Fedme og tarmbakterier – uklare sammenhenger

Nesten daglig får nye studier om sammenhengen mellom fedme og tarmens bakterier, eller mikrobiota, fått mye  oppmerksomhet. I én ny britisk studie var fedme, spesielt fettmassen rundt indre organer, forbundet med et mindre mangfold i bakteriefloraen. Ifølge forfatterne av studien (Beaumont og medarbeidere) har funnene et «klart potensiale for forebygging og nye terapier».

Utvikling av fedme påvirkes av både gener, miljø og atferd, og kanskje altså økosystemet i tarmene. At vekt er knyttet til bakteriefloraen i tarmen har vært vist i mange studier, og tanken på at man kan påvirke bakteriemangfoldet gjennom bl.a. kostholdet for å forebygge fedme er spennende, og kalorirestriksjon har vist seg å gi en rikere tarmflora hos overvektige.

Én fascinerende studie i Science fra 2013 viste til og med at transplantering av tarmfloraen fra fete mus eller mennesker til mus uten tarmbakterier gjorde dem fete   «Intestinal bacteria may help determine whether we are lean or obese», skrev Scientific American om studien. I fjor kom en kasusrapport som beskrev en kvinne som fikk en kraftig vektøkning etter å ha blitt behandlet for clostridium-infeksjon med transplantasjon av tarmfloraen fra sin overvektige datter – selv om hun prøvde å holde vekta nede. Forfatterne argumenterer for bare å bruke normalvektige donorer av tarmbakterier.

Implikasjonene er potensielt dramatiske, i alle fall for alle som forsøker å selge oss mat og tilskudd som kan gi «sunnere» tarmbakterier.

Men kan sammenhengen mellom mikrober i tarmen og fedme være oppblåst? Det påstår en ny oversiktsstudie i tidsskriftet mBio, som også hevder at sammenhengene kan ha vært påvirket av små studier og store individuelle variasjoner som forstyrrer resultatene. Evnen til å predikere en persons fedme basert på mikrobiotaen i studiene var mellom 33 og 65 prosent.

Undersøkte tidligere studier

Forfatterne, mikrobiologene Marc Sze og Patrick Schloss ved universitetet i Michigan, gjorde en metaanalyse av 10 tidligere publiserte studier hvor menneskers mikrobiom (mikrobiotaens gentiske repertoar) ble undersøkt i sammenheng med fedme. Alle studiene var ganske små, alle hadde færre enn 1000 personer. I hver studie ble både mangfold, balanse og rikholdighet av bakterier samt forekomst av Bacteroidetes og Firmicutes – de to viktigste bakterietypene som utgjør opptil 90 % av tarmfloraen – undersøkt.

tarm-mikrobiota

En lav andel Bacteroidetes-bakterier i forhold til Firmicutes antas å være typisk ved fedme. Metaanalysen fant imidlertid ingen signifikant sammenheng mellom dette forholdet og fedme. Studiene viste en signifikant sammenheng mellom lavere rikdom, mangfold og balanse i tarmfloraen, men effektene var små:

Although there was a significant relationship between these metrics and obesity status, the effect size was quite small. The obese individuals averaged 7.47% lower richness, 0.88% lower evenness, and 2.07% lower diversity.

De setter derfor spørsmål ved om forskjellene er biologisk relevante. Sjansen for at personer med fedme hadde et lavt artsmangfold av bakterier var 27 prosent høyere.

… although individuals with a lower richness, evenness, or diversity are at statistically significantly increased risk of being obese, it is questionable whether that risk is biologically or clinically relevant.

Vanskelig å predikere fedme av å se på tarmbakterier

Forfatterne prøvde så å klassifisere folk som fete eller ikke-fete på bakgrunn av deres mikrobiota. Alle modeller hadde bare en svak evne til å klassifisere folk i riktig kategori; presisjonen var i gjennomsnitt på 57 prosent (fra 33 til 65 prosent). Det vil si at muligheten til å forutsi fedme ut fra bakteriemangfold bare var litt bedre enn ren gjetning og at det er vanskelig å «skille signaler fra støy», som tittelen på artikkelen sier.

These results suggest that given the large diversity of microbiome compositions, it is difficult to identify a taxonomic signal that can be associated with obesity.

Problemet er at de fleste studier som sagt har vært små og derfor hatt for lite statistisk kraft til å påvise små, men signifikante forskjeller. Fraværet av sammenhenger skyldes med andre ord ikke nødvendigvis at mikrobiotaen ikke har noen effekt, men effekten er kanskje så hårfin at det trengs tusener eller hundretusener personer for å oppdage den.

Jeg skal ikke påstå at mikrobiotaen ikke spiller en betydelig rolle for fedme, men sammenhengen ser altså ut til å være mer kompleks enn antatt.

Den nye studien av Beaumont og medarbeidere jeg nevnte innledningsvis var en tverrsnittstudie, det vil si at deltakernes kroppssammensetting og mikrobiota ble undersøkt på ett tidspunkt. Selv om sammenhengen mellom de to faktorene var sterke og statistisk signifikante, viser ikke studien i seg selv at den ene fører til den andre.

En annen ny studie fant for øvrig at tarmmikrobioaten hos mus hadde lite å si for utviklingen av fedme når de ble fôret med en fettrik diett. Mus som fikk en fettrik diett i 10 uker gikk også like mye opp i vekt om de fikk transplantert mikrobiota fra fete eller tynne mus. Den så imidlertid ut til å regulere den medfølgende glukoseintoleransen.

Noen andre studier har vist det motsatte, men det kan skyldes ulik sammensetning av kostholdet, blant annet ulike typer fett. Mettet fett førte for eksempel til større vektøkning og mindre bakteriemangfold enn umettet fett blant mus i én studie.

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s