Julemat, alkohol og fordøyelse

I løpet av julens har metthet og alkohol sannsynligvis vært temaer ved flere middagsbord. Mange sier for eksempel at de må ta et glass akevitt eller to etter julematen, fordi det «løser opp fettet» i maten eller fremmer fordøyelsen.

Jul vin

Da jeg like før jul ble spurt av Aftenposten om nettopp dette (se «Festen spriter opp bilringene» fra 17. desember) kjente jeg ikke til om effekten av akevitt hadde vært undersøkt vitenskapelig eller ikke, men svarte – på bakgrunn av min kunnskap om alkohol – at dersom det skal være gunstig, skyldes det trolig andre stoffer (som for eksempel karve) enn alkohol.

I ettertid har jeg funnet én (tysk) studie hvor blant annet akevitt og fordøyelse ble undersøkt, og den fant ingen effekt av å drikke akevitt etter et måltid (les mer om denne studien nedenfor).

Reduserer tømming av magesekken

Effekten av alkohol på fordøyelse har vært undersøkt i flere tiår, men metodene har vært varierende og få studier har vært egnet til å si hvorvidt alkohol under eller etter et måltid forbedrer fordøyelsen av maten.

I 1979 publiserte for eksempel tidsskriftet Gut en studie av effekten av alkohol på tømming av magesekken hos 10 unge menn og kvinner. De fikk utdelt tre ulike flytende måltider med likt kaloriinnhold og volum: ett måltid inneholdt etanol (80 ml, tilsvarende en flaske rødvin), ett inneholdt 40 ml etanol og ett var uten etanol. Mageinnholdet ble deretter undersøkt hvert 15 minutt og til slutt tømt gjennom en slange.

Tømming av magen etter alkohol, druesukker eller en blanding av alkohol og druesukker

Figuren viser tømming av magen etter alkohol, druesukker eller en blanding av alkohol og druesukker. Magesekken ble tømt raskere etter inntak av måltidet med alkohol sammenliknet med druesukker.

Men denne studien undersøkte som sagt fordøyelsen av et flytende måltid.

En tidlig studie fra 1970 av Barboriak og Meade (med bare 8 deltakere) fant på den annen side at tømming av fast føde ble hemmet etter inntak av 120 ml whisky sammenliknet med vann. Det tok i gjennomsnitt 99 minutter lenger å tømme magesekken for måltidet etter inntak av whisky, men det varierte mye fra person til person – fra 11 til 200 minutter lenger. Jian og medarbeidere fant senere også at tømming av fast føde fra magesekken ble redusert etter inntak av alkohol sammenliknet med vann:

Mens bare 10 % av maten var igjen i magen etter 3 timer ved inntak av vann, gjensto 47,5 % ved inntak av alkohol.

Mens bare 10 % av maten var igjen i magen etter 3 timer ved inntak av vann, gjensto 47,5 % ved inntak av alkohol.

I 1993 rapporterte Mushambi og medarbeidere i British Journal of Anaesthesia at magesekktømmingen av suppe ble redusert når deltakerne tidligere hadde drukket 150 ml whisky (seks alkoholenheter), men at det var liten effekt av 75 ml.

Øl, vin og whisky

Franke og medarbeidere undersøkte magesekktømmingen etter inntak (gjennom en magesonde) av øl, rødvin, whisky eller etanolløsninger, samt vann og glukose, i en blindet, randomisert, klinisk studie med 10 personer. Magesekktømmingen i løpet av 2 timer av de respektive drikkene ble undersøkt med ultralyd.

Sammenliknet med vann ble tømmingstiden fra magesekken økt med ca. 60 % av alkoholløsninger med 4 og 10 % alkohol og ca. dobbelt så mye av alkoholløsningen med 40 % alkohol. Øl og vin økte tømmingstiden enda mer – den økte med hele 5 ganger av rødvin. Whisky doblet tømmingstiden sammenliknet med vann. Glukosedrikkene ble også tømt saktere enn vann (to og tre ganger så lang tid med hhv. 5,5 og 11,4 % glukosekonsentrasjon).

Ingen rapporterte smerter eller ubehag i løpet av de to timene, men deltakerne følte seg mer mette og mer oppblåste av øl og vin enn av vann. Dette korrelerte imidlertid ikke med magesekktømmingen.

Denne studien var riktignok utført i en nokså kunstig setting og reflekterer ikke effekten av drikke sammen med mat. Senere fant de at alkohol også forsinket tømmingen av fast føde, i likhet med de nevnte studiene av Barboriak og Meade og Jian og medarbeidere. Maten ble fordøyd saktere når de drakk øl, rødvin og tilsvarende mengde ren alkohol til maten sammenliknet med vann og glukose. Dette var uavhengig av kaloriinnholdet i måltidet.

Alkohol og fettrik mat

Den kanskje mest relevante studien med tanke på alkohol og fordøyelse av et kalori- og fettrikt måltid fikk en del medieoppmerksomhet da den sto i julenummeret av British Medical Journal fra 2010. Heinrich og medarbeidere viste nemlig at tømmingen av magesekken etter inntak av ostefondue gikk saktere ved samtidig inntak av alkohol sammenliknet med te eller vann.

De gjorde en randomisert kontrollert studie med 20 friske personer som i tilfeldig rekkefølge fikk hvitvin eller sort te sammen med sveitsisk ost og brød. Etter måltidet fikk de også kirsebær-snaps eller vann. Pusteprøver ble tatt før, underveis og etter måltidet for å estimere tømming av magesekken.

Gjennom hele studien var tømmingen av magesekken redusert ved inntak av vin til maten. Inntak av snaps etter måltidet hemmet også tømmingen: halveringstiden av mageinnholdet var i gjennomsnitt 360 minutter da de drakk te og vann, mot hele 560 minutter da de drakk vin og snaps.

Til tross for dette kunne de ikke finne noen forskjell i kliniske symptomer (kvalme eller annet ubehag). I denne studien kunne de imidlertid ikke kontrollere for kaloriinnhold i drikkene, da de ellers måtte hatt 12 teskjeer med sukker i teen. Forfatterne mener likevel at kaloriinnholdet i vinen ikke kunne forklare fullstendig hvorfor magesekktømmingen ble redusert så mye.

Vekker appetitten, ikke fordøyelsen

Hva med alkohol inntatt som en aperitiff for å skjerpe appetitten? Dersom det vekker appetitten, vil man kanskje forvente at det også fremskynder fordøyelsen. I én studie av japansk plommelikør – umeshu – som aperitiff, ble imidlertid fordøyelsen av måltidet redusert av denne sammenliknet med ingen aperitiff.

Nisse med vin

Bedre fettfordøyelse?

Som sagt hevdes det at alkohol hjelper til med å fordøye fett spesifikt, noe som igjen avhenger av galle, som utskilles fra galleblæren til tolvfingertarmen. Har alkohol så en gunstig effekt på utskillelsen av galle?

Kasicka-Jonderko og medarbeidere ville undersøke om det er belegg for påstanden om at alkohol er «bra for fordøyelsen». De undersøkte effekten avøl, rødvin, whisky, vann eller glukose på fordøyelsen av et måltid med pannekaker og syltetøy. Tømming av magesekken ble undersøkt med en pusteprøve. Også denne studien viste at tømmingen av maten fra magesekken gikk saktere med økende alkoholstyrke.

De undersøkte i tillegg galleblærens volum og fant at alkohol hemmet tømmingen av galleblæren markant.

De samme forskerne undersøkte i en annen studie også effekten av de samme drikkene inntatt mellom måltidene. Studien bekreftet at både øl, vin og whisky ble tømt saktere fra magesekken enn glukose eller ren alkohol. Det tok f.eks. 2,5 ganger lenger tid å tømme magesekken for 200 ml rødvin enn for en 200 ml glukoseløsning. Alkohol reduserte galleblæretømmingen også i denne studien.

Også den tidligere nevnte studien av Jian og medarbeidere fant at alkohol reduserte utskillelsen av gallesyre etter måltidet. Studien til Kaufman og medarbeidere som jeg nevnte innledningsvis fant derimot at utskillelse av gallesyre økte etter inntak av et måltid med etanol, men de ga som nevnt måltidet i flytende form, noe som kanskje forklarer forskjellen.

Gå heller en tur enn å ta en akevitt

Hvis du trenger å gjøre noe for virkelig å bedre fordøyelsen etter et tungt måltid, bør du heller gå en tur enn å drikke alkohol etter maten.

Det tyder i alle fall resultatene fra én studie på, hvor brennevin, inklusive akevitt og Gammel Dansk, kaffe og fysisk aktivitet etter et større måltid ble sammenliknet direkte.

Magesekktømmingen ble undersøkt med «gullstandarden», ultralyd, hvert 10. minutt. Ingen av de alkoholholdige drikkene hadde en effekt. De hadde heller ingen effekt på metthetsfølelse eller følelse av oppblåsthet. Både denne studien, og andre studier, tyder videre på at heller ikke kaffe før maten fremskynder tømmingen av magesekken.

Studien var imidlertid liten, så det er mulig at en liten effekt på fordøyelsen kunne vært påvist med flere deltakere. I tillegg var mengden alkohol kanskje for liten, men samtidig realistisk.

Studien viste derimot at rolig gange etter måltidet økte tømmingen med 14 prosent. Dette har også vært funnet i andre studier.

En nyere gjennomgang av 20 studier viser at aktivitet med lav intensitet – slik som gåing – fremskynder tømmingen, mens høy intensitet virker motsatt.

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s