Kaffe, hjertehelse og uredelige overskrifter

I likhet med folk flest er jeg glad i kaffe og drikker det daglig, for smakens skyld. Men denne overskriften på Forskning.no (via NTB) i går smakte likevel surt:

Den korte artikkelen refererer til en ny studie fra Storbritannia som skal ha vist at kaffedrikking ikke var forbundet med stive arterier, som er en mulig risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Det samsvarer med tidligere studier som har vist at et moderat kaffeinntak ikke er knyttet til økt risiko for hjerte- og karsykdom blant folk flest (mer om det nedenfor). Men den store nyheten her er selvsagt at hele «25 kopper kaffe» så ut til å være trygt. Eller, viste studien egentlig det?

Det er vanskelig å si ettersom studien ikke er publisert i et vitenskapelig tidsskrift, men et sammendrag ble vist på en hjertekonferanse denne uken.

Forskerne spurte folk som deltok i en helseundersøkelse hvor mye kaffe de drakk, og delte dem inn i tre grupper, fra lavest til høyest inntak. Gruppen med høyest inntak i studien rapporterte å drikke tre kopper eller mer per dag (i gjennomsnitt 5 kopper), ikke 25! Hvor mange som faktisk drakk så mye som 25 kopper om dagen – eller hvorvidt de faktisk gjorde det – er ukjent («noen få» ifølge en av forskerne) (men hvor mange har egentlig tid til å drikke så mye?).

De fant som sagt at gruppen som drakk tre eller flere kopper kaffe ikke hadde mer stive arterier enn de som drakk mindre enn én kopp. Andre helseutfall er ikke rapportert, så man ikke si på bakgrunn av informasjonen som er tilgjengelig at det er «greit» å drikke så mye hver dag. Et så høyt kaffeinntak vil gi minst 6-7 ganger mer koffein enn maksimalt anbefalt dose, men folk har ulik toleranse.

Selv om vi antar at sammenhengen er reell (jeg avventer til flere detaljer om studien kommer ut), men påstanden om at 25 kopper kaffe per dag er en trygg dose er uansvarlig og helt ubegrunnet.

Ifølge en annen ny, og mye større, studie av denne britiske populasjonen, var det bare rundt 2 prosent som drakk mer enn 6 kopper kaffe per dag. De som drakk mer enn 6 kopper hadde 22 prosent høyere risiko for å få eller dø av hjerte- og karsykdom enn de som drakk 1-2 kopper per dag.

Hvordan er det ellers med sammenhengen mellom kaffedrikking og hjertehelse? Det har jeg skrevet mye om tidligere, blant annet i innlegget «Ikke vist at kaffe forlenger livet» fra 2017 og artikkelen «Kaffe og hjertehelse« i Norsk Tidsskrift for Ernæring fra 2013, og jeg har holdt en del foredrag om temaet de siste årene. Her er en oppsummering, med noen oppdateringer. Figurene er tatt fra mine egne foredrag.

Nordmenn drikker i gjennomsnitt 2-3 kopper kaffe per dag (menn ca. 600 ml og kvinner 450 ml). Det er rundt tre ganger så mye som te. CNN skrev i fjor at det er to fenomener i Norge som det er verdt å oppleve: lyse netter og svart kaffe.

Koffein er også det mest brukte stimulerende stoffet i verden. Den oppkvikkende effekten skyldes at koffein motvirker binding av adenosin, som gjør oss søvnige, i alle vev som har adenosinreseptorer (deriblant hjernen og hjertet). Koffein stimulerer også fettoksidasjon i musklene og øker energiforbruket. Samtidig fremmer det frigjøring av adrenalin og øker blodtrykk og homocystein på kort sikt, men alt dette kan være bare forbigående da man utvikler toleranse for koffein etter bare noen dagers bruk.

Men en kopp kaffe inneholder så mye mer enn koffein; det har hundrevis (om ikke tusenvis) av ulike kjemikaler, blant annet polyfenoler, fenolsyrer (klorogensyre, kaffesyre m.m.), fettstoffer, aromastoffer, akrylamid og så videre. Kaffe er faktisk også en kilde til kalium og magnesium i det norske kostholdet. Dermed er det ikke utenkelig at kaffe har noe å si for hjertehelsa.

Kaffe og kolesterol

På begynnelsen av 1980-tallet ble det en sensasjon da norske forskere (Dag Thelle, Egil Arnesen og Olav H. Førde) rapporterte i New England Journal of Medicine at kaffeinntak var sterkt, doseavhengig knyttet til høyt kolesterol i Tromsø-undersøkelsen. Funnet var så forbausende at de gikk videre med eksperimentelle studier. De viste for eksempel i British Medical Journal i 1984 at avholdenhet fra kaffe senket kolesterolnivåene med ca. 10 % blant kaffedrikkere. Det motsatte skjedde da de gikk fra avholdenhet til å drikke kaffe (minst 6 kopper per dag). Resultatet ble reprodusert både av dem selv og andre i senere studier. Men ikke alle studier var samstemte, og det ble spekulert i om ulike typer kaffe kunne ha ulike effekter.

Oppslag i VG fra 1985 og 1988

Noen år senere viste kjemiske analyser at kokekaffe inneholdt rundt 1-2 gram olje per liter, mens det var veldig lite av det i filterkaffe. Nederlandske forskere isolerte kaffefettet og viste at det økte kolesterolet og LDL-kolesterolet, en effekt som ser ut til å gjelde spesifikt mennesker. Fettstoffene som forårsaker dette heter cafestol og kahweol, og rene tilskudd av disse øker også kolesterolet. Innholdet er mye høyere i kokekaffe og presskannekaffe enn i filter- og pulverkaffe.

