Medisinske konspirasjonsteorier

Konspirasjonsteorier henger sammen med frykt for det moderne liv.

Selv om mennesker i den rike del av verden lever stadig lenger og på mange måter er sunnere og tryggere enn aldri før, finnes det nok av risikofaktorer å bekymre seg for, med mer eller mindre god grunn.

Det moderne liv kan i seg selv fremkalle helseangst hos enkelte. Skepsis overfor vaksiner, tilsetningsstoffer, stråling fra mobiltelefoner eller mikrobølgeovner og genmodifisert mat er eksempler på såkalte ‘moderne helsebekymringer’ (modern health worries), et begrep som ble lansert av helsepsykolog Keith Petrie fra New Zealand, i samarbeid med flere norske forskere.

Blant folk flest er frykt for sprøytemidler, tilsetningsstoffer og antibiotika i maten mest utbredt av de moderne helsebekymringene, mens frykt for vaksiner, røntgen, og mikrobølgeovnsstråling er mindre utbredt, skal vi tro en ny svensk undersøkelse. Et annet nytt eksempel på dette er personer som hevder å bli syke av nye automatiske strømmålere.

Moderne helsebekymringer henger ofte sammen med subjektive helseplager, men interessant nok også med blant annet bruk av alternativ behandling og holdninger til vaksiner. I én studie hadde faktisk alternativ-behandlere selv en høyere forekomst; ifølge en ungarsk forskergruppe kan derfor fenomenet forstås som «et symptomrelatert biprodukt av et holistisk-spirituelt verdensbilde».

En ny studie viser at moderne helsebekymringer også er sterkt knyttet til tro på medisinske konspirasjonsteorier. 

Les mer i min spalte på Dagbladet.no fra 22.10.2017.

Reklamer

Du trenger neppe å «aktivere» mandlene

Nøtter er noe de fleste av oss kan spise mer av, men stadig flere hevder at «aktiverte» nøtter er mye bedre for deg enn vanlige nøtter. Ta det med en klype salt.

Å bløtlegge og deretter tørker nøtter «aktiviserer ingrediensene» i dem, hevder eksempelvis KK (som viser til Daily Mail), og gjør dem visstnok enda sunnere. I tillegg skal de bli enklere å fordøye. «Aktiverte nøtter» blir også anbefalt av mange helsebloggere og kostholdsbøker.

Nøtter inneholder, i likhet med belgvekster og korn, fytat, en lagringsform for fosfor i planter, som er kjent for å redusere opptaket av mineraler som jern og sink i maten. Bløtlegging av korn og belgvekster reduserer fytatinnholdet; hvorvidt det samme gjelder nøtter er ukjent.

Det hevdes også at nøtter motvirker fordøyelsesenzymer, mens bløtlegging skal fjerne enzymhemmere og dermed gi bedre fordøyelse. Dette har imidlertid aldri vært testet vitenskapelig – før nå.

Les mer i min spalte på Dagbladet.no fra 08.10.2017.