Uheldig karbohydratskrekk?

Det er nesten nøyaktig ett år siden en stor, internasjonal kostholdsstudie ble publisert i The Lancet («PURE») og skapte stor oppsikt da den viste at et karbohydratrikt kosthold var forbundet med økt dødelighet. I denne studien var imidlertid «karbohydratrikt» mer enn 60 E% (E% = prosent av energiinntaket). Det som ble glemt av mange medier som skrev om studien var at de som hadde et karbohydratinntak innenfor det anbefalte – rundt 45-60 E% – ikke hadde høyere risiko. De som hadde et høyt karbohydratinntak spiste dessuten i hovedsak hvit ris, fint brød og lignende. Jeg skrev mer om denne studien her og i en kommentar til Forskning.no her.

Selv om mye av det som ble sagt og skrevet om PURE-studien var feilaktig, bygget det opp under manges generelle fobi for karbohydrater. Karbohydrater har i perioder vært et slags skjellsord i mange tiår. Lavkarbodietter i ulike former er ikke noe nytt, og for tida er mer ekstreme «ketogene» lavkarbodietter (omtrent som Atkins-dietten, bare med andre navn) blant de mest populære. Noen har til og med gått så langt som til rene kjøttdietter. Karbohydrater har fått skylda for fedmeepidemien, på feil premisser, diabetes type 2 m.m. og blir ofte satt i samme bås som sukker.

Derfor er det interessant at en annen studie, og en metaanalyse av 8 studier med mer enn 400 000 deltakere, om karbohydratinntak og dødelighet ble publisert i The Lancet Public Health i går, 17. august. Denne viser at et inntak av rundt 50-55 E% karbohydrater – det vil si innenfor de offisielle anbefalingene – er forbundet med lavest dødelighet. Et lavt (under 40 E%) og et svært høyt (mer enn 60 E%) karbohydratinntak er imidlertid forbundet med økt risiko.

I motsetning til hva blant annet Forskning.no skriver sier ikke denne studien nødvendigvis noe om det er farlig å gå på en planlagt lavkarbodiett eller ikke.

Men kanskje våre anbefalinger ikke er så gale likevel?

I artikkelen har forfatterne sammenliknet sine funn med den nevnte PURE-studien, og finner en nokså lik sammenheng mellom karbohydrater og dødelighet i disse to kohortene.

Seidelmann og medarbeidere gjorde først en analyse av den amerikanske, prospektive kohortstudien Atherosclerosis Risk in Communities (ARIC), hvor middelaldrende voksne rapporterte sitt kosthold på slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet. De har så blitt fulgt opp, og i denne studien så de på dødelighet t.o.m. 2013.

Gjennomsnittlig inntak av karbohydrater var ca. 49 E%. Rundt én av fem spiste mindre enn 40 E% karbohydrater og rundt én av fem spiste mer enn 60 E%. Det var ingen sammenheng mellom andelen karbohydrater i kostholdet og vektøkning over tid.

Etter rundt 25 år hadde 6283 av dem dødd, og dødeligheten var signifikant høyere blant de som hadde et lavt karbohydratinntak. Personer som hadde et karbohydratinntak under 30 E% hadde eksempelvis fire år kortere levetid ved 50 års alder enn de som hadde et karbohydratinntak mellom 50-55 E%.

Samtidig var også et svært høyt karbohydratinntak forbundet med økt dødelighet; ca. 1 år kortere levetid ved 50 års alder ved et inntak over 65 E% karbohydrater. Dessverre har de ikke differensiert mellom ulike karbohydratkilder, men det lave fiberinntaket tyder på at de med et høyt karbohydratinntak spiste mest «raffinerte» karbohydrater. Sammenhengen var lik for død av hjerte- og karsykdom og andre årsaker, men sammenhengen var sterkere mellom et lavt karbohydratinntak og ikke-kardiovaskulær død.

Vist i flere studier

Forfatterne kombinerte så den nye studien med sju tidligere studier fra USA, Europa og Japan samt den multinasjonale PURE-studien.

