Mettet fett og mytene om Ancel Keys

De aller fleste som har studert eller er interessert i ernæring kjenner til navnet Ancel B. Keys. Den amerikanske forskeren, som døde nesten 101 år gammel i 2004, sto bak flere banebrytende studier, men er særlig kjent for «The Minnesota Starvation Experiment» (publisert i 1950) og «Seven Countries«-studien (som startet i 1958). Sistnevnte studie inkluderte menn i syv land – USA, Italia, Finland, Hellas, Nederland, Yugoslavia (nå Serbia og Kroatia) og Japan (totalt 16 grupper). Den fant blant annet at inntak av mettet fett var sterkt knyttet til ulikheter i hjertesykdom mellom ulike land, og gjorde Ancel Keys som den kanskje første forkjemperen for middelhavskostholdet (boken «Genius and Partnership: Ancel and Margaret Keys and the Discovery of The Mediterranean Diet» fra 2015 gir en fin bakgrunn).

Han er også kjent for sine ligninger for å predikere fettinntakets effekt på  kolesterol i blodet, og blir kreditert for  begrepet «body mass index».

I de senere års debatter om fett/mettet fett og helse har Keys vært fremstilt som en syndebukk, nærmest kjeltring, av de som er uenig i kostrådene – som om kostrådene bare er basert på hans forskning (det finnes ikke evidens for at Keys selv var med på å lage de offisielle amerikanske kostrådene).

Utallige bøker og artikler inneholder grove misforståelser om Keys og Seven Countries-studien. At vrangforestillingene er så utbredte tyder på at de færreste kan ha lest noe av forskningen selv. Jeg har skrevet om noen av mytene tidligere. I 2013 skrev for eksempel dr. Jan Helge Halleraker et innlegg i Sykepleien hvor han argumenterte for at det er karbohydrater, og ikke mettet fett, folk flest bør spise mindre av. Der nevnte han blant annet en studie av Keys fra 1953 (ikke Seven Countries-studien):

I en av sine mest kjente vitenskapelige artikler velger Keys ut seks land som passer med hypotesen om at inntak av fett gir økt forekomst av hjerte- og karsykdom. Problemet er bare at Keys hadde data fra 22 land, og så man på alle disse landene samlet så var det ingen statistisk sammenheng mellom inntak av fett og hjerte- og karsykdom.

Jeg tilbakeviste disse påstandene her. For det første jukset ikke Keys med dataene, for det andre var det fortsatt en sterk sammenheng mellom inntak av fett og hjerte- og karsykdom dersom de 22 landene ble inkludert. Sammenhengen med animalsk fett var da imidlertid sterkere.

Mange år senere gjorde for øvrig andre en analyse av 40 land, og fant en sterk sammenheng mellom inntak av mettet fett/kolesterol og død av hjertesykdom, men Frankrike var et unntak. Les mer i mitt tidligere innlegg om «Det franske paradoks».

Ancel Keys på forsiden av Time

En annen kronikk i Dagsavisen fra 2014 inneholdt de samme feilene. De ble gjentatt blant annet i en stor reportasje av Hilda Nyflødt i Dagbladet Magasinet i 2015, og av Turid Sylte i artikkelen «Bacon er sunnere enn sukker» (hvem har hevdet at sukker er sunt?) i Vårt Land i 2016.

Myteknusing i ny rapport

Mange av oss som jobber med ernæring har lenge revet oss i håret av disse misoppfatningene. Man må gjerne mislike både Ancel Keys og de offisielle kostrådene, men man kan i det minste være redelig. Nå har en ny rapport om Ancel Keys og Seven Countries-studien blitt publisert av foreningen True Health Initiative, som ledes av lege og ernæringsforsker David Katz:

Ancel Keys and the Seven Countries Study: An Evidence-based Response to Revisionist Histories (pdf)

Rapporten er skrevet av ernæringsfysiolog Katherine Pett (bak bloggen Nutrition Wonk), kardiolog Joel Kahn, epidemiolog Walter Willett og David Katz.

Deres konklusjon er at kritikken mot Keys og Seven Countries Study er feilaktig:

Popular criticisms directed at the study, and the lead investigator, Ancel Keys, turn out to be untrue when the primary source material is examined.

Fire hovedmyter

Rapporten er basert på publikasjonene fra Seven Countries-studien, historiske kilder og intervjuer med andre forskere som deltok. Den tar blant annet for seg de fire hovedmytene om studien:

  1. Landene som var inkludert i studien var håndplukket fordi de passet med hypotesen.Dette er den vanligste innvendingen mot studien, og antydet at studien var «rigget» for å gi resultatene Keys ønsket.

    Hippocrates Helse skriver for eksempel:

    (Merk at studien startet i 1957, resultatene ble ikke publisert før flere år senere. Og merk at Nederland var med i studien, selv om Zutphen ikke ligger i den hollandske delen.)

