gruppen som spiste kokosfett (ca. en spiseskje extra virgin kokosolje) fikk 2 cm mindre livvidde etter 3 måneder enn kontrollgruppen. Denne intervensjonen var imidlertid ikke randomisert og hadde andre svakheter som gjør den vanskelig å tolke.

Overall there is insufficient, good quality eviden ce at present to conclude that the consumption of coconut oil leads to a reduction in adiposity.

Styrker immunforsvaret?

Kokofett hevdes også av noen å være bra for immunforsvaret og «antibakterielt», fordi det inneholder laurinsyre (en mettet fettsyre) og monolaurin. Disse finnes ofte i såpe. At de har antibakterielle egenskaper er først og fremst vist i cellekulturer eller i sår, ikke inni kroppen (etanol dreper også bakterier, men det betyr ikke at å drikke alkohol styrker immunforsvaret av den grunn!)

To our knowledge, no human studies have demonstrated antimicrobial effects of coconut oil per se in humans.

Beskytter mot Alzheimers?

Høyt kolesterol er en mulig risikofaktor for Alzheimers, så et høyt inntak av kokosfett, som inneholder mye av kolesteroløkende fettsyrer, virker ikke som en god forebyggende strategi. En amerikansk barnelege skrev imidlertid for noen år siden en bok om hvordan hun angivelig behandlet sin Alzheimers-rammede mann med kokosolje, etter å ha lest om det på internett. Forklaringen skulle være at kokosolje inneholder ketoner som kan brukes som en energikilde av hjernen i stedet for glukose.

I én studie fra 2009 ble 152 Alzheimers-pasienter gitt et pulver av mellomlange triglyserider (MCT) av fettsyren kaprylsyre, som finnes i små mengder i kokosolje, eller placebo. De som fikk MCT-pulveret fikk ikke bedre skår på en kognitiv test etter 90 dager enn de som fikk placebo. De fikk imidlertid en forbigående bedring etter de første 45 dagene. På to andre tester, en for kliniske forbedringer i funksjonsevne og en for demens, var endringene ikke statistisk signifikant forskjellige i MCT- og placebogruppen.  Denne studien handlet uansett ikke om kokosolje, men om en isolert komponent fra kokosolje.

Konklusjon

Oppsummert er det eneste som med sikkerhet kan sies om kokosfett at det er en ubalansert kilde til fett som gir stort sett tomme kalorier. Det amerikanske landbruksdepartementets detaljerte oversikt over næringsinnholdet i kokosolje viser at det knapt nok finnes vitaminer eller mineraler i det, bortsett fra ubetydelige spor av jern og vitamin E.

Hjerteforeningen på New Zealand ga ut en evidensrapport om kokosfett i 2014. Også der fremheves det at det er fullstendig feil å overføre forskning på mellomlange triglyserider (MCT-olje) til kokosolje, og at kliniske humanstuder med kokosolje ikke har klart å vise gunstige effekter på blodlipider, inflammasjon eller oksidativt stress eller vekt.

Oppdatering 12/3/16: Ny kunnskapsoppsummering støtter ikke populære påstander om kokosfett

Samme dag som jeg skrev dette innlegget ble en ny systematisk gjennomgang av både kliniske studier og epidemiologiske studier av kokosfett publisert på nett i Nutrition Reviews. Konklusjonen til denne er at evidensgrunnlaget er av dårlig kvalitet, men at det å velge kokosolje i stedet for umettede planteoljer er negativt for blodlipidene. Befolkninger som spiser mye kokosnøtter – i form av kokoskjøtt eller kokosmelk – ser ikke ut til nødvendigvis å ha høyere risiko for hjerte- og karsykdom, men det er ikke mulig å gi kokosolje som sådan æren for det.

Reklame