Sprøytemidler i perspektiv

«Få dråber rødvin er mere giftigt for kroppen end sprøjterester», skriver den danske avisen Ingeniøren. Artikkelen viser til en ny studie i Food and Chemical Toxicology, hvor forskere har undersøkt rester av plantevernmidler («sprøytemidler») i 47 matvarer, og vurdert danskenes kroniske eksponering opp mot akseptabelt daglig inntak (ADI) for alle plantevernmidlene. Selv om Ingeniørens overskrift er noe misvisende (som jeg skal forklare), er studien interessant.

Temaet er veldig aktuelt i Danmark for tiden, blant annet etter at medlemsbladet til danske Coop i fjor høst kom med denne forsiden:

Men også her hjemme er mange er bekymret for at de får i seg for mye plantevernmidler; selv om nivåene av de enkelte plantevernmidlene i maten er langt under grenseverdiene, frykter noen at giftigheten øker når flere stoffer kombineres (en «kumulativ risiko»). Mattilsynet, som overvåker nivåene av plantevernmidler i maten, slår på sin side stadig fast at produktene er trygge.

Så hvor stor fare utgjør egentlig plantevernmidler i maten for oss? Kan det være farlig å spise fem om dagen?

Minimal effekt av antioksidanter mot støle muskler

Ett av mange tips for å forebygge eller redusere stølhet og ømhet i musklene etter trening, er å spise eller drikke mye antioksidanter, fordi det motvirker oksidativt stress og betennelser. Mange kosttilskudd med antioksidanter hevdes også å skulle være godt for ømme muskler og ledd.

I 2014 skrev jeg imidlertid at «antioksidanttilskudd har vist seg å kunne gi økt oksidativt stress etter trening», mens trening i seg selv motvirker oksidativt stress. Jeg skrev også at «flere studier har vist at store doser med antioksidanter, deriblant vitamin C, ironisk nok kan gi mer muskeltretthet og redusert muskelrestitusjon og -vekst».

For kort tid siden publiserte Cochrane-instituttet en ny kunnskapsoppsummering om antioksidanter for å forebygge og redusere stølhet etter trening.

Uvanlige hypoteser om fedme

Mens forekomsten av overvekt og fedme øker, sier stadig fler at de legger vekt på å spise sunt, unngår mat med mye sukker, prøver å bli slankere, og bruker mer penger på slankeprodukter. Det er selvsagt forskjell på intensjoner og handling, men kanskje vi må tenke litt utenfor boksen for å kunne forklare hvorfor flere blir fete samtidig som de prøver å unngå det.

I en ny artikkel i tidsskriftet Obesity presenterer tre forskere noen mer originale hypoteser om samfunnsmessige forklaringer på fedmeepidemien. De påpeker at hypotesene er spekulative, og at man må både ha et åpent sinn og sunn skepsis. Men poenget deres er at utfordringen med fedme ikke bare kan reduseres til markedsføring av mat og for lite fysisk aktivitet.

Graf som viser tidstrender i ulike faktorer som kan tenkes å spille en fedme-fremmende rolle (fra Keith et al. 2006): Forekomst av air-condition-anlegg, forekomst av røyking, bruk av antidepressiva, gjennomsnittlig innendørstemperatur, gjennomsnittsalder til førstefødende, nivåer av hormonhermende stoffer i blodet, andel spansktalende og/eller voksne mellom 35-55 år i USA, tidsbruk i våken tilstand. Den røde stiplete linjen viser forekomsten av fedme i USA.

Les mer i min spalte på Dagbladet.no fra 3. januar: Har du tenkt på at dette kan forårsake fedme?