Boktips: Unