Mennesker med alvorlige sykdommer er tilbøyelige til å prøve alt som gir et håp om å bli frisk, blant annet alternative behandlingsformer. Noen tenker nok – feilaktig- at det i alle fall ikke kan skade.
En ny studie, publisert i Journal of the National Cancer Institute, har undersøkt overlevelse blant amerikanske kreftpasienter som har brukt enten utelukkende alternativ behandling eller konvensjonell behandling (for eksempel kjemoterapi). Studien fant mer enn dobbelt så høy dødelighet blant pasientene som brukte alternativ behandling. Brystkreftpasientene hadde en femdoblet risiko for å dø dersom de brukte alternativ behandling fremfor konvensjonell behandling. Fortsett å lese «Alternativ behandling er forbundet med økt kreftdødelighet»
De aller fleste som har studert eller er interessert i ernæring kjenner til navnet Ancel B. Keys. Den amerikanske forskeren, som døde nesten 101 år gammel i 2004, sto bak flere banebrytende studier, men er særlig kjent for «The Minnesota Starvation Experiment» (publisert i 1950) og «Seven Countries«-studien (som startet i 1958). Sistnevnte studie inkluderte menn i syv land – USA, Italia, Finland, Hellas, Nederland, Yugoslavia (nå Serbia og Kroatia) og Japan (totalt 16 grupper). Den fant blant annet at inntak av mettet fett var sterkt knyttet til ulikheter i hjertesykdom mellom ulike land, og gjorde Ancel Keys som den kanskje første forkjemperen for middelhavskostholdet (boken «Genius and Partnership: Ancel and Margaret Keys and the Discovery of The Mediterranean Diet» fra 2015 gir en fin bakgrunn).
Han er også kjent for sine ligninger for å predikere fettinntakets effekt på kolesterol i blodet, og blir kreditert for begrepet «body mass index».
I de senere års debatter om fett/mettet fett og helse har Keys vært fremstilt som en syndebukk, nærmest kjeltring, av de som er uenig i kostrådene – som om kostrådene bare er basert på hans forskning (det finnes ikke evidens for at Keys selv var med på å lage de offisielle amerikanske kostrådene). Fortsett å lese «Mettet fett og mytene om Ancel Keys»
Hadde jeg ikke visst hvem James Wong var, hadde jeg nok aldri kjøpt denne boken. Tittelen How to Eat Better er jo ganske generell, og låter som den type bøker jeg ikke er interessert i å lese. Men jeg ville gi denne en sjanse.
James Wong er en britisk etnobotaniker og hagedesigner, og dermed ekspert på planter. Han har tidligere blant annet laget en tv-serie for BBC om planter som medisin, og deltar i Michael Mosleys nye tv-serie, The Secrets of Your Food. Han har også en morsom Twitter-profil hvor han blant annet tvitrer om myter om mat.
Can’t eat spuds 🥔 or tomatoes🍅 because of arthritis?
No studies support this claim, in fact they may REDUCE inflammation. #FactsNotFear
«How To Eat Better» handler ikke om dietter eller hva slags kosthold man bør spise, men om hva ulike matvarer fra planteriket inneholder: grønnsaker, frukt, korn, belgvekster, kaffe og te, sjokolade og alkohol. Det spesielle med boken er imidlertid at den tar for seg forskjeller mellom ulike sorter av hver enkelt matvare – for eksempel mellom Granny Smith og Red Delicious i kapittelet om epler. Visste du for eksempel at Lollo Rossa-salat har 690 ganger mer polyfenoler enn isbergsalat?
Utklipp fra «How To Eat Better»
Wong er opptatt av at «bearbeidet» har blitt et ufortjent negativt ladet begrep. Som han skriver i innledningen er mange sterkt bearbeidete matvarer mer næringsrike enn mindre bearbeidete. Noe av det mest interessante i boken er hvordan næringsinnholdet og de mulige helseeffektene i maten påvirkes av bearbeiding. Å koke blåbær i noen minutter gir for eksempel dobbelt så mye antioksidanter. Å sette sjampinjonger i sola i en times tid gjør dem til en svært god kilde til D-vitamin, mens epler kan få 6 ganger mer C-vitamin av å stå i vinduskarmen enn av å stå i kjøleskapet. Spinat får tre ganger så mye A-vitamin av noen minutter i stekepanna. Noen matvarer er på den annen side mer næringsrike i rå tilstand.
Med denne kunnskapen kan man, ifølge Wong, gjøre nesten alle matvarer til «supermat»:
This book is all about practical, real-world advice that can work for anyone. Frankly, all fruit, veg and whole grains are good for you; I have provided a bunch of simple ideas on how you can make them even better.
Dette er bare noen av mine yndlings-fakta fra boken:
Cherrytomater er mye mer rike på fytokjemikalier enn større tomater (fordi de har en større andel skinn)
Hermetiske tomater – og særlig tomatpuré – har mye mer lykopen enn ferske tomater
Brokkoli kan miste 70 % av C-vitaminene på bare seks dager, men kjøling og innpakking i plast hindrer dette
Det lønner seg å spise skallet på søtpoteter
«Parboiled» hvit ris har lav glykemisk indeks
Boken har også mange spennende og uvanlige (for meg i alle fall) oppskrifter. Jeg gleder meg til å prøve curryen med grønne bananer!
Sunn Skepsis 