Som jeg har skrevet om en rekke ganger viser en overveldende mengde forskning at når det gjelder vektnedgang, er det energibalansen og ikke forholdet mellom karbohydrater og fett i kostholdet som teller. Det er derfor langt fra noen nyhet at en ny studie i JAMA – DIETFITS-studien – viser at personer som ble satt på en karbohydrat- eller fettredusert diett gikk like mye ned i vekt etter ett år. Dette bekrefter det en rekke tidligere metaanalyser har konkludert med.
Mange avisoppslag har likevel prøvd å hevde at heller ikke kaloriene var viktige, men at det var kvaliteten på matvarer som førte til vekttapet i studien. Forskning.no skriver for eksempel at «deltagerne ikke trengte å tenke på kalorier eller porsjonsstørrelse». Andre misvisende overskrifter har påstått at å redusere porsjonsstørrelser eller kaloriinntaket ikke har noe med vektreduksjon å gjøre. Som New York Times skrev: «The Key to Weight Loss Is Diet Quality, Not Quantity«.
At man kan spise så mye man vil av alt, så lenge man unngår «prosessert mat», og så gå ned i vekt, er sikkert et gledelig budskap for mange. Men denne studien viser ikke at det er sant. Den viser heller ikke at kvalitet teller mer enn kvantitet. Studien var heller ikke designet for å få svar på det.
I studien var det to grupper som altså enten skulle på gå på en diett med lite fett eller diett med lite karbohydrater. Begge diettene skulle være sunne. Underveis fikk deltagerne undervisning fra ernæringsfysiologer, og målet var at de skulle redusere inntaket av fett eller karbohydrater med 20 gram per dag de første tre månedene. Rådene fokuserte ikke på kalorier, men deltakerne skulle altså holde et øye med antall gram fett eller karbohydrater. Etter de tre første månedene kunne de økte inntaket gradvis med 5-15 gram per dag til de var fornøyd. Ifølge protokollen ble de oppfordret til å bruke apper som MyFitnessPal for å monitorere kostholdet. Slike apper viser, som mange vet, innholdet av både kalorier, fett, karbohydrater og protein i maten.
Siden det ikke var med en tredje gruppe som bare skulle telle kalorier, kan ikke denne studien si at «kaloritelling ikke virker», eller at det er bedre å fokusere på kvalitet enn kalorier. Som nevnt skulle de telle fett- eller karbohydrat-gram, som jo er rent kvantitative mål.
Ingrid Spildes påstand på forskning.no om at «verken lavkarbo, lavfett eller kaloritelling er nøkkelen til vektnedgang» har med andre ord ikke vært vist direkte i den nye studien. Deltakerne spiste ca. 5-600 kalorier mindre mens studien varte, så konklusjonen om at kalorier ikke teller er helt feil.
Undervisningen til deltakerne fokuserte dessuten også på atferd og følelser , slik som mindfulness, mat og humør, søvn, måltidsplanlegging og så videre. Kanskje var det faktisk dette aspektet som gjorde at diettene «virket», men det kan ikke studien si noe om siden begge grupper ble utsatt for det.
Gener eller insulin påvirket ikke effekten
Det var imidlertid ikke effekten av diettene som var det nye her. Hensikten med studien var å undersøke om genene kan forutsi hvilken diett man bør følge. De kartla gener som var tidligere har vært forbundet med enten karbohydrater eller fett og vekt, slik at deltakerne kunne klassifiseres som karbohydrat- eller fett-«sensitive», eller ingen av delene. Etter 12 måneder fant de ingen samspill mellom gener og type diett.
De undersøkte også om insulinresistens påvirket effekten av lavkarbo- eller lavfettdiettene, da noen mener at insulinresistente bør unngå karbohydrater hvis de skal gå ned i vekt. Allerede i 2015 skrev jeg om noen preliminære funn fra studien nettopp om dette; de tydet på at insulinresistente kunne gå like effektivt ned i vekt på begge dietter, og de nye resultatene fant det samme. Vekttapet var ikke signifikant forskjellig blant de med høy insulinutskillelse.
Dette støttes for øvrig av en annen ny toårig studie med diabetespasienter, som fant like stor reduksjon av vekt, kroppsfett, blodtrykk, blodsukker, kolesterol m.m. av en lavkarbo vs. høykarbo-diett.
For mye karbohydrater?
Enkelte lavkarbo-forkjempere hevder at forskjellene i karbohydratinntaket mellom gruppene var for små til å slå fast at lavkarbodietter ikke virker mer enn lavfett-dietter. Det er mulig, men lavkarbogruppen spiste likevel ca. 100 gram mindre karbohydrater per dag gjennom mesteparten av studien, noe man skulle tro hadde noe å si dersom karbohydrater er så forferdelige som de skal ha det til. Men både vekt, kroppsfett, insulin og blodsukker ble altså redusert like mye. Man kunne også snudd på det og sagt at lavfett-gruppen ikke spiste fettfattig nok; de klarte bare å redusere fettinntaket til ca. 40 gram de tre første månedene.
Såkalt ketogene dietter, som for eksempel àla Atkins-dietten, begrenser som regel karbohydratinntaket til under 50 gram per dag, og er populære i disse dager. Men selv ikke disse har vist seg å gi et betydelig større vekttap enn fettreduserte dietter på lang sikt (ca. 1 kg forskjell).
Sunn Skepsis 