Feilslått frykt for frukt

Jeg ble nylig spurt av Forskning.no om frukt kan sammenliknes med godteri, ettersom frukt inneholder sukker. Svaret mitt kan du lese her. Selv om så å si alle kalorier i frukt kommer fra sukkerarter (samt noe fiber) er frukt ingen stor kilde til sukker i et typisk kosthold. Frukt og bær bidrar faktisk med rundt 11 prosent av sukkerartene i nordmenns kosthold, mens godteri og brus bidrar med over 50.

Som jeg har skrevet om før finnes det likevel noen som er bekymret for at folk spiser sukker i form av frukt; se blant annet Bør bananer bebreides? og Feitere av fruktose?

Siden det i dag (11. oktober) er verdens fedmedag, tenkte jeg å ta for meg forestillingen om at «frukt gjør deg feit» (fordi det inneholder sukker) eller at man bør unngå å spise frukt hvis man er overvektig.

I en artikkel i Dagbladet tidligere i år ble det for eksempel sagt at «det blir feil å anbefale mye fullkornsprodukter og frukt», og videre: «Det må ikke settes likhetstegn mellom frukt og grønnsaker. Grønnsaker er supermat, men noen frukter, som bananer, har svært høyt sukkerinnhold.»

Men som jeg har ment tidligere, innebærer ikke anbefalingen om å spise to porsjoner frukt per dag noen skadelig mengde fruktose, heller ikke for diabetikere.

Ill.: Colourbox
Frukt: uheldig for vekta?

Overspise frukt?

Men hva skjer dersom man ber friske folk om å «overspise» frukt? En interessant svensk studie (publisert i januar) har testet nettopp det og funnet at et høyt inntak av frukt ser ut til å være trygt, selv ved en tredobling i inntaket av fruktose (fruktsukker).

En kort påminnelse om fruktose: Fruktose blir tatt opp og metabolisert i leveren, hvor det i hovedsak omdannes til glukose, glykogen eller, i mye mindre grad, triglyserider (fett). Store mengder ren fruktose kan øke triglyseridnivåene mer enn ren glukose og i sin tur gi mer fett i leveren.

I to måneder ble 30 friske personer legge til enten fersk frukt eller nøtter som snacks i sitt vanlige kosthold. De skulle nærmere bestemt spise 7 ekstra kalorier fra frukt eller nøtter per kilo kroppsvekt, dvs. ca. 6 bananer/epler eller 80 gram nøtter for en på 70 kilo.

Deltakerne veide og registrerte hva de spiste og drakk i tre dager både før og på slutten av studien.

De mest spiste nøttene var cashewnøtter og peanøtter mens de mest spiste fruktene var bananer (39 %), epler (19 %) og sitrusfrukter (15 %) (selv om peanøtter og bananer teknisk sett ikke er nøtter eller frukt). Inntaket av fruktose ble som sagt nesten tredoblet i fruktgruppen – fra 9 til 26 gram per dag – mens det ble halvert i nøttegruppen – fra 12 til 6,5 gram i nøttegruppen.

Frukt og leverfett

Som nevnt kan store mengder fruktose fremme lagring av fett i leveren. Kan et høyt inntak av frukt dermed føre til fettlever?

Det høye fruktoseinntaket førte ikke til mer leverfett hos deltakerne i denne studien. Mengden leverfett endret seg ikke signifikant i noen av gruppene. Det kan muligens forklares av at deltakerne var unge og friske med et høyt fysisk aktivitetsnivå og derfor var skånet. De var heller ikke i kalorioverskudd i løpet av studien – de som spiste mer frukt kompenserte ved å spise mindre av annen mat, slik at de ikke gikk signifikant opp i vekt.

Forfatterne nevner imidlertid også muligheten for at leveren tilpasser seg et høyt fruktoseinntak over tid, noe de tidligere har funnet.

Men å overspise frukt er likevel selvsagt ikke å anbefale!

Frukt ved overvekt/fedme

Dette var en liten studie, men forfatterne konkluderer med at et høyt inntak av frukt ser ut til å være trygt med tanke på risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, inklusive leverfett, men at effekten på personer med fedme og insulinresistens er ukjent.

En annen ny randomisert kontrollert studie – også svensk – testet imidlertid hvordan en dobling i inntaket av frukt og grønt i 16 uker påvirket vekt og risikofaktorer hos overvektige personer (gjennomsnittlig BMI på rundt 31).

Alle deltakerne fikk kostholdsråd i tråd med de svenske offisielle anbefalingene, men én gruppe fikk også utdelt gratis frukt og grønt (bl.a. eple, pære, banan, kål, gulrot og tomat) og måtte spise minst 500 gram av det daglig. De økte fruktinntaket med i gjennomsnitt 200 gram per dag og grønnsaksinntaket med ca. 250 gram, signifikant mer enn de som bare fikk kostråd.