    Hypotesen som skulle testes var at livsstilsfaktorer og modifiserbare risikofaktorer (som f.eks. høyt kolesterol) var forbundet med hjerte- og karsykdom, noe som på den tiden ikke var vidt akseptert. Keys og medarbeiderne visste at for å finne ut om kostholdet spilte en rolle, måtte man inkludere grupper med ulike kosthold. Hadde man for eksempel kun inkludert røykere, ville man ikke kunne finne en sammenheng mellom røyking og hjertesykdom. De undersøkte derfor folk i ulike deler av verden, for å få tilstrekkelig variasjon i kostholdet. I Japan var fettinntaket for eksempel under 10 % av kaloriinntaket, mens det var nesten 40 % i blant annet Finland og USA.

    Men hvorfor inkluderte de bare syv land? Alle forstår nok at det å inkludere samtlige menn i samtlige land i verden i en studie ville vært en umulig jobb, spesielt med tanke på hvor grundig denne studien ble utført. Det var dessuten viktig at mennene var så like som mulig når det gjaldt alder, sosioøkonomisk status og utdanning. Til syvende (!) og sist var det praktiske årsaker til at syv land ble inkludert; de var avhengige av å samarbeide med forskere i de respektive landene.

    Kritikerne glemmer dessuten at Keys og medarbeidere konkluderte med at det totale fettinntaket ikke var forbundet med risiko for hjertesykdom, noe som var den rådende antakelsen da studien startet.

  2. Frankrike ble med vilje ekskludert fordi franskmenn spiste mye mettet fett og allikevel hadde lav risiko av hjerte- og karsykdom.Årsaken til at ingen franskmenn deltok var at lokale franske forskere takket nei. Men de ble spurt. Dette gjaldt også Sverige og Spania. Da studien startet i 1958 var for øvrig det såkalte «franske paradoks» ukjent.
  3. Kostholdsdataene fra Hellas var upålitelige fordi de ble delvis innhentet i fastetiden.Det er riktig at mennene på Kreta og Korfu ble studert i flere sesonger, blant annet i fastetiden (Lent). Det viste seg imidlertid at kostholdet ikke var veldig forskjellig, sannsynligvis fordi få av dem fulgte fasten. Keys og medarbeidere skrev i 1970:

    The seasonal comparisons in Crete and Corfu were of interest because the survey in Crete in February and part of the survey in Corfu in March-April were in the 40-day fasting period of Lent of the Greek Orthodox church, but strict adherence did not seem to be common in the populations of the present study.

    På Kreta var inntaket av animalsk fett faktisk noe høyere i disse ukene enn ellers i året!

    Å undersøke mulige sesongvariasjoner var uansett viktig da det kan ha betydning for gjennomsnittsinntaket, så det er ingen grunn til å anta at det å se på kosthold i fastetiden var et forsøk på «juks».

  4. Sammenhengen mellom sukker og hjerte- og karsykdom ble ignorert.Dette ble blant annet hevdet av journalist Turid Sylte i den ovennevnte artikkelen i Vårt Land fra 2016:

Senere har den italienske forskeren Alessandro Menotti gransket dataene Keys brukte, og funnet ut at det som hadde klarest forbindelse med dødsfall på grunn av hjertesykdom, var ikke mettet fett, men sukker.

Inntaket av mettet fett var sterkt knyttet til inntak av sukker. Da Keys og medarbeidere undersøkte sammenhengen mellom mettet fett og hjertesykdom, kontrollerte de derfor statistisk for sukkerinntaket. De tok med andre ord høyde for sukker. Inntak av sukker var derimot ikke forbundet med hjertesykdom da de kontrollerte for inntak av mettet fett.

Alessandro Menotti deltok i Seven Countries-studien, og publiserte altså en ny analyse av studien i 1999. Denne analysen handler imidlertid ikke om mettet fett, men om matvaregrupper – mettet fett er ingen matvare. Det var ganske riktig en sterk korrelasjon mellom sukkerprodukter (inkludert godteri og brus) og risiko for å dø av hjertesykdom. Risikoen var også sterkt knyttet til inntak av kjøtt, men aller sterkest til inntak av smør. Menotti og medarbeidere skrev derfor:

In fact, food patterns associated with high CHD mortality rates were characterized by high consumption of butter, dairy products and other animal products usually rich in saturated fatty acids and cholesterol.

Nok et eksempel på at mye av kritikken mot studien skyldes uvitenhet.

Ikke en perfekt studie

Seven Countries var utvilsomt et pionér-arbeid, og var en stor forbedring fra med datidens eksisterende forskning. Den var likevel ikke perfekt, av flere årsaker som nevnes i den nye rapporten.

Historierevisjonismen rundt den viser seg uansett å være «untrue upon review of primary sources«. Men, som førsteforfatter Katherine Pett skriver i et blogginnlegg, man gjør seg sikkert mye mer interessant dersom man fremstille studien som en konspirasjon fremfor å fokusere på de reelle svakhetene (og styrkene) ved den.

Tusenvis av sider er skrevet om Seven Countries-studien, men den nye rapporten er på bare drøyt 60 sider og bør leses av alle med interesse for kosthold og hjerte- og karsykdom.

Egne nettsider om studien er også laget av Universitetet i Wageningen og Universitetet i Minnesota.

Kokebok av Ancel og Margaret Keys
Advertisements

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s