Mens kokekaffe utgjorde ca. halvparten av alt kaffeinntaket i Norge i 1975, var det nede i 30 prosent i 1990. Mellom 1950-tallet og 1990 kan endringer i kaffekonsum og bryggemetode kanskje ha redusert nordmenns kolesterolnivåer med rundt 2 prosent.

Hvor mye bør man drikke?

Selv om kaffe altså er populært, finnes det ingen offisiell anbefaling for eller mot det i de norske kostrådene. Så vidt jeg vet er det kun Nederland som har en konkret anbefaling; i deres kostråd heter det at «Kaffe uten sukker passer i et sunt kosthold», dvs. opptil 4 kopper filter-/pulverkaffe eller kaffe av kaffeputer, men bare 2-3 kopper espresso, kaffe fra kapsler, eller høyst én kopp presskannekaffe og så lite kokekaffe som mulig.

Disse mengdeanbefalingene er basert på at inntak av kaffe er forbundet med lavere risiko for hjerte- og karsykdom og diabetes i nyere observasjonsstudier (ca. 10 % lavere risiko av ca. 2-4 kopper), og slike studier angår i hovedsak filterkaffe (eldre studier viser ingen sammenheng, kanskje på grunn av kokekaffen). På den annen side har det vært overbevisende dokumentert at ufiltrert kaffe øker LDL-kolesterolet, som er en kausal risikofaktor for koronar hjertesykdom, derfor bør det minimeres.

En annen metaanalyse av 31 studier, som så på kaffeinntak og risiko for død, fant en 17 prosent lavere dødelighet av hjerte- og karsykdom blant personer som drakk 4 kopper kaffe per dag sammenliknet med de som ikke drakk noe. Men det var ingen ytterligere fordel forbundet med å drikke mer enn fire kopper per dag. Risikoen var redusert ved bare  én kopp per dag, og det ser ut til å være lite forskjell om man drikker fire kopper eller to kopper med tanke på risikoreduksjon.

Det forskes naturligvis mye på mulige mekanismer bak disse sammenhengene:

Kaffe og blodtrykk

Historisk har det vært antatt at kaffe kan være negativt for blodtrykket. Randomiserte kontrollerte studier viser at kaffe har en viss blodtrykksøkende effekt, men estimatene er sprikende. I lengre observasjonsstudier av friske mennesker har regelmessig kaffedrikking likevel ikke vært forbundet med høyere risiko for høyt blodtrykk, men det er individuelle forskjeller (se nedenfor).

Siden koffein er oppkvikkende, øker utskillelse av adrenalin og kan gi rask puls, har det også vært antatt at kaffe bidrar til hjerterytmeforstyrrelser (arytmi). Derfor har pasienter med hjertebank eller arytmi ofte blitt anbefalt abstinens fra kaffe, men det er kanskje ikke nødvendig for alle. Her må man nok passe på å skille mellom effektene av koffein og kaffe. Friske kaffedrikkere har ikke økt risiko for atrieflimmer, den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen, ifølge langtids observasjonsstudier. Men store mengder på én gang kan ha akutte, negative effekter.

Individuelle forskjeller

Som nevnt har folk som regelmessig drikker kaffe utviklet toleranse for koffein, og de klarer som regel å regulere inntaket etter hvor mye de tåler. Det gjelder ikke folk som har lite erfaring med kaffe, særlig barn og unge, og hos enkelte kan kaffe og andre koffeinkilder trigge arytmier. Energidrikker har også en rekke negative effekter, kanskje fordi det er lettere å drikke mye av det på én gang enn kaffe, og fordi sammensetningen ikke er lik kaffe.

Koffein metaboliseres hovedsakelig av enzymet cytochrom P450 1A2 i leveren, og varianter av dette genet påvirker hastigheten på koffeinomsetningen. Personer som har genvarianten som er knyttet til sakte koffeinomsetning og som drikker kaffe har i noen studier vist seg å ha økt risiko for hjerteinfarkt og høyt blodtrykk.

Er kaffe i seg selv beskyttende?

Som jeg skrev om i det tidligere innlegget, Ikke vist at kaffe forlenger livet, må man også se litt kritisk på litteraturen som viser at kaffe er knyttet til lavere risiko for død og hjerte- og karsykdom. Selv om kaffedrikkere lever lenger, er det ikke nødvendigvis kaffen i seg selv som er årsaken.

Personer som ikke drikker kaffe skiller seg kanskje ut på flere måter som gjør dem mer utsatt for sykdom, og man vil aldri kunne sikre seg mot enhver slik feilkilde. Selv om mange begynner å drikke kaffe fra 18-årsalderen, inkluderer de fleste studier friske personer over 50 år. Da vil man i hovedsak se på de som har utviklet en toleranse for koffein, men mister kanskje kaffedrikkerne som har blitt syke tidligere i livet. I det nevnte innlegget skrev jeg blant annet at personer som er genetisk disponert for å drikke lite kaffe ikke har høyere risiko sammenliknet med de som drikker mer, noe som taler imot at det å unngå kaffe i seg selv er skadelig på noen måte.

I en kaffe-sak i VG uttalte jeg følgende i 2017:

– Det er ganske mye forskning som viser at kaffe reduserer dødeligheten og risikoen for en rekke sykdommer, som hjerte- og karsykdommer, leversykdom, diabetes og kreft.

Men selv om det er oppdaget goder ved å drikke kaffe, behøver det ikke være drikken i seg selv som fører til dette.

– Hvis man fra før av drikker kaffe, er det ingen grunn til å slutte med det – og motsatt.

Reklamer

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s