En av mine favorittbøker er Consider The Fork av den britiske matskribenten Bee Wilson, som jeg omtalte her for seks år siden. Der tok hun en historisk reise i kjøkkenutstyrenes overraskende fascinerende verden. Hennes nyeste bok, The Way We Eat Now, angår derimot nåtiden.
Boken er en analyse av moderne matkulturer og spisemønstre i både global og en «vestlig» sammenheng. Den begynner ganske kritisk og harselerende, og uttrykker frustrasjon over både individuelle spisevaner, junk food og selve matsystemet. Slike dystre hjertesukk er lite nytt for meg, så jeg var litt redd for at hele boken kom til å være en lang klage på det moderne liv og en romantisering av gamle dager – slik for eksempel Michael Pollan har en tendens til å gjøre. Samtidig er det som beskrives pålitelig, og det er nyttig lesning for den som ikke jobber med slike spørsmål til daglig. Flere anerkjente eksperter er sitert.
Fortellingene om hvordan måltidsvanene har endret seg er interessante, selv om karakteriseringen av oppbrudd, eller at «ingen lager middag lenger», ikke stemmer helt med den generelle tilstanden i Norge og resten av Skandinavia. Men den økende individualismen når det gjelder kosthold er ifølge Wilson roten til mye vondt.
En annen god observasjon er at folks kosthold nesten ikke er preget av bestemte basismatvarer (staple foods) lenger; tidligere kunne man nærmest dele land og verdensdeler opp i hva slags basismatvarer folk spiste, for eksempel brød og ris, men dette har mistet betydning i dag. Det er positivt at folk ikke er så avhengige av én matvare for å holde seg mette og i live, men det kan også ha svekket våre ulike kulturers «kulinariske struktur»:
What happens – to our psyche as much as our bodies – when food can be absolutely anything? The freedom of choice is extraordinary; and terrifying.
As things stand, our culture is far too critical of the individuals who eat junk foods and not critical enough about the corporations who profit from selling them.
Det er nettopp her mange av de beste sidene ved boken kommer fram, når Wilson skriver om kompleksiteten som ligger bak våre valg og muligheter. Problemet er at så mange mennesker rett og slett er tvunget til å nedprioritere matlaging og måltider. Et sunt og balansert kosthold er derimot en enkel sak dersom man ikke trenger å gå på jobb eller skole, spare penger, «or travel by car, bus or train, or shop at a supermarket, or live in a city, or share a meal with children, or look at a screen, or get up early, or stay up late, or walk past a vending machine, or feel depressed, or be on medication, or have a food intolerance, or own an imperfectly stocked fridge», for den det måtte angå!
It’s simply not true that our great-grandmothers would only recognise meat that was organic or grass-fed.
