Ikke vist at kaffe forlenger livet

Norge er et av de mest kaffedrikkende landene i verden, og vi kaffedrikkere kan trygt fortsette med det. Mange av forrige ukes aviser fortalte at «Kaffe forlenger livet«, og at forskere har «fastslått» at flere kopper om dagen forebygger tidlig død.

Det er ingen dårlig nyhet, men jeg er likevel lunken.

Jeg har selv skrevet artikler med en stort sett positiv tone om kaffe og helse, blant annet i Norsk Tidsskrift for Ernæring (pdf). Jeg har også skrevet om noen myter om kaffe, slik som at det gjør deg dehydrert eller kan føre til hjerteflimmer eller høyt blodtrykk.

I 2013 kom en metaanalyse av 20 studier som viste at et høyt inntak av kaffe var knyttet til lavere risiko for tidlig død, og at hver kopp per dag var forbundet med fire prosent lavere risiko for å dø. En annen metaanalyse, fra 2014, fant at et moderat kaffeinntak (3-5 kopper per dag) også var knyttet til lavere risiko for hjerte- og karsykdom.

De siste presseoppslagene er basert på to nye store studier, som er publisert i Annals of Internal Medicine, som ser ut til å stemme overens med dette. Men til tross for overskriftene, fastslår ikke studiene noe. De viser riktignok at personer som drakk kaffe hadde lavere risiko for å dø, men det er dessverre ikke riktig å si at at kaffe i seg selv forlenger livet. Men det gjør kanskje livet litt bedre? 😁

Studiene gir heller ikke et godt belegg for å anbefale personer som ikke drikker kaffe å begynne med det.

Hovedfunn

Den første er en studie av amerikanere med ulike etnisiteter, dvs. både afro-amerikanere, hvite, japanere og så videre. Deltakerne selvrapporterte sitt gjennomsnittlige inntak av kaffe og ble så fulgt i ca. 16 år. De fleste drakk kaffe daglig, 7 prosent av dem drakk fire kopper eller mer per dag. Unge, hvite menn drakk mer kaffe enn andre grupper. Kaffedrikking var også sterkt knyttet til røyking, men også knyttet til mindre sykdom da studien startet.

I løpet av studien hadde de som drakk mest kaffe – fire kopper eller mer – høyere dødelighet. Dette var imidlertid påvirket av at mange i denne gruppen var røyking; da de kontrollerte statistisk for røyking, ble trenden motsatt: høyere kaffeinntak var forbundet med lavere dødelighet.

Kontrollert for røyking hadde de som drakk én kopp om dagen 12 % lavere dødelighet enn de som drakk bare 1-3 kopper kaffe i måneden. De som drakk 2-3 eller 4 kopper eller mer hadde 18 % lavere dødelighet. Kaffedrikkerne hadde både lavere generell dødelighet og lavere sjanse for å dø av hjertesykdom, kreft, kronisk lungesykdom, hjerneslag, diabetes og nyresykdom.

Den andre studien var en stor, europeisk studie av folk i 10 ulike land, fra Norge i nord til Hellas i sør. Ca. 450 000 personer var inkludert i denne studien. Også i denne studien ble deltakerne observert i ca. 16 år.

Det var betydelige forskjeller i kaffeforbruket mellom landene. Danskene drakk mest; de drakk i snitt (median) hele 900 ml per dag. Italienerne hadde derimot et medianinntak på bare rundt 90 ml per dag. Blant de norske (kun kvinner) var inntaket 420 ml per dag (ca. 2 kopper) i snitt.

Som i den amerikanske studien var kaffedrikkerne generelt yngre og mer tilbøyelige til å røyke. De spiste dessuten mer rødt og bearbeidet kjøtt og mindre frukt og grønt, og drakk mer alkohol. Etter å ha kontrollert for de usunne livsstilsfaktorene, hadde de med høyest kaffeinntak ca. 10 prosent lavere risiko for å dø (12 prosent lavere for menn og 7 prosent lavere for kvinner). Igjen var risikoen redusert bare når de kontrollerte for røyking, ettersom kaffeinntak var forbundet med røyking. Kaffeinntaket var særlig forbundet med lavere risiko for å dø av leversykdom.

I begge studier var både koffeinholdig og koffeinfri kaffe forbundet med lavere dødelighet.

Blandet ettersmak

Sett i lys av tidligere nevnte metaanalyser virker jo disse resultatene overbevisende. Jeg ser likevel noen motforestillinger:

  • Til forskjell fra den amerikanske studien, var det ingen klar sammenheng mellom kaffe og kreft i den europeiske. Tvert imot viser tabell 2 at kaffedrikking var forbundet med økt risiko for å dø av kreft blant kvinner – et funn som ikke er nevnt i noen av pressemeldingene.
  • Dersom man ser nærmere på tallene, ser man også at det var de med nest høyest kaffeforbruk som hadde lavest risiko for å dø (se figur under). Mer var altså ikke nødvendigvis bedre.