Eple

Alle deltakerne gikk ned i vekt og fikk mindre livvidde og magefett. Gruppen som fikk utdelt frukt og grønt fikk også lavere insulinnivåer, mens endringer i blodlipider eller blodsukker ikke var forskjellig mellom gruppene. Blodtrykk gikk også signifikant mer ned i frukt og grønt-gruppen.

Som forventet økte også inntaket av sukkerarter, fordi de spiste mer frukt, men dette hadde altså ikke ugunstige metabolske effekter.

Ikke bedre for vekttap og metabolsk syndrom å kutte ut frukt

Spørsmålet om det å spise frukt med fruktsukker er uheldig med tanke på overvekt eller metabolsk syndrom kan også snus på hodet: Hvilken effekt har det å redusere inntaket av fruktsukker? Dette ble undersøkt i en tidligere studie fra Mexico. Der ble 130 overvektige personer (gjennomsnittlig BMI på rundt 32) tilfeldig satt på to kalorireduserte dietter med lik fordeling av fett, protein og karbohydrater.

Begge dietter var fri for tilsatt sukker, men én av diettene inneholdt en moderat mengde frukt (som ga 50-70 gram fruktose per dag) mens den andre dietten inneholdt veldig lite frukt og fruktose (maks 10 gram fruktose per dag de to første ukene, deretter 20 gram i 4 uker).

Mens frukt utgjorde hele 30 % av det totale kaloriinntaket i «frukt-dietten», utgjorde det bare 4 % av kaloriinntaket på lav-frukt-dietten.

Begge dietter førte til signifikante reduksjoner i vekt, BMI og fettmasse. De som spiste en moderat mengde frukt fikk også lavere liv-hofte-ratio (mindre «epleform») og de gikk signifikant mer ned i vekt enn de som spiste lite frukt.

I tillegg ble blodtrykk, blodsukker, insulinresistens, urinsyre-, kolesterol- og triglyseridnivåer signifikant redusert av begge diettene. Resultatene støtter med andre ord ikke hypotesen om at et begrenset fruktinntak gir større vekttap eller forbedringer i risikofaktorer for metabolsk syndrom.

Å spise mindre fruktose kan være gunstig, men da fruktose fra brus/saft, godteri og andre kilder til tilsatt sukker.

fruktvekt

Sammenheng mellom frukt og lavere vekt over tid

Resultatene fra disse kontrollerte studiene støttes også av store befolkningsstudier. I fjor ble det publisert en samleanalyse av tre amerikanske kohortstudier som viste at et høyere inntak av frukt og grønnsaker var forbundet med mindre vektøkning over tid. Et høyere inntak av frukt, ikke inkludert juice, var knyttet til mindre 4-årig vektøkning (ca. 240 gram lavere vekt per porsjon per dag). Særlig bær, epler og sitrusfrukt var knyttet til lavere vekt. Inntak av bananer var ikke knyttet til vektendringer.

Sammenhengen var ikke avhengig av fiberinnhold i frukten eller dens glykemiske belastning (blodsukkereffekt). I januar ble en ny analyse av de samme studiene publisert, som derimot fant at det særlig var frukt og grønnsaker med høyere innhold av flavonoider og spesifikke flavonoid-typer – slik som epler, pærer og bær – som var forbundet med mindre vektøkning over tid.

Disse studiene er unike ettersom de målte deltakernes kosthold hvert fjerde år og fulgte dem i 24 år, i motsetning til de fleste andre langtids observasjonsstudier som bare måler inntaket på ett tidspunkt.

Disse studiene underbygges også av en metaanalyse om frukt- og grønnsaksinntak og vektendring av Schwingshackl og medarbeidere fra 2015, som ifølge forfatterne

… support all initiatives to increase fruit and vegetable intake.

De gikk gjennom 20 langtids observasjonsstudier som samlet sett viste at hel frukt, men ikke grønnsaker, var forbundet med lavere vekt og mindre livvidde over tid blant friske voksne. 100 gram høyere inntak av frukt per dag var forbundet med 13,68 gram lavere vekt per år, men det var store forskjeller mellom studiene.

Frukt er med andre ord ingen mirakelkur mot overvekt og fedme, men det er i svært lite som taler for at det skal være uheldig for vektas skyld.

Spis mindre godteri, ikke frukt, om du vil kutte sukkerinntaket
Spis mindre godteri, ikke frukt, om du vil kutte sukkerinntaket

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

1 thought on “Feilslått frykt for frukt”

  1. Reblogged this on Helsepersonell for plantebasert kosthold and commented:
    Frukt er sunt. Frukt inneholder både næringsstoffer og helsefremmende plantestoffer, og er mye mer enn fruktsukker. Det er mange gode grunner til å spise frukt, både for friske og dem med risikofaktorer. Her er en dyptgående og nyansert artikkel med oversikt over flere studier

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s