Det har blitt stor interesse om en ny artikkel i JAMA Internal Medicine, som dokumenterer hvordan sukkerindustrien i USA sponset ernæringsforskere som reiste tvil om sammenhengene mellom sukker og hjertesykdom og overvekt på 1960-tallet. Det er en god historie, som demonstrerer at økonomiske interessekonflikter ikke ble tatt nok på alvor av vitenskapelige tidsskrifter på den tiden. Bindinger mellom forskere og industri er ikke forbudt, men skal deklareres, noe som ikke ble gjort
Så det er et alvorlig funn som avdekkes i den nye JAMA-artikkelen til Cristin Kearns og medarbeidere. Men overskriftene om studien antyder nå at alt vi vet om sukker har vært feil og at myndighetene har ført folk blant lyset om sukker i 50 år på grunn av denne hendelsen. «Mange av dagens kostholdsanbefalinger, kan ha blitt formet av sukkerindustrien,» skriver Dagbladet. Dette minner om det jeg skrev om for noen måneder siden her: Sukker, kostråd og konspirasjonsteorier.
I 1967 fikk tre velrennomerte amerikanske ernæringsforskere publisert en artikkelserie i New England Journal of Medicine hvor de tok for seg en del påstander om sukker og bl.a. effekt på blodlipider, diabetes og overvekt. Dette var ingen systematisk kunnskapsoppsummering, men en diskusjon av tidligere forskning og en kritikk av studier som antydet skadelige effekter av sukker. Som analysen til Kearns og medarbeidere viser var ikke argumentasjonen spesielt overbevisende, men en må erkjenne at det som fantes av litteratur på den tiden også var lett å kritisere. Brev mellom ernæringsforskerne og sukkerindustrien tyder på at sistnevnte nærmest bestilte en konklusjon som frikjente sukker.
Det er ikke tvil om at deler av matindustrien har hatt stor innflytelse på hvilke kostråd som har vært gitt i USA. Marion Nestles bok Food Politics beskriver mange eksempler på hvordan særlig kjøtt- og sukkerindustrien har klart å forvirre folk og politikere om mat og helse, ikke ulikt tobakkindustriens taktikk på 1950- og 60-tallet. Også meieribransjen sponser forskning i sitt arbeid for å skape et mer positivt syn på melkefett. Det er dokumentert at industrisponsede studier av f.eks. brus og melk sjelden eller aldri viser negative resultater.
Formet anbefalingene?
Men hvor viktig var denne artikkelen fra 1967 for senere anbefalinger og ernæringsforskning? Det er det ikke mange som kan svare på i dag. Men siden den gang har artikkelen blitt referert til av rundt 90 publikasjoner, noe som er lite for en artikkel i prestisjefylte New England Journal of Medicine. Så vidt jeg vet har den ikke vært sitert i noen offisielle kostrådsrapporter. Professor Kaare Norum, tidligere leder av Statens ernæringsråd, sier til Dagbladet:
– Jeg kjente til flere av dem som er omtalt i denne nye studien, og vi visste allerede da at det var forskere som var kjøpt av industrien. Vi lot oss ikke lure.
Én av forskerne var Fredrick Stare, som opprett ernæringsavdelingen ved Harvard og som var notorisk industrivennlig, enten det var snakk om sukker, egg eller olje (eller tobakk).
Som jeg har skrevet tidligere kom de første offisielle ernæringsanbefalinger fra nordiske helsemyndigheter i 1968, altså året etter den «berømte» sukkerartikkelen. Da ble det anbefalt å begrense sukkerinntaket til under 10 % av energiinntaket, en anbefaling som ble videreført i Norges første stortingsmelding om ernæring og frem til i dag. Artikkelen ser derfor ikke ut til å ha «lurt» alle til å tro at sukker ikke var uheldig.
I USA tok det lenger tid å komme med en kvantitativ, øvre grense for anbefalt sukkerinntak. Det var faktisk først med de aller nyeste Dietary Guidelines som ble vedtatt i år at den samme grensen på 10 % av energiinntaket ble fastsatt.
Men tidligere amerikanske kostråd har også «advart» mot å spise mye sukker:
(Bilde fra ernæringsfysiolog Reijo Laatikainen på Twitter)
«Avoid too much sugar» er riktignok et vagt og tannløst råd, men ordlyden har vært dem samme for fett/mettet fett og salt. Det er derfor ikke helt rettferdig å si at myndighetene bare har snakket om fett.
Men matindustrien utnyttet lenge budskapet om å spise mindre fett mye mer i mange år.
Norsk kostholds paradoks i sukker anbefaling: Noe som er interessant med norske kostholdsråd på sukker, er at de anbefaler et nivå som er høyere enn det nordmenn spiser. Dette fordi WHO baserer anbefalt konsum på et gjennomsnitt av mange land, og Norge ett av dem.
Offentlige myndigheter i Norge anbefaler (anbefalte) 13 teskjeer (4 gram per teskje) med sukker per dag. Det er jo litt rart når kilden antageligvis er WHO som jo sier at inntak ikke bør overstige 10% av totalt energi inntak, men at det helst bør ned til mindre enn 5% (5-6 teskjeer). Og om Norge sier WHO at inntaket av sukker ligger mellom 7-8%, altså mye lavere enn de fleste andre land i Europa og vesten.
Så istedenfor å holde oss til 7-8 teskjeer per dag sier de begrens inntaket til 13 teskjeer per dag.