Hygienehypotesen om allergier bør forkastes

Er renslighet en dyd, eller har det skylda for at flere og flere blir allergiske?

I 1989 ble «hygiene-hypotesen» om økningen i forekomsten av allergier lagt fram i British Medical Journal i en epidemiologisk studie av allergisk rhinitt. Studien viste at forekomsten av rhinitt var lavere dess flere barn det var i husholdningen, noe forfatteren tolket slik at infeksjoner tidlig i livet som en følge av «uhygienisk kontakt» med søsken kanskje var beskyttende.

Denne ideen ble etter hvert, og er fortsatt, svært utbredt. Kanskje fordi den appellerer til folks angst for det moderne liv? Men mange har også begynt å anse begrepet «hygiene-hypotesen» som misvisende. I en ny artikkel i Perspectives in Public Health skriver seks eksperter innen infeksjons- og allergisykdommer godt om hvorfor:

«Time to abandon the hygiene hypothesis: new perspectives on allergic disease, the human microbiome, infectious disease prevention and the role of targeted hygiene

De bekrefter at kontakt med mikroorganismer er viktig for å «trene opp» immunforsvaret, men dette bør ikke gå på bekostning av hygienetiltak og vaksiner for å beskytte oss mot infeksjonssykdommer. En stadig større andel av befolkningen er mer utsatt for infeksjoner, spesielt eldre og kronisk syke med svekket immunforsvar. Nye influensavirus, SARS og Ebola krever hygienetiltak så lenge vaksiner og annet ikke er tilgjengelig. Hygiene er også viktig for å redusere behovet for antibiotika.

Mer troverdige forklaringer

Et alternativ til hygiene-hypotesen er den såkalte Old Friends-hypotesen som ble foreslått i 2003. Også den legger vekt på mikroorganismenes rolle i å holde immunforsvaret i sjakk, men fremhever at det er «vennlige» mikroorganismer som mennesket har utviklet seg sammen med siden tidenes morgen (og som bl.a. lever i oss og på oss) som er viktige, ikke barnesykdommer som meslinger eller forkjølelse. Akutte og «store», masseutslettende infeksjonssykdommer («crowd infections») som meslinger og kopper utviklet seg mye senere i menneskets evolusjonshistorie, og nyere studier viser at disse ikke beskytter mot allergier. Det er med andre ord et mikrobiologisk mangfold av ufarlige bakterier fra fødselen av, når immunforsvaret utvikler seg, som er selve nøkkelen, skriver forfatterne:

Studies show how OF exposures are vital because they interact with the regulatory systems that keep the immune system in balance and prevent overreaction, which is an underlying cause of allergies. Diversity of microbial exposure is key. First, a large experience of harmless bacteria and archaea during infancy, when immunoregulatory systems are being established, increases the repertoire of organisms that can be tolerated. Second, since all life-forms are ultimately constructed from similar building blocks, exposed individuals acquire some memory lymphocytes that recognise novel pathogens or even novel viruses.45

Bedre sanitære forhold og renere vann har nok vært med på å redusere eksponeringen for «snille» bakterier. Men mye av dette var på plass allerede før 1920, så det forklarer ikke den store økningen i forekomsten av f.eks. astma etter 1960. Forfatterne peker derfor på forhold under graviditeten og tiden rett etter fødselen som viktigst. Mer bruk av keisersnitt og mindre amming er åpenbare faktorer. Det er også en sammenheng mellom antibiotikabruk tidlig i livet og risiko for allergi. Senere i livet blir også et variert kosthold avgjørende for kroppens mikrobiota. Forebyggende tiltak må derfor starte så tidlig som mulig.

At vi er for renslige hjemme er derimot en lite sannsynlig forklaring på redusert eksponering for gamle, vennlige mikroorganismer. Selv om også nordmenn visstnok er mer renslige enn noensinne (ifølge Norsk Folkemuseum), er moderne hjem fortsatt fulle av mikrober, noe som ikke påvirkes av rengjøring – selv ikke antibakterielle vaskemidler:

The idea that we could create ‘sterile’ homes through excessive cleanliness is implausible; as fast as microbes are removed, they are replaced, via dust and air from the outdoor environment, and commensal microbes shed from the human body and our pets, and contaminated foods brought into the homes.

Selv om moderne hjem har en annen mikrobiell sammensetning enn hjem på 1800-tallet, skyldes det nok ikke at vi vasker for mye, men at folk flest i dag ikke bor på landet.

Fra "Støv på hjernen" med bl.a. Wenche Foss og Kari Diesen
Fra «Støv på hjernen» med bl.a. Wenche Foss og Kari Diesen

Viktig for mattryggheten

I en annen artikkel i samme tidsskrift skriver professor i mattrygghet, Carol A. Wallace, at bekymringer over at vi er «for renslige» ikke må komme i veien for å praktisere god kjøkkenhygiene. WHO estimerer f.eks. at 420 000 døde som følge av matbåren sykdom i 2010 og at opptil 30 % av befolkningen i industrialiserte land blir berørt hvert år.

From a food safety perspective, the importance of cleaning and hygiene will remain a cornerstone of health protection. It would be extremely unwise to suggest that we can be too clean for food safety.

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s