Ingen bevis for at basisk kosthold er gunstig mot kreft

Det virker ikke som det lenger snakkes så mye om såkalte «syre-base-dietter», eller «basisk kosthold», noe som var ganske populært for inntil 4-5 år siden. En av de mest kjente talspersonene i nyere tid, liksom-lege (naturopat) Robert O. Young, var for eksempel i Norge i 2010 for å promotere sine teorier. Det florerte blant annet av tips om å spise alt fra natron til pulver av gress og grønnsaker for å nøytralisere blodets pH, eller surhet. Disse diettene og regimene var/er nemlig basert på en gammel forestilling om at bestemte matvarer kunne forstyrre kroppens syre-base-balanse og gjøre oss for «sure». «Spiser vi mat som innholder [sic] mye syre blir blodet vårt surt», forteller nettsiden phbalansertkosthold.no. (Blodets pH må holdes innenfor et smalt, nøye regulert område for at vi skal overleve, men det lar seg påvirke minimalt av kostholdet. Urinens pH kan derimot påvirkes.)

Sitroner smaker surt, men anses for å være basedannende
Sitroner smaker surt, men anses for å være basedannende

Et mer basisk kosthold ville på sin side beskytte mot og kurere alt, også kreft. Man kan også få kjøpt maskiner til å lage «basisk vann» som også skal være gunstig mot kreft.

En ekstraordinær påstand, men finnes det bevis?

Da Tanis R. Fenton og Tian Huang ved Universitetet i Calgary søkte etter all litteratur – blant annet i fem medisinske databaser – om surt/basisk kosthold, kosttilskudd eller basisk vann og kreft, fant de kun én relevant studie. Denne undersøkte sammenhengen mellom kostholdets surhetsgrad og risiko for blærekreft, og fant ingen. Fenton og Huang fant også en oversiktsartikkel om hypotesen, som ikke inkluderte noen studier av mennesker, samt en merkelig artikkel om likheter mellom kosthold basert på syre/base- og yin og yang-prinsipper. Ingen studier handlet om basisk kosthold for behandling av kreft.

Konklusjonen var forståelig nok:

Promotion of alkaline diet and alkaline water to the public for cancer prevention or treatment is not justified.

 

Ny studie: Basisk kosthold var ikke forbundet med lavere dødelighet

Hong Xu og medarbeidere skriver i siste utgave av Journal of Nutrition at vegetarkosthold anses som basedannende (alkaliserende) sammenliknet med et typisk vestlig kosthold med mye animalsk protein, men at det er utilstrekkelig evidens for om basiske dietter i seg selv er bra for helsa:

Alkaline diets have been proposed to promote health, but their usefulness is debated in the scientific community because of insufficient evidence

«Sur urin» (lav pH i urin) og lave bikarbonatnivåer i blodet har vært knyttet til alt fra diabetes og høyt blodtrykk til økt dødelighet, mens betydningen av et syredannende kosthold er uklar. Xu og medarbeidere undersøkte derfor sammenhengen mellom kostholdet estimerte syrebelastning og dødelighet av alle årsaker eller av hjerte- og karsykdom i to store svenske undersøkelser (36 470 kvinner og 44 957 menn på i gjennomsnitt 61 år).

Deltakerne selvrapporterte kostholdet sitt ved hjelp av spørreskjemaer og ut ifra beregnet inntak av protein, fosfor, kalium, kalsium og magnesium ble den potensielle syrebelastningen (PRAL = potential renal acid load) i kostholdet, uttrykt i milliekvivalenter (mEq), beregnet slik:

PRAL (mEq/d) = 0.49 x protein intake (g/d) + 0.037 x phosphorus intake (mg/d) – 0.021 x potassium intake (mg/d) – 0.013 x calcium intake (mg/d) – 0.026 x magnesium intake (mg/d).

Syrebelastningen i kostholdet varierte fra -15,2 til 15,6 mEq/dag hos kvinner og fra -5,6 til 29,8 mEq/dag hos menn. Høyere syrebelastning var forbundet med et høyere inntak av ost og brød og med lavere inntak av frukt, grønnsaker, kaffe og brus.

Det var en «U-formet» sammenheng mellom syrebelastning og dødelighet etter ca. 13,5 år – dvs. en høyere dødelighet både blant de med høyest og lavest syrebelastning. Dette gjaldt alle dødsårsaker og død av hjerte- og karsykdom. Sammenhengene mellom syrebelastning og dødelighet var imidlertid beskjedne, for eksempel bare 3-4 % høyere risiko hos de 10 prosent som hadde høyest syrebelastning.

Sammenheng mellom kostholdets syrebelastning og dødelighet blant kvinner
Sammenheng mellom kostholdets syrebelastning og dødelighet blant kvinner

Både et veldig «surt» og veldig «basisk» kosthold var altså forbundet med høyere dødelighet, men i liten grad. Forfatterne konkluderer derfor med at studien ikke støtter hypotesen om at en endring av kostholdets surhetsgrad vil ha en stor effekt på folkehelsa.

The observed modest low risk magnitude associated with
diet
s acidity argues against its important impact on population health.

Én svakhet med studien er at kostholdet bare ble undersøkt på ett tidspunkt. De målte heller ikke sammenhengen mellom kostens syrebelastning og pH i blod eller urin.

Ikke nødvendigvis harmløst

De som tilbyr syre/base-kurer og -dietter vil nok forsvare seg med at «fravær av evidens ikke er evidens for at det ikke virker», eller med at det heller ikke er bevis for at det er skadelig, som om det skulle være et salgsargument. Men når folk blir lurt til å tro at de bør unngå genuin kreftbehandling til fordel for «basisk» mat og «ionisert vann», er det ikke uten risiko.

PS: Dr. Pernille Nylehn har skrevet mye nyttig om såkalte pH-kurer på sin blogg (og ble truet med søksmål av nevnte Robert O. Young). Hun skrev også et avsnitt om «basisk» kosthold i vår artikkel om supermat i Norsk Tidsskrift for Ernæring i 2013. Et utdrag:

Men selv hvis man kunne definere matvarer som sure og basiske, er det ikke sikkert de vil oppføre seg slik i kroppen. Hvis man drikker en liter appelsinjuice, går den ikke rett i blodet og senker pH – først må den gjennom magesekk, tarmer og lever, og det skjer mye bearbeiding og regulering underveis. Videre vil buffersystemene i blodet effektivt motvirke selv små endringer i pH. Det skal med andre ord veldig mye til å påvirke blodets pH via kostholdet (39). Heldigvis.

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

6 thoughts on “Ingen bevis for at basisk kosthold er gunstig mot kreft”

  1. Det er synd at sharlataner ødelegger for de kreftsyke. Det er også synd at det snakkes om surhet i blodet istedenfor å fokusere på hva som skjer i de ulike organer og systemer for å opprettholde det stabile ph-nivået når man spiser matvarer med høy pral-verdi.
    Hva med revmatiske sykdommer og matvarer med høy pral-verdi?
    Hva med diabetes og matvarer med høy pral-verdi?
    En studie fra 2013, der 66,485 kvinner ble fulgt i 14 år, konkluderer:
    «We have demonstrated for the first time in a large prospective study that dietary acid load was positively associated with type 2 diabetes risk, indepen- dently of other known risk factors for diabetes. Our results need to be validated in other populations, and may lead to promotion of diets with a low acid load for the prevention of diabetes. Further research is required on the underlying mechanisms.»
    «A Western diet rich in animal products and other acidogenic foods can induce an acid load that is not compensated for by fruit and vegetables; this can cause chronic metabolic acidosis [1, 2]. It has recently been suggested that acid/base imbalance may play an important role in some cardiometabolic abnormalities [3–5].»
    Guy Fagherazzi & Alice Vilier & Fabrice Bonnet & Martin Lajous & Beverley Balkau & Marie-Christine Boutron-Ruault & Françoise Clavel-ChapelonDietary acid load and risk of type 2 diabetes: the E3N-EPIC cohort study. Diabetologia DOI 10.1007/s00125-013-3100-0

    http://www.nutrinfo.com/biblioteca/documentos_adicionales/Fagherazzi.pdf

    1. Diabetes-studien er interessant. Et par studier har også funnet en sammenheng med insulinresistens. Men da bør også en studie av svenske menn (fra 2014) nevnes: Dietary acid load, insulin sensitivity and risk of type 2 diabetes in community-dwelling older men. I den fant de ingen sammenheng mellom PRAL og diabetes-insidens… Jeg har ikke lest begge de to studiene i sin helhet, så jeg har ingen formening om den ene er «bedre» enn den andre.

      Uansett er spørsmålet hvorvidt eventuelle sammenhenger kan forklares med at kostholdet er «basisk», eller om dette rett og slett er en indikator på et generelt sunt kosthold (mye frukt og grønt, mindre animalsk protein, salt osv.) Dersom et basisk kosthold inneholder mer kalium, kalsium og magnesium-rike matvarer, kan det jo tenkes å være en markør for et kosthold i tråd med for eksempel DASH-dietten.

      1. Takk for svar.
        Man bør absolutt være skeptisk til sharlataner som bruker basisk kosthold til å tjene penger. Men sharlataner er ikke en tilstrekkelig grunn til å være skeptisk til og fraskrive basisk diett, fordi det kan absolutt «være noe i det». Jeg ville heller etterlyst mer forskning.

        Hva med revmatiske sykdommer? Det en del sykehus og helsepersonell som praktiserer dette, stemmer ikke det? (uten at jeg har samlet dokumentasjon)

      2. Tenker du på urinsyregikt? Da er det ofte anbefalt å begrense mat med mye puriner, som brytes ned til urinsyre.

        For øvrig: Ja, det *kan* alltids være noe i det – ingenting er umulig. Men når det gjelder kreft – som dette innlegget handler om – er det umulig å si.

    2. Dere har nettopp postet en studie om kjeks. Som vanlig skriver dere at mettet fett er ikke bra. Det har jo kommet mange studier idet siste som sier at mettet fett er vel så bra for kroppen. Palmeolje er jo ikke bra for regnskogen!!! men f.eks koskkosolje (og smør)er veldig sunt i følge mange. Kan dere ikke oppdatere dere? I hverfall se på saken og bekrefte eller avkrefte!!!!Finnes det ikke kjeks som er sukkerfri?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s