Økologisk melk er en dårlig kilde til omega-3

«Global studie: Økologisk mat er sunnere«, slo Nationen fast 29. februar. En forsker ved Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO), som var medforfatter av undersøkelsen, uttalte:

– Hovedfunnet i vår studie, det som er konsistent og sikkert, er at det er tydelig høyere mengde av visse omega 3-fettsyrer i den økologiske melka enn den konvensjonelle. Vi ser også at det er et lavere forholdstall mellom omega 6 og omega 3 i økomelka.

Han kommenterte også at «statistisk er denne rapporten veldig sterk».

At økologisk melk ble funnet å ha litt mindre jod og selen, nevnte Nationen imidlertid ikke.

Økologisk melk hadde i gjennomsnitt en 56 prosent høyere andel omega-3-fettsyrer i fettet. NIBIO-forskeren har helt rett i at resultatet for omega-3 i melk var «statistisk sterkt», men er det praktisk relevant for helsa? Som American Statistical Association bemerket i en ny rapport: p-verdier (et mål på statistisk signifikans) i seg selv kan ikke si hvorvidt resultatene er viktige.

Det Nationen og mange andre ikke presiserer er at denne forskjellen gjaldt milligram omega-3 per gram fett i fettet, ikke mengden omega-3 i selve melken. I nær fettfrie produkter som lett-, ekstra lett- og skummetmelk, vil forskjellen altså være ubetydelig.

Det er flott at man har mulighet til å velge økologiske produkter når man vil, uten å tro at det er det eneste rette valget. Og for all del: Det finnes kanskje gode argumenter for å velge økologisk melk, men sunnere fettsyrer er ikke et av dem.

(For øvrig: mye av den konvensjonelle melken i Norge er iblandet en andel økologisk melk.)

Omega- 3 i meieriprodukter

Ifølge den norske matvaretabellen inneholder melk – også helmelk – 0 gram omega-3. Ost og fløte inneholder på sin side 0,1-0,2 gram omega-3. Det svenske Livsmedelsverkets matvaretabell er mer spesifikk og oppgir individuelle fettsyrer. Ifølge denne har svensk helmelk (analysert i 2015) med 3 % fett i snitt 20 milligram av omega-3-fettsyren alfa-linolensyre (C18:3), men ikke noe av de lange omega-3-fettsyrene EPA og DHA.

Selv om økologisk helmelk skulle vise seg å ha så mye som 100 prosent mer omega-3, ville den absolutte mengden man får fra 1/2 liter ha vært omtrent den samme som man kan få fra ca. 1/2 teskje rapsolje eller én valnøtt.

Meierismør har ifølge Livsmedelsverket litt mer omega-3, ca. 500 mg alfa-linolensyre per 100 gram. Det er en mer relevant mengde, men smør vil uansett aldri bli en effektiv kilde til omega-3.

Ja, melk er næringsrikt, men omega-3 får du lite av.

Hvor mye mer omega-3 er det i økologisk melk? 

Metaanalysen om økologisk melk inkluderte en stor mengde studier publisert i både fagfellevurderte og ikke-fagfellevurderte tidsskrifter, og hadde derfor et mye større antall studier enn tidligere metaanalyser. 22 av de 196 studiene var kontrollerte eksperimenter. De fleste så bare på melk, men noen så også på ost og yoghurt, smør og fermenterte produkter.

Konsentrasjonen av mettet fett og enumettet fett var ikke signifikant forskjellig i økologisk og konvensjonell melk, men det var signifikant mer flerumettet fett i fett fra økologisk melk (gjennomsnittlig 7,3 prosent forskjell).

Størst forskjell var det altså i konsentrasjonen av omega-3-fettsyrer, både alfa-linolensyre (ALA), EPA og DPA. Det var i gjennomsnitt en 68 prosent høyere konsentrasjon av ALA og i en 58 prosent høyere konsentrasjon av de lange omega-3-fettsyrene EPA, DHA og DPA til sammen.

I snitt var det 10,2 milligram omega-3 per gram fett i økologisk melk, mot 6,7 mg i konvensjonell. Størst forskjell var det innholdet av ALA: 7,3 mg per gram fettsyrer i økologisk melk, mot 4,4 mg i konvensjonell.

Forfatterne skriver at en halv liter økologisk helmelk dermed  kan gi 39 milligram, eller 16 % av anbefalt inntak av EPA+DHA+DPA, i motsetning til 25 mg, eller 11 % av anbefalt inntak, fra konvensjonell melk.

Naturlige transfettsyrer – uklare helseeffekter

I tillegg fant de at det var høyere konsentrasjoner av transfettsyrene CLA og vaksensyre i økologisk melkefett.

Hvilken betydning naturlige transfettsyrer i melkeprodukter har for risiko for hjerte- og karsykdom har vært lite undersøkt. I en dansk studie ble 42 menn gitt smør og matvarer med enten et naturlig lavt eller høyt innhold av vaksensyre i fem uker. Total- og LDL-kolesterol økte i begge grupper. De som spiste mye vaksensyre fikk mindre økt totalkolesterol og HDL-kolesterol enn de som fikk vanlig smør, men ratioen mellom total- og HDL-kolesterol, triglyserider, inflammasjonsmarkører eller insulin/blodsukker ble ikke signifikant påvirket av vakseninnholdet i smøret.

I en større, nyere amerikansk studie fant de også at et kosthold med 3 % naturlig transfett i form av vaksensyre var like ugunstig med tanke på risikofaktorer for hjerte- og karsykdom som et kosthold med 3 % industrielt transfett:

Our data demonstrate that VA and partially hydrogenated vegetable oil both adversely affect atherogenic lipoproteins, with higher concentrations of LDL cholesterol, apoB, triacylglycerol, and lipoprotein(a) after the VA diet.

Konsekvens av fôret

Mesteparten av differansen i fettsyrer kunne tilskrives fôret. Kraftfôr, mais, annet silofôr og høy var forbundet med lavere konsentrasjoner av flerumettede fettsyrer og antioksidanter, i motsetning til gress. Melk fra konvensjonelle gårder som brukte en stor andel beite var veldig lik økologisk melk i sammensetningen.

Sunnere fett fra beitende kyr?

En annen påstand er at smør fra beitende kyr er sunnere enn fra kyr som får kraftfôr. Det stemmer som sagt at fettet fra kyr kan ha mer omega-3, men hvilken biologisk betydning har det for helsa?

I en dansk studie ble smør fra beitende, norske kyr sammenliknet med konvensjonelt fôrede kyr sammenliknet blant 38 eldre, friske personer i 12 uker. Det var ingen forskjell i kolesterolnivåer, CRP (en markør på betennelse), insulin, blodsukker eller glukosetoleranse etter studien. Dette til tross for at smøret fra beitende kyr hadde mindre av de kolesteroløkende mettede fettsyrene og litt mer omega-3 (alfa-linolensyre: 0,9 vs. 0,6 % av det totale fettinnholdet), men forskjellene var sannsynligvis for små til å ha noen påviselig effekt.

Smøret fra beitende kyr hadde også en 45 % lavere omega-6/omega-3-ratio. I stedet for ratioen er det sannsynligvis heller de totale mengdene av de respektive fettsyrene som betyr mest, samt balansen mellom flerumettede og mettede fettsyrer.