Kosthold og prispolitikk: en innføring

Debatten om såkalt «sukkeravgift» på mat og drikke – som egentlig er avgifter på sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer – har nok en gang blusset opp. Debatten dreier seg i stor grad om konsekvensene for norsk næringsliv, mens noen tenker mer på folkehelsa.

I det siste har for eksempel KrF uttalt at de ønsker å vurdere en gradert sukkeravgift, det vil si at produkter med mest sukker skal avgiftslegges mer enn produkter med mindre sukker. Forslaget er godt, men ikke så nytt. En utredning av det såkalte Særavgiftsutvalget konkluderte for over 10 år siden med at dette var den mest fornuftige løsningen, men den ble for administrativt komplisert.

I 2016 skrev jeg en lengre artikkel om avgifter på mat og drikke i Norsk Tidsskrift for Ernæring. Artikkelen ligger ute i en PDF-utgave av tidsskriftet på NTFE.no, men jeg republiserer den (med tillatelse) i sin helhet her.

Fra Norsk Tidsskrift for Ernæring nr. 2/2016

Fortsett å lese «Kosthold og prispolitikk: en innføring»

Reklamer

Trygg mengde alkohol?

Hvor mye alkohol er det trygt å drikke? Er et «moderat», daglig inntak bedre enn ikke å drikke lite eller ingenting? En ny stor studie av nesten 600 000 mennesker fra 19 ulike land ble presentert i The Lancet denne uken. Denne fant at et inntak av mer enn 100 gram alkohol per uke (som tilsvarer rundt ett glass rødvin eller én flaske pils per dag) var forbundet med økt risiko for å dø i løpet av rundt 7,5 år enn et lavere inntak (totalt avholdende var ikke inkludert i studien).

Risikoen for å få hjerteinfarkt var derimot lavere blant de med et høyere alkoholinntak, mens sammenhengen var motsatt for hjerneslag, hjertesvikt og andre hjerte-karsykdommer. Forfatterne argumenterer derfor for at dagens offisielle retningslinjer, som ofte sier at opptil 2 enheter per dag er trygt, bør innskrenkes.

Merk at risiko for kreft, ulykker eller andre alkoholrelaterte dødsårsaker ikke ble undersøkt.

Andre vil kanskje henge seg opp i den lavere risikoen for hjerteinfarkt blant personer som drakk mer enn 100 gram alkohol i uka. Studien tyder på at denne lille risikoreduksjonen ikke veier opp for den økte risikoen for andre mer livstruende sykdommer.

Men forskning på alkohol og kroniske sykdommer er notorisk vanskelige å tolke. Noen husker kanskje at jeg skrev et kritisk innlegg om påstanden «alkohol er godt for hjertet» her for to år siden: Moderat alkoholinntak: Overdrevne fordeler.

I siste utgave av Norsk Tidsskrift for Ernæring, som kom ut i mars, bidrar jeg med en lengre artikkel, basert på nyere litteratur, som går mer detaljert inn på de mange metodemessige problemstillingene som vekkes når man studerer alkoholinntak go hjerte- og karsykdom. Jeg går der spesielt inn på den vanlige observasjonen av at personer som ikke drikker har økt risiko for hjerte- og karsykdom, og nevner noen fenomener som kan bidra til å skape en slike tilsynelatende sammenheng. Ett av dem er at personer som deltar i slike studier kanskje ikke er representative for alkoholkonsumenter i den generelle befolkningen.

Les hele artikkelen her: Tatt av vinen! Fortsett å lese «Trygg mengde alkohol?»