    Prosent redusert risiko iht. kaffeinntak sammenliknet med personer som aldri drakk kaffe.
  • Ifølge artikkelen hadde personer med høyere kaffeinntak innenfor alle land lavere dødelighet i alle land. Dette er overraskende ettersom mengdene som ble drukket varierte så mye. De som drakk mest kaffe i Danmark drakk for eksempel 10 ganger mer enn de som drakk mest i Italia. Siden kaffedrikking var «beskyttende» uavhengig av land, kan en kanskje lure på om absolutte mengden kaffe ikke er avgjørende.

Kanskje er det ikke kaffen i seg selv, men kaffevanene som er beskyttende? Det kan for eksempel tenkes at hyppig kaffedrikking er en «markør» på et sosialt liv, kafébesøk og så videre, og at det er noe med denne atferden som er bra for helsa. Dette er bare spekulasjon.

Hva personer som drikker ikke drikker kaffe drikker i stedet kan også tenkes å påvirke sammenhengene. I den amerikanske studien kontrollerte de for alkoholinntak, men ikke for andre drikkevarer eller komponenter i kostholdet. Den europeiske kontrollerte i tillegg for brus og andre kostholdsvariabler, uten at dette påvirket resultatet.

En kan også spørre seg hvor mange som unngikk kaffe fordi de allerede hadde et helseproblem. I den europeiske studier ble alle som hadde hjerte- og karsykdom, diabetes eller hadde hatt kreft ekskludert fra analysene, så resultatene kan ikke uten videre overføres til disse gruppene. Den amerikanske studien fant imidlertid også en sammenheng mellom kaffe og lavere dødelighet blant personer med hjertesykdom og kreft.

I tillegg hadde studiene den svakheten, som gjelder de fleste epidemiologiske studier, at kaffeinntaket ble oppgitt kun én gang i løpet av de 16 årene deltakerne ble fulgt. Det kan være en stor fordel å se på endringer over tid. De unge drakk mest kaffe, og var av naturlige årsaker også mindre utsatt for å dø i løpet av studien.

Genetiske studier støtter ikke en årsakssammenheng

Den grunnleggende utfordringen i epidemiologisk forskning er imidlertid at det alltids kan finnes faktorer man ikke har målt og kontrollert for som er knyttet til både risikoen og eksponeringen, og dermed «forkludrer» sammenhengen (uobserverte konfunderende variabler). En type epidemiologiske studie som er egnet til å omgå dette problemet er mendelsk randomisering, som bruker genvarianter som eksponeringsvariabel (jeg har skrevet mer om konseptet her).

Det finnes genvarianter som disponerer for lavere inntak av kaffe, gjennom deres effekter på koffeinmetabolismen. Slike genvarianter er tilfeldig fordelt ved unnfangelsen, påvirkes ikke av sykdom eller livsstil (gitt at en rekke forutsetninger er oppfylt), og kan dermed tenkes å si noe om kaffe er kausalt knyttet til sykdom eller død. Man ville da forvente at personer som er genetisk disponert for å drikke mindre kaffe har økt dødelighet dersom det var en årsakssammenheng.

Én slik studie av en stor dansk befolkning ble publisert i 2016. Selvrapportert kaffeinntak var der forbundet med lavere risiko for tidlig død. Genvarianter som er knyttet til koffeinmetabolisme og kaffeinntak var derimot ikke det, noe som taler imot at kaffe i seg selv reduserer dødelighet. Det var heller ingen sammenheng med hjerte- og karsykdom.

En annen dansk mendelsk randomisert studie støtter heller ikke en årsakssammenheng mellom inntak og diabetes/metabolsk syndrom, noe flere observasjonsstudier har indikert, mens en nyere europeisk studie ikke fant noen sammenheng mellom slike genvarianter og prostatakreft eller dødelighet.

Disse studiene kan ikke fullstendig avkrefte hypotesen, men trekker den i tvil.

Hvilke resultater man bør stole mest på er ikke avgjort, men inntil videre kan jeg fint nøye meg med å se på kaffe som et nytelsesmiddel. 

Advertisements

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

2 thoughts on “Ikke vist at kaffe forlenger livet”

  1. Fin presisering Erik og enig med at overskriftene/tolkningen er misvisende. Interessant hvor mye analyser EPIC-studiene har generert og vet at flere bruker datasettet til fremtidige publikasjoner. Har du sett Bøhn og Blomhoff hvor de spekulerer i mulige mekanismer rundt kaffe for enkelte sykdommer (1) ? Et annet eksempel på mendelsk randomonisering og kaffe er også gjort for depresjoner, alzheimer, DM2 med lignende funn (2).

    Er personlig glad i kaffe og tolker kunnskapsgrunnlaget som fortsatt usikkert om kaffe kan sies å være helsebringende eller ikke. Men har uanset ikke planer om å stoppe. 😉

    1) http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/mnfr.201300526/abstract
    2) https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27845333

    1. Jeg er enig med Bøhn og Blomhoff i at det er mange plausible grunner til at kaffe kan være helsefremmende. Om ikke annet veier nok fordelene opp for ulempene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s