Bedratt av «naturlig» mat?

Vi mennesker har en forkjærlighet for det «naturlige». «Naturlig» er en merkelapp som nesten alltid skaper bare positive assosiasjoner, mens «syntetisk» føles utrygt og usunt. Mange produkter markedsføres derfor som «naturlige», eller med at de har «naturlige ingredienser», «ingen kunstige tilsetningsstoffer» og så videre (de fleste tilsetningsstoffer er faktisk naturlige eller naturidentiske!). Selv sigaretter anses som mindre skadelige dersom de kalles «naturlige».

Slike påstander kan derfor i mange tilfeller være villedende, men det er ikke tvil om at de «virker».

Ordet «naturlig» er på samme måte som «ekte» eller «hjemmelaget» ikke regulert iht. matloven (unntatt i forbindelse med aromastoffer), så lenge det ikke brukes villedende. I USA jobbes det med å finne en juridisk definisjon på «naturlig mat». Noen vil si at «naturlig mat» er mat som ikke er bearbeidet, men det vekker igjen spørsmålet om hva man mener med «bearbeidet». Kan et brød være naturlig? Hva med ost, melk og smør, som også er bearbeidet?

Mindre kalorier i «naturlige» produkter?

Til tross for dette er «naturlig» nærmest synonymt med «godt for helsa» for mange forbrukere (selv om helse ikke er den eneste grunnen til at folk foretrekker naturlige produkter). En ny studie i tidsskriftet Appetite undersøkte hvorvidt merking av mat med ordet «naturlig» fører til mer positive vurderinger av maten.

Nesten 600 personer fra USA deltok i en spørreundersøkelse hvor de ble vist bilder av produkter med og uten påstanden «Naturlig» foran på pakken. Produktene som skulle sammenliknes var de samme og hadde like mange kalorier.

Eksempel på produkt merket som "naturlig" eller ikke.
Eksempel på produkt merket som «naturlig» eller ikke. Fra Skubisz, C. Appetite, 2017;108(1).

De ble så spurt om hvor sunne de mente at produktene var, hvor mye kalorier, sukker og fett de inneholdt og hvorvidt de ville påvirke vekta.

Interessant nok hadde deltakerne en generell negativ holdning til naturlige produkter i utgangspunktet, men de tenkte samtidig at de naturlige variantene inneholdt færre kalorier enn de vanlige. For eksempel estimerte de at «naturlig» Pepsi inneholdt 121 kalorier per porsjon mens vanlig Pepsi inneholdt 187 kalorier (riktige svar er 150). I gjennomsnitt trodde de at produktene som var merket som «naturlige» hadde 18 prosent færre kalorier enn tilsvarende produkter uten merket. De trodde også at de «naturlige» hadde mindre sukker.

De som fikk se de «naturlige» produktene vurderte dem også som generelt sunnere og som mindre fetende enn de som så på de vanlige produktene.

Studien tyder på at en tvetydig påstand som «naturlig» kan skape forvirring og potensielt uheldig atferd. Det sistnevnte ble imidlertid ikke undersøkt – som studieforfatterne påpeker:

We do know that natural labeled products are resulting in 40 billion dollars in sales each year, but this project does not provide information regarding whether or not participants would be more likely to purchase a product with a natural claim, when given the choice.

Også tidligere har jeg nevnt eksempler på hvordan påstander om «naturlighet» kan føre til irrasjonelle slutninger og valg, for eksempel en studie fra 2011 som fant at folk trodde økologiske kjeks og potetchips hadde færre kalorier og smakte bedre enn de vanlige alternativene, selv om produktene i virkeligheten var helt identiske.

Noen tenker at så lenge en matvare er naturlig, trenger man ikke å se på ingrediensene eller næringsinnholdet for å bedømme den.

Underestimerer kaloriinnholdet i «sunn» mat

Vi mennesker foretrekker å ta mentale snarveier, eller tommelfingerregler, når vi skal ta beslutninger. Når det gjelder mat er det for eksempel typisk å dele det inn i «sunt» og «usunt»Tidligere undersøkelser har vist at produkter som anses som «sunne» (f.eks. lettyoghurt), antas å være mindre kaloririke enn de egentlig er, mens kaloriinnholdet i  «usunne» overestimeres.

I enda en ny studie fra England ble dette undersøkt blant studenter i ulike vektkategorier. De fikk se bilder av 200 kalorier av ulike matvarer, fra 24 gram rapsolje til 590 gram brokkoli. Resultatene viste at kaloriinnholdet i «sunne» matvarer ble signifikant underestimert, spesielt blant overvektige personer.

Underestimering av kaloriinnhold blant iht. vektkategori.
Underestimering av kaloriinnhold blant iht. vektkategori.

Kaloriinnholdet i de usunne produktene ble derimot noe overestimert, men ikke ulikt mellom vektkategoriene.

For noen matvarer var det derimot delte meninger om de var sunne eller usunne, slik som saltede nøtter, h-melk og kalkunskinke. For disse «tvetydige» matvarene ble kaloriestimatene betydelig påvirket av hvorvidt de var oppfattet som sunne eller usunne. Normalvektige som tenkte at peanøttsmør var sunt, estimerte f.eks. et kaloriinnhold på ca. 88 kalorier per porsjon, mens de som tenkte det var usunt, estimerte kaloriinnholdet til hele 431 kalorier (husk at alle bildene viste porsjoner på 200 kalorier).

Det har tidligere også vært vist at mat som oppfattes som sunn gir en «lisens» til å spise mer enn når maten oppfattes som usunn. Dette er nok et eksempel på at kategorisk tenkning om mat som sunn eller usunn kan ha uheldige følger.

Advertisements

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

3 thoughts on “Bedratt av «naturlig» mat?”

  1. Den første delen av innlegget ditt omhandler USA og de har et annet påstandsregelverk enn oss. I EUs ernærings- og helsepåstandsforordning, som også gjelder i Norge, skilles det ikke mellom vitaminer og mineraler som finnes naturlig eller er tilsatt i produktene. Dersom næringsstoffene finnes naturlig i matvarene, er den eneste måten å fremheve det på, å merke produktet med ordet «naturlig». F. eks. appelsinjuice kontra brus eller vann tilsatt vitamin C (tenkt eksempel).
    I tillegg brukes naturlig i andre sammenhenger enn dette i markedsføring, men fra et ernæringsperspektiv kan ordlyden på pakkene gi en pekepinn om hvor næringsstoffene kommer fra.

    1. Ja og noen spesifiserer at det inneholder f.eks. naturlige sukkerarter (i motsetning til tilsatt sukker) eller naturlig innhold av natrium. Men om det finnes noe regelverk rundt dette, er jeg altså ikke sikker på, men det er selvsagt lov.

  2. Great set of links Gav. Doorstop books intimidate me too (which is why I'm a few behind on my PFHs – I KNOW I'd really enjoy them too).Looking forward to finding out whether China Mieville is back on form (I was very dippapsointed with Iron Council and consequently skipped his YA book all together).I still don't have an ebook reader but am coming round to the idea that maybe the ebooks don't need to be free after all

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s