Nå som jula er vel overstått (forhåpentligvis også for deg), går vi inn i den store slankesesongen hvor all nytelsen i desember skal forbrennes.
Men et populært ordtak sier jo: «Det kommer ikke an på hva man spiser mellom jul og nyttår, men hva man spiser mellom nyttår og jul!» Enkelte krediterer den ekstremt matglade Rolv Wesenlund for sitatet, men helsemyndighetene har også sagt det samme. Helseminister Høie sa nylig det samme i forbindelse med fysisk aktivitet og de fleste tar nå dette for gitt. Men er det sant, eller er det bare ønsketenking?
Det er sant at en må spise veldig mye for å legge på seg selv bare ett kilo kroppsfett på en uke. De som hevder å legge på seg tre kilo av én julemiddag smører nok altfor tykt på. Det er også sant at en kort periode med mer mat enn normalt fint kan «utlignes» med litt mindre mat den påfølgende perioden, slik at vekta holder seg stabil over tid.
Men jula feires ikke lenger bare i én uke fra 24. desember, men i en hel måned eller mer. Det er mer enn nok tid til at kostholdet får konsekvenser.
Les mer om julemat her: Julens mattradisjoner!
Vekt og høytider
Tidligere i høst publiserte New England Journal of Medicine en undersøkelse av vektendringer i løpet av 12 måneder blant 1781 personer fra USA, 760 fra Tyskland og 383 fra Japan. Deltakerne veide seg hver dag. I denne studien så de på vektendringer rundt høytidene – det vil si Thanksgiving i USA, jul i Tyskland og «den gylne uke» i Japan (mellom 29. april og 5. mai).
Slik så vektkurvene i løpet av året ut i de tre landene:
I alle land økte vekta de dagene etter første juledag (med mellom 0,4 og 0,6 %). I USA og Tyskland økte vekta rundt jul og nyttår med ca. 0,6-0,8 kilo sammenliknet med den laveste vekta i løpet av året.
Vekta økte også i Japan under den gylne uken (med 0,3 %) og i USA rundt Thanksgiving (med 0,2 %). I Tyskland gikk dessuten vekta opp i påsken (med 0,2 %).
Som figuren over viser, gikk vekta ned igjen etter høytidene, men ifølge forfatterne vedvarte halvparten av vektøkningen frem til sommeren. Dette kan jo hope seg opp over lengre tid.
Betydning for den årlige vektøkningen
For tre år siden skrev jeg i innlegget «Fysisk aktivitet er ingen garanti mot vektøkning i jula» om noen tidligere undersøkelser av dette «fenomenet». En av de mest kjente er en amerikansk studie fra år 2000 (også den publisert i New England Journal of Medicine). Denne viste at vektøkningene rundt høytidene om høsten og vinteren (fra slutten av november til tidlig januar) ikke er store, men at de likevel ikke blir reversert til sommeren. Dette gjør at rundt halvparten av den årlige vektøkningen skjer nettopp i denne perioden, hevdet forfatterne.
Nesten alle deltakerne i studien var imidlertid ansatt i det nasjonale helseinstituttet (NIH) og var kanskje mye mer helsebevisste enn folk flest i USA og derfor gått mindre opp i vekt. De som allerede var overvektige gikk opp mest.

En større studie av Cook og medarbeidere, med et mer homogent utvalg, fant en gjennomsnittlig vektøkning på 0,9 kilo blant menn og 0,6 kilo blant kvinner i løpet av 90 dager mellom oktober og januar-mars. Rundt 60 prosent gikk opp 1/2 kilo eller mer i vekt. Personer med et høyt energiforbruk var ikke beskyttet mot vektøkning (kroppssammensetning ble ikke målt), noe som tyder på at vektøkningen skyldtes et høyere kaloriinntak.
Ifølge Schoeller kan en slik vektøkning på 1/2 kilo på 90 dager skyldes et overskudd på i snitt 55 kalorier per dag, dersom man antar at mesteparten av vektøkningen besto av økt kroppsfett.
Norske data finnes det lite av. Laila Hopstock og medarbeidere fant også sesongvariasjoner i vekt blant deltakere i Tromsø-undersøkelsen. Der var gjennomsnittsvekta høyest i april, mai og juni, men vektøkningen størst fra 25. desember til 4. mai. Samtidig toppet kolesterolnivåene seg utover høsten frem til januar. HDL-kolesterolet toppet seg i en kortere periode i desember, noe som kanskje kan tilskrives høyere alkoholforbruk i jula.
Konklusjon
Det er ingen synd eller lyte å kose seg og legge på seg i jula. Men dersom livsstilen i høytidene bidrar til mesteparten av den årlige vektøkningen, slik undersøkelsene tyder på, bør vi kanskje erkjenne at det faktisk spiller en rolle hva man spiser «mellom jul og nyttår».