Supermat mot metabolsk syndrom?

Listen over tilstander og lidelser som «supermat» skal kunne hjelpe mot er lang. Påstandene er ofte vage, som «økt energi» eller «renser», men kan også være direkte medisinske. De kalles ofte supermat, superbær, superkorn og lignende på grunn av næringsinnholdet, og er ofte rike på vitaminer, mineraler, antioksidanter m.m., deriblant næringsstoffer som er forbundet med lavere risiko for hjerte- og karsykdom. Men finnes det bevis for at produkter som markedsføres som supermat forebygger dette?

I vår artikkel i Norsk Tidsskrift for Ernæring fra 2013, hevdet Pernille Nylehn og jeg at det var tynn dokumentasjon på det meste av supermaten. Tre forskere fra Nederland, van den Driessche og medarbeidere, har nå undersøkt hvorvidt supermat har noen effekt på metabolsk syndrom, det vil si en kombinasjon av risikofaktorer som insulinresistens, høy livvidde/abdominal fedme og høyt blodtrykk, som til sammen øker risikoen for hjerte- og karsykdommer og diabetes.

De undersøkte studier av 17 ulike matvarer som har blitt kalt «supermat» og som ikke var generelle matvaregrupper som inngår i de offisielle kostrådene: acai-bær, blåbær, tranebær, gojibær, jordbær, chilipepper, hvitløk, ingefær, chiafrø, linfrø, hampfrø, qunioa, kakao, bipollen, maca, spirulina og hvetegress. Studiene de så på – totalt 113 studier – var gjort på mennesker og hadde minst to ukers varighet. Studier som bare omhandlet isolerte komponenter av «supermaten» var ikke inkludert.

Hovedkonklusjonen var at det finnes lite evidens for at «supermaten» hadde gunstige effekter på komponenter av metabolsk syndrom. Det skyldtes både at resultatene av studiene var sprikende og at det manglet studier.

Ingefær er den «supermaten» som har vist seg å gi mest konsekvente effekter, spesifikt på blodsukker og triglyserider. De fleste andre matvarer hadde en eller annen effekt, men bare i enkelte grupper mennesker og i et mindretall av studiene.

Bær

Blåbær reduserte blodtrykk i tre studier, men ikke i fire andre; økte blodsukkeret i én studie, men ikke i en annen. Ingen studier fant noen effekt på BMI eller livvidde, triglyserider eller HDL-kolesterol. Tranebær/tranebærjuice reduserte diastolisk blodtrykk, triglyserider og blodsukker i én studie, men ikke i sju andre. Det var ingen effekt på BMI, livvidde eller systolisk blodtrykk i studiene hvor dette ble testet. Gojibær reduserte livvidde i én studie, men en annen studie fant ingen effekt på BMI og to studier fant ingen effekt på blodtrykk, triglyserider eller blodsukker. Jordbær hadde ingen effekt på hverken livvidde, BMI, blodtrykk, HDL-kolesterol, triglyserider eller blodsukker i totalt sju studier.

Krydder/urter

Chilipepper hadde ingen effekt på triglyserider, HDL-kolesterol, BMI, blodtrykk eller blodsukker i totalt tre studier. Hvitløk reduserte blodtrykk i tre studier, men åtte studier fant ingen effekt. To av åtte studier fant en triglyseridsenkende effekt. Tre studier, men ikke andre, fant en HDL-kolesteroløkende effekt. Kun én studie fant en reduksjon i blodsukker, mens ingen fant en effekt på BMI (ble bare undersøkt i én studie). Ingefær reduserte triglyserider i blodet i fire av fem studier hvor dette ble målt. Det var ingen effekt på HDL-kolesterol. Blodsukker ble også redusert i fem studier, blant annet hos diabetespasienter. Én studie fant at ingefær reduserte livvidde og BMI, men dette ble ikke bekreftet i seks andre studier. Én studie fant en reduksjon i systolisk blodtrykk etter inntak av ingefær.

Frø

Chiafrø reduserte blodtrykk i to av fire studier. Det var ingen effekt på livvidde eller BMI, triglyserider eller HDL-kolesterol eller blodsukker når dette ble målt. Linfrø reduserte livvidde og/eller BMI i noen studier, men ingen effekt ble funnet i seks av 12 studier. To av seks studier fant en effekt på blodtrykk. I sju studier ble triglyserider redusert, men i 10 andre studier var det ingen effekt. De fleste studier fant ingen effekt på HDL-kolesterol, men det økte i tre og gikk ned i én. To av fem studier fant en blodsukkersenkende effekt. Quinoa var kun undersøkt i én studie, som viste lavere BMI og triglyseridnivåer etter inntak av quinoa, men ingen effekt på livvidde, HDL-kolesterol eller blodsukker.

Pulver

Når det gjelder mat/ingredienser i pulverform, viste fem studier at kakao reduserte blodtrykk i fem studier, men ikke i åtte andre. I seks studier av kakao ble HDL-kolesterol økt, men de fleste studier fant ingen effekt. Kun én av åtte studier fant en effekt på blodsukker. BMI økte i én studie, men ikke i de andre. Kun én studie ble funnet av roten Maca, som viste en reduksjon av blodtrykk, men ingen endring av BMI, triglyserider eller HDL-kolesterol. Spirulina reduserte BMI i én studie, men ikke i tre andre. Én studie fant en reduksjon av systolisk blodtrykk, men ikke diastolisk, men en annen studie fant det motsatte. Fire studier fant lavere triglyseridnivåer, men tre studier fant ingen effekt. Effekten på HDL-kolesterol var også tvetydig, mens ingen studier fant noen effekt på blodsukker. De fant kun én studie av hvetegress, som viste en reduksjon av blodtrykk og triglyserider blant kvinner med høye blodlipider, men ingen effekt på HDL-kolesterol eller blodsukker.

Ingen studier som inkluderte açai-bær, hampfrø eller bipollen ble funnet.

Konklusjon

Det skal sies at flere tidligere metaanalyser har funnet gunstige effekter av både hvitløk, linfrø og kakao på blant annet blodtrykk. Disse metaanalysene inkluderte imidlertid også studier hvor deltakerne fikk kapsler eller ekstrakter, og ikke matvarene som sådan. Noen av matvarene har også vist seg å kunne senke LDL-kolesterol, men denne risikofaktoren ble ikke undersøkt i den nevnte oversikten. For øvrig kan man også spekulere over om «dosene» av matvarene som ble brukt i studiene var for små.

Man kan dermed ikke utelukke noe, men samtidig være forsiktig med hva man påstår om enkeltmatvarer, om de er aldri så næringsrike, isolert fra det generelle kostholdet.

For noen kan vel å merke det å spise en av de såkalte supermatvarene i stedet for for eksempel godteri eller chips ha en gunstig effekt på alt fra vekt til blodsukker, men da kan ikke dette uten videre tilskrives supermaten i seg selv.

Reklamer

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s