Pasta, poteter og ris blitt et trehodet troll i manges øyne. Derfor er det kanskje ikke så rart at nyheten om at pastaspising var knyttet til lavere vekt i en ny studie ser ut til å ha sjokkert nærmest en hel verden.
Britiske Independent skriver: Pasta does not make you gain weight og «Pasta is not fattening and can reduce the likelihood of obesity, Italian scientists have found.» Italienere spiser ikke overraskende mest pasta i verden; voksne spiste i gjennomsnitt 50-60 gram pasta (tørr) om dagen i 2005-06, ifølge en kostholdsundersøkelse.
I en analyse av to italienske studier – én fra Molise-regionen i Sør-Italia og én nasjonal undersøkelse – med ca. 23 000 voksne personer ble kroppsvekt og midje-hofte-omkrets målt samtidig som deltakerne rapporterte sitt eget kosthold. I den ene studien oppga deltakerne sitt typiske kosthold i løpet av det siste året, mens de i den andre ble intervjuet om hva de hadde spist det siste døgnet.
I begge studiene hadde de som spiste mest pasta høyere BMI. De med fedme spiste faktisk signifikant mer pasta enn både de normalvektige og de overvektige, dog bare 2-3 gram mer. Men da dette ble justert for underestimert kaloriinntak, ble sammenhengen motsatt: de med høyest pastainntak hadde lavere BMI. I studien fra Molise hadde de som spiste mer pasta også lavere livvidde og liv-hofte-ratio, kontrollert for kroppsvekt.
Siden de kunne ta høyde for faktorer som kunne gi et feil bilde av sammenhengen mellom pasta og BMI, slik som feilrapportering og ulike kaloribehov, er dette en god analyse. Allikevel kan man ikke si om pastaspising var en årsak til lavere BMI, ettersom både kosthold og BMI ble målt på samme tidspunkt. Hvorvidt de overvektige hadde spist mer pasta tidligere, vites ikke. Det er også en svakhet at deltakerne i den landsdekkende undersøkelsen selvrapporterte sin vekt og høyde. Overskrifter som sier at «pasta gjør deg slank» eller «pasta forebygger vektøkning» kan derfor ikke underbygges av denne studien.
I denne studien korrelerte pastainntak med tomatsaus, løk og hvitløk, olivenolje, ost og ris, som er komponenter av middelhavskostholdet. Å spise mye pasta i konteksten av et annet kostholdsmønster er m.a.o. kanskje ikke knyttet til lavere BMI. På den annen side er etterlevelsen av det tradisjonelle middelhavskostholdet relativt lav i dagens Italia. På en skala fra 0-11 var gjennomsnittlig score i denne populasjonen under 4.
Lite undersøkt
Dette er én studie, så før man tenker å anbefale en pastadiett må man se på mer forskning. Overraskende nok finnes det forbausende få undersøkelser som kan si om pastaspising har en direkte effekt på vekt og helse. Det finnes derimot en del studier på kornprodukter generelt og vekt. Et problem er at disse studiene inkonsekvent grupperer pasta med andre matvarer, og ikke ser på pasta alene.
Det finnes faktisk en norsk studie, med data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, som fant at inntaket av pasta og ris var lavere blant de med høyest liv-hofte-ratio (et mål på bukfedme), men det samme var sjokolade og godteri samt frukt og grønnsaker.
Som den italienske studien var kosthold og liv-hofte-ratio her undersøkt på samme tidspunkt, så sammenhengen kan også forklares med at mange av de som var overvektige spiste mindre pasta og ris for å gå ned i vekt. Vi må se på studier som kartlegger pastainntak før eventuelle endringer i vekt og livvidde før vi kan anta noe om årsak og virkning.
Liu og medarbeidere kategoriserte for eksempel pasta i gruppen raffinerte kornprodukter, dvs. samme kategori som kaker, desserter, muffins, kjeks og lignende. I den store amerikanske Nurses’ Health Study (2003) fant de at et høyere inntak av raffinerte kornprodukter var knyttet til 0,5 kilo større vektøkning over 12 år, sammenliknet med et lavt inntak av disse. Men denne studien sier altså lite om pasta som sådan.
I en annen stor, amerikansk epidemiologisk studie av kun menn ble pasta definert som et raffinert kornprodukt, sammen med bl.a. hvit ris, pannekaker, loff, brownies og så videre. Koh-Banerjee og medarbeidere fant også her at raffinerte kornprodukter (dvs. kornprodukter med mindre enn 25 % fullkorn) var knyttet til vektøkning i en 8-årsperiode. Et høyere inntak av fullkornsprodukter var derimot knyttet til lavere vektøkning. Alle hadde en tendens til å gå opp i vekt, men vekta økte 0,5 kilo mindre per ekstra 40 gram fullkorn i kostholdet (1,1 kilo mindre da de kontrollerte for målefeil).
Disse to studiene er gode til kostholdsstudier å være, men sier som sagt lite om pasta i seg selv er bra eller dårlig. De har derimot vist at det å endre kosthold mer i retning anbefalingene, som inkluderer mer kornprodukter, er forbundet med lavere vektøkning på lang sikt.
I en tysk studie fant imidlertid Schulz og medarbeidere at kornprodukter – inklusive pasta og ris – ikke var knyttet til signifikant toårig vektendring hos menn. Hos kvinner var derimot et høyere inntak av kornprodukter knyttet til store vekttap – 100 gram kornprodukter økte sjansen for å gå ned i vekt med 43 prosent. Hvor mye som kunne tilskrives pasta er imidlertid ikke kjent. I denne studien var pasta ikke plassert i samme kategori som kaker og brødvarer, slik som i de to ovennevnte. Samme studie har også vist at et kostholdsmønster som inneholdt mye kornvarer, frukt og grønt og lite fettrike matvarer var knyttet til lavere vektøkning i denne befolkningen.
Halkjær og medarbeidere fant at høyere inntak av ris og pasta var knyttet til litt, men ikke statistisk signifikant, mindre livvidde, i løpet av 6 år blant danske menn og kvinner.
Som pyramiden over viser, er pasta en basisgruppe i det tradisjonelle middelhavskostholdet. I en tredje spansk studie av middelhavskosthold og vektendring, var pasta én av komponentene i middelhavskostholdet. De som fulgte middelhavskostholdet mest hadde lavere ca. 30 prosent sjanse for å utvikle fedme etter 3 år. Blant menn var insidensen av fedme lavere hos de som spiste mer kornprodukter, inkl. pasta, ris og brød. Andre studier av kornprodukter i middelhavskostholdet har for øvrig funnet at et høyt inntak av loff er forbundet med overvekt, men ingen sammenheng mellom fullkornsbrød og vektendring.
Pasta og vektnedgang
Det ideelle hadde vært å teste effekten av å spise pasta i en randomisert, kontrollert studie, ettersom det gir mer kontroll over faktorer som påvirker sammenhengen med vekt. Så vidt jeg vet finnes det ingen som bare har testet effekten av pasta på vektøkning. Det finnes imidlertid mange studier som har sett på effekten av karbohydratrike dietter og vektnedgang. Noen av disse har også inneholdt pasta.
I én randomisert kontrollert studie testet Poppitt og medarbeidere en fettredusert diett med mye komplekse karbohydrater, en fettredusert diett med mye «enkle» karbohydrater og en fettrik kontrolldiett blant overvektige med metabolsk syndrom, og fant at den førstnevnte – som inkluderte pasta – var mest effektiv, til tross for at de ikke aktivt prøvde å gå ned i vekt. De som fulgte kontrolldietten gikk opp i gjennomsnitt 1 kilo.
Et interessant aspekt ved denne studien var at deltakerne handlet inn mat i en egen matbutikk, for å få bedre kontroll på hva de spiste. Bare de som skulle følge dietten med komplekse karbohydrater hadde mulighet til å kjøpe pasta i butikken. Hvor mye pasta de spiste er likevel ikke kjent, så heller ikke denne studien kan svare på om pasta er bra for vekta eller ikke.
Tay og medarbeidere testet effekten av en streng, kaloriredusert lavkarbodiett vs. en like kaloriredusert høykarbo diett i 24 uker blant 88 australske personer med bukfedme. Høykarbodietten inkluderte 100 gram pasta eller ris 4 ganger i uken. De som fulgte den sistnevnte gikk i gjennomsnitt ned 10 kilo, omtrent like mye som de som gikk på lavkarbodietten.
Ingen pastamagi
Det er med andre ord lite forskning som gir et godt svar på om det å spise pasta er bra eller dårlig for vekta. Når media nå skriver at pasta hjelper til med å gå ned i vekt, gjelder det åpenbart bare dersom pastaen erstatter noe annet i kostholdet eller får en til å spise mindre.
Ingen enkeltmatvare er slankende eller fetende. Den danske ernæringsfysiologen Per Brændgaard sier det godt i boken med den ironiske tittelen «Slank på ét sekund»: Alt virker slankende, så lenge du lar være å spise det!
Men mye tyder altså på at det å følge de generelle kostholdsrådene kan være en gunstig strategi.
Sunn Skepsis 
Det er vel en grunn til at det blir anbefalt et variert kosthold, i tillegg til sunt og plantebasert. Forandring fryder 🙂 Bra innlegg!