Dagbladet hadde nylig (17. november) et stort oppslag om vektnedgang, hvor professor Jøran Hjelmesæth, som leder Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, uttalte:
– Det er en myte at man må gå langsomt ned i vekt. De som går mest ned de første 2-3 månedene er ofte de som klarer seg best på sikt.
For mange virker det kanskje som et kontroversielt utsagn, men det samme påsto jeg her i 2014.
Mange har nok fryktet at et raskt vekttap øker sjansen for å gå raskt opp igjen, siden det vanligvis tar tid å bygge gode vaner. Rask vektnedgang reduserer ikke sjansen for å gå opp i vekt igjen, noe de fleste jo gjør, men det ser ut til å føre til at det totale vekttapet over tid blir større.
Fordelene ved et langsomt vekttap ble også utpekt som «en myte» av flere eksperter i New England Journal of Medicine i 2013. En annen oppfatning de mente var en myte, er at en bør sette seg realistiske mål når man skal ned i vekt.
Personer som ønsker å gå ned i vekt blir ofte anbefalt å sette seg «realistiske mål» før de setter i gang, for eksempel et mål om å gå ned 5-10 prosent i vekt. En slik beskjeden vektnedgang er knyttet til helsefordeler, men de fleste overvektige ønsker å gå ned mer. Mange antar at det å derimot sette seg for håpefulle mål virker demotiverende dersom man ikke lykkes.
Jeg skrev litt om hvorfor dette kan være en myte hos BraMat.no i 2013.
Det å ha mer ambisiøse målsetninger kan jo også tenkes å vekke optimisme og styrke motivasjonen. Kanskje er det til og med bedre å ha litt «urealistisk optimisme»? Én amerikansk studie fant for eksempel at kvinner som slanket seg, og som hadde mer urealistiske mål, gikk ned mer i vekt på to år.
Større og flere mål predikerer vektnedgang
Det samme viser en ny, stor undersøkelse av medlemmer av en vektklubb i Storbritannia som ble oppfordret til å sette seg personlige vektmål. Mer enn 24 000 medlemmer med en kroppsmasseindeks på 30 eller mer ble fulgt i 12 måneder. Av disse satte flesteparten (68 prosent) seg et mål før de begynte.
De som hadde satt seg et mål oppnådde større prosentvist vekttap etter 12 måneder: ca. 14 prosent, mot 10 prosent blant de som ikke hadde et mål.De som satte seg et mål hadde en 10-doblet sjanse for å gå ned minst 10 prosent av vekta, som ofte er anbefalt, og jo flere mål de satte seg underveis jo større var vekttapet.
Stikk i strid med tanken om at beskjedne, realistiske mål er «best», gikk de som satte seg høyest mål også mest ned i vekt – de gikk i gjennomsnitt ned 19 prosent på 12 måneder. De brukte også lenger tid på å nå målet sitt.
En rekke faktorer ble undersøkt, men størrelsen på det første målet og antall delmål viste seg å være mest knyttet til graden av vektnedgang.
Studien samsvarer altså med flere undersøkelser som avkrefter at realistiske mål er bedre for å gå ned i vekt eller for å holde vekta, slik en metaanalyse viste i 2013. Som forfatterne av den nye studien konkluderer:
This contradicts current national guidance and it is proposed that the current approach to set ‘realistic’ weight-loss targets is indeed a myth and should be questioned and reviewed.
Sunn Skepsis 
Vektnedgang handlar om behavioral change – åtferdsendring. Og i analyse av behavioral change er det viktig å ikkje gløyma psykologien.
Når det gjeld åtferdsendring er det dokumentert at det er viktig/nyttig å operera med klåre/tydelege grenser. Ein røykjar bør setja grensa: Ikkje ein einaste røyk til. Ein alkoholikar: Ikkje ein drink til. Dersom du driv og leikar med tanken om at «berre ein til skadar ikkje», så stressar du viljestyrken/hjarnen din – og dermed heile åtferdsendringsprosjektet ditt. Og dersom du har fokus på «realisme» så kan vektnedgangsprosjektet ditt verta veldig langvarig – noko som aukar sjangsen for at prosjektet går i oppløysing …
Eg innbillar meg at dei som går raskt ned i vekt har makta å implementera klara grenser (og gjerne ikkje berre grenser, men også klåre positive mål) for sitt nye åtferdsmønster. Som ein bonus vert den store vektnedgangen i seg sjølv ei tydeleg grense i livet ditt.
Ved å oppmuntra til rask nedgang, oppmuntrar ein i og med dette samtidig til – for ein relativt sett kortare periode – å verkeleg fokusera på vektnedgangsprosjektet. Derimot kan eit fokus på «realisme» gjera at prosjektet dreg ut og at det får ein uklår sluttdato og dermed fell i fisk.