Mat med helsepåstander – ikke alltid sunnere

Er helsepåstander på mat helsefremmende, eller er de mest salgsfremmende? Det er viktig at forbrukerne får informasjon om matens innhold og egenskaper, men ernærings- og helsepåstander kan også gi et overdrevet godt inntrykk av enkeltprodukter, selv om de er lovlige. Noen av de godkjente helsepåstandene er også basert på svak dokumentasjon.

Jeg skrev nylig om hvordan helsepåstander på sjokolade gir misvisende lovnader om bedre hjertehelse. For flere år siden forklarte jeg også to måter en helsepåstand kan virker villedende på:

Vi kan tolke en helsepåstand slik at hele produktet er sunt, selv om en helsepåstand bare handler om spesifikke komponenter i maten eller måltidet. Dette kalles “halo-effekten”, eller “glorieeffekten” på norsk. Vi har en tendens til å tro at sunn mat (som f.eks. frukt eller grovt brød) har en «glorie» rundt seg, som påvirker resten av måltidet, deriblant måltidets effekt på vekta. Folk forbinder ofte sunn mat som slankende mat, og antar derfor (feilaktig) at det å legge til f.eks. litt selleri ved siden av hamburgeren gjør hele måltidet mindre fetende.

En annen vanlig misforståelse av helsepåstander kalles “magic bullet”-effekten, eller “universalmiddeleffekten”, som går ut på at vi forbinder produktet med flere helsefordeler enn helsepåstanden faktisk sier.

I 2014 fant Mattilsynet feil bruk av ernærings- og helsepåstander på rundt halvparten av matvarene de sjekket:

Et av fem produkter var feilmerket med hensyn til bruk av ernæringspåstander, og om lag to av fem produkter brukte en ikke godkjent helsepåstand, brukte en godkjent helsepåstand på feil måte, eller manglet de tilleggsopplysninger som kreves ved bruk av helsepåstander.

Ernæringspåstander er eksempelvis «Rik på jern» eller «Mindre fett» mens «Kalium bidrar til normal muskelfunksjon» er et eksempel på en helsepåstand. Utsagn som «Inneholder fullkorn» er på sin side helserelaterte ingrediens-påstander ettersom de gir inntrykk av en spesiell ernæringsmessig egenskap.

«Lavkarbobrød», «Næringsrike ingredienser» og «Unike melkesyrebakterier» var eksempler på ulovlige ernæringspåstander som ble funnet.

Men er matvarer med ernærings- og helsepåstander sunnere enn andre?

«Marginalt bedre»

En ny studie fra fem europeiske land viser at produkter med helsepåstander bare har «marginalt bedre ernæringsprofiler» enn produkter uten slike påstander. I alle fall var det slik i 2013, da produktene ble undersøkt.

Bortsett fra et betydelig lavere saltinnhold var forskjellene i næringsinnhold relativt små. Per 100 gram hadde matvarer med helsepåstander i gjennomsnitt

• 29 færre kalorier
• 1,2 gram mindre protein
• 3 gram færre sukkerarter
• 2,4 gram mindre mettet fett
• 2 gram mindre salt
• 0,8 gram mer kostfiber.

Hvorvidt disse forskjellene i seg selv har relevans for helsa er uklart, ifølge forfatterne:

It is unclear whether these relatively small differences have significant impacts on health.

Totalt ble over 2000 tilfeldig valgte innpakkede dagligvarer fra Storbritannia, Tyskland, Nederland, Spania og Slovenia vurdert. Både helserelaterte påstander og næringsinnhold ble registrert. Nøytrale begrep som «naturlig», «økologisk», «Halal», informasjon om tilsetningsstoffer eller allergener, «laktosefri», «glutenfri», «vegansk» og lignende ble ikke regnet som helsepåstander.

Påstander på rundt 1/4 av produkter med mye fett eller sukker

Rundt 1/4 av alle produktene hadde en form for ernærings- eller helsepåstand på pakken. Melk og melkeprodukter hadde en særlig høy andel påstander (46 prosent).

Overraskende nok hadde 23 prosent av produktene med mye fett og/eller sukker også ernærings- og helsepåstander (9 prosent hadde helsepåstander, 21 prosent hadde ernæringspåstander).

Det har i mange år vært forsøkt å innføre såkalte ernæringsprofiler i EU, som fastsetter ernæringsmessige kriterier for at et produkt skal få markedsføres med en helsepåstand eller ikke. Så langt har ikke dette lykkes, men det eksisterer i Australia og New Zealand. Dette systemet er basert på innholdet av «positive» næringsstoffer – protein, fiber og andelen frukt og grønnsaker – og «negative» næringsstoffer – energi, sukkerarter, mettet fett og salt.

Av de europeiske produktene med helsepåstander oppfylte 70 prosent disse kriteriene, mens 36 prosent av produktene uten helsepåstander var innenfor. Produktene med helsepåstander som også oppfylte de ernæringsmessige kriteriene hadde, ikke uventet, større forskjeller i næringsinnhold fra produkter uten helsepåstander.

Dette betyr at det å begrense bruken av helsepåstander til matvarer med visse ernæringsstandarder kan være en fordel, spesielt når det gjelder kalori- og sukkerinnhold.

Mange usunne produkter med ernæringspåstander

I september ble en liknende undersøkelse fra New Zealand publisert i British Journal of Nutrition. Der ble helsepåstander på «sunne» matvarer sammenliknet med mindre sunne, ut ifra de ovennevnte ernæringskriteriene som gjelder i Australia og New Zealand.

Av mer enn 7500 produkter ble 47 prosent klassifisert som «sunne» og av de sunne hadde 45 prosent minst én ernæringspåstand og 23 prosent en helsepåstand. Men en tredjedel av de mindre sunne produktene hadde også ernærings- og helsepåstander på emballasjen. En tredjedel av helsepåstandene på frokostblandinger ble funnet på de mindre sunne variantene.

Flere av de mindre sunne produktene hadde videre et hjertesymbol fra den australske hjerteforeningen, som er en implisitt påstand om sykdomsreduksjon.

Halvparten av produktene som hadde en påstand om «mindre fett» var mindre sunne produkter, blant annet snacks. Påstander som refererte til «energi» ble også funnet på flere mindre sunne enn sunne produkter.

Siden relativt få forbrukere ser på næringsdeklarasjonen når de handler, kan påstander foran på pakken derfor virke villedende på folks oppfatning av matens næringsinnhold, og bidra til mindre gunstige valg:

These results reflect consumers’ exposure to potentially misleading nutrition claims, and this should thus be recognised as a significant target for policy intervention.

Undersøkelsen ble utført i 2014, før kravet om at produkter med helsepåstander måtte overholde ernæringsprofiler ble implementert. Dette kravet gjelder imidlertid ikke bruk av ernæringspåstander, slik at generelt usunne produkter fortsatt kan markedsføres som «sukkerfri», «fettredusert» og lignende.

Reklame