Igjen fant de da høyere dødelighet blant de med både et lavt og et veldig høyt karbohydratinntak; ca. 20 % høyere enn de med et moderat karbohydratinntak.

«Animalsk» vs. «plantebasert» lavkarbo

Et funn som kanskje er mest relevant var at de som spesifikt hadde et karbohydratfattig kosthold basert på mye animalsk fett og protein (med lite frukt og grønnsaker) hadde høyere dødelighet, mens de som hadde et mer «plantebasert» karbohydratfattig kosthold hadde lavere dødelighet. Sistnevnte spiste en høyere andel fett og protein fra planter, slik som nøtter, men paradoksalt nok også mer fullkorn, sjokolade og hvitt brød, enn de som hadde et karbohydratrikt kosthold.

Figuren under viser at det var et høyere karbohydratinntak var lineært forbundet med lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom (rødt) og andre årsaker (blått) dersom karbohydratene erstattet animalsk fett og protein.

Dette tyder på at det ikke er likegyldig hva man evt. erstatter karbohydratene med dersom man reduserer inntaket. Det er heller ikke overraskende, da det tidligere har vært vist at det å spise mer «grove» karbohydrater til fordel for mettet (animalsk) fett, og kostfiber fra fullkornsprodukter, er forbundet med lavere risiko for hjertesykdom. Å erstatte mettet fett med karbohydrat-matvarer med høy glykemisk indeks kan imidlertid øke risikoen for hjertesykdom. Derfor er det kanskje et blindspor å være opphengt i karbohydratinntaket i seg selv dersom det tar fokuset vekk på den helhetlige kvaliteten i kostholdet.

Dette har også vært undersøkt blant personer med etablert hjertesykdom; et lavkarbokosthold med mye animalsk fett og protein var da forbundet med økt dødelighet, mens et plantebasert lavkarbokosthold ikke var forbundet med dødelighet.

Den nye studien går også overens med en annen stor studie som ble publisert i februar i år: Carbohydrate quality and quantity and risk of coronary heart disease among US women and men. I denne var det ingen sammenheng mellom inntak av karbohydrater og risiko for hjertesykdom (hjerteinfarkt eller angina pectoris), men et høyt inntak av fiber fra kornprodukter var forbundet med lavere risiko. Én fordel med nettopp denne studien er at kostholdet til deltakerne ble kartlagt hvert fjerde år, mens den nye ARIC-studien ikke tar høyde for at deltakerne kan ha endret karbohydratinntaket sitt i løpet av de 25 årene.

En annen nylig publisert metaanalyse fant for øvrig ikke evidens for at andelen karbohydrater i kostholdet generelt påvirker risikoen for å utvikle fedme. Det betyr likevel ikke at lavkarbodietter ikke er effektive for å redusere vekt, noe de utvilsomt gjør.

Konklusjon

Dette var ikke en kontrollert, klinisk studie og matinntaket var selvrapportert, så den kan i seg selv ikke brukes til å anbefale noen bestemt diett. Merk også at det er ukjent om de som spiste lite karbohydrater bevisst fulgte noen lavkarbodiett.

Resultatene beviser ikke hva slags kosthold som er best, men de viser likevel at et karbohydratinntak på nivå med det anbefalte er kompatibelt med god helse. Det er jo også i tråd med det tradisjonelle middelhavskostholdet og andre lignende helsefremmende kosthold.

Middelhavskostholdspyramide (fra Fundacion Dieta Mediterránea)
Reklamer

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

2 kommentarer om “Uheldig karbohydratskrekk?”

  1. Takk igjen for kunnskapsrikt og vettugt innlegg! Jeg har en mer populistisk og lettvint blogg – AktivOver50.no – og skal definitivt bruke deg som kilde til et blogginnlegg om fordelen av å spise kornmat og ikke hive det ut av kostholdet, som altfor mange av mine venninner gjør… grunnet frykt for nettopp karbohydrater og gluten.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s