Hvordan bør svakheter i forskning formidles?

Usikkerhet er ofte et problem og dilemma for de som skal kommunisere forskning og gi råd. For å gjøre forskningsfunn mer forståelig og nyttig for folk flest, er forenklinger som regel nødvendig. Dette går ofte på bekostning av svakheter og usikkerhet i den gjeldende forskningen. Media har ikke plass eller tid til å sette alt i en riktig kontekst og til å nevne alle forbehold. Én analyse av førstesideoppslag om medisinsk forskning i aviser fant for eksempel at over 40 % handlet om preliminære forskningsfunn.

Som jeg skrev i Ernæringsforskning i media: Lost in translation? vil dessuten noen forskere selv avlede oppmerksomheten bort fra svakheter i forskningen, kanskje fordi de føler at forskningen deres har så gode formål at tvil bør legges til side (dette kalles «White hat bias»).

Ja, hva skal en tro?
Ja, hva skal en tro?

Selv føler jeg at «folk flest» ønsker klare svar, selv om det sjelden er mulig. Ifølge én kommunikasjonsmodell er usikkerhet noe som skaper stress og noe som folk aktivt prøver å unngå. Helsekommunikasjonsforsker Jakob D. Jensen og medarbeidere ved University of Utah har imidlertid i tidligere studier vist at forbrukere responderer positivt på nyhetssaker om forskning som inkluderer usikkerhet, og faktisk fikk økt tiltro til forskerne.

Usikkerhet i kreftforskning

Disse studiene ble gjort på college-studenter, som ofte ikke er målgruppen for mye helsekommunikasjon. I en ny studie undersøkte de derfor hvordan erklæringer av usikkerhet og begrensninger i saker om kreftforskning påvirket 880 voksne som ble rekruttert på kjøpesentere. De ble ble presentert for nyhetssaker om nanobomber (i kreftbehandling), lungekreftbehandling, middelhavskosthold og lykopen-tilskudd. Sakene inneholdt enten mye eller lite usikkerhet og forbehold. Videre ble usikkerheten uttrykt enten av de som selv sto bak forskningen, eller av eksterne eksperter.

Ikke uventet mente de som leste artiklene med mye usikkerhet i større grad at forskningen hadde mange begrensninger, at forskerne anerkjente begrensningene og at journalisten gjorde en god jobb med å vise begrensningene i forskningen.

Deretter undersøkte de om de ulike artiklene påvirket tre reaksjoner på forskningsnyhetene:

  • Fatalistiske tanker om kreft – en følelse av hjelpeløshet, dvs. at en person tror at det er ingenting man kan gjøre for å forebygge kreft. For eksempel «Jeg tror at hvis noen får kreft, var det meningen». Dette er igjen knyttet til en lavere intensjoner om å følge kreftforebyggende råd.
  • Negativ reaksjoner på kostholdsråd («nutritional backlash»), for eksempel «Forskere vet egentlig ikke hva som er sunt».
  • En følelse av å være overtynget av informasjon («information overload»), for eksempel «Jeg føler meg overveldet av informasjon» og «Dette vil sikkert endre seg i morgen».

Grad av usikkerhet i artiklene påvirket ikke fatalistiske tanker eller negative reaksjoner på kostholdsråd signifikant. De med lav utdanning fikk imidlertid noe mer negative reaksjoner på kostholdsråd når de leste saker med mye usikkerhet. Når usikkerhet ble uttrykt av forskerne selv, og ikke av andre kommentatorer, fikk imidlertid leserne mindre fatalistiske tanker om forebygging av kreft og mindre negative reaksjoner på kostholdsråd.

Mye usikkerhet var også knyttet til en litt større følelse av å få for mye informasjon, men effekten var ikke statistisk signifikant.

Usikker konklusjon

Jensen og medarbeidere konkluderer derfor med at folks reaksjoner på vitenskapelig usikkerhet er komplekse, og at effektene kan være små og varierende. Her så det ut til at det å vektlegge usikkerhet i alle fall ikke var så skadelig, men standarduttrykket «mer forskning trengs» har vel sjelden passet så godt som i nettopp denne artikkelen:

In fact, the uncertainties of the current program mirror the scientific uncertainties at the heart of the research endeavor.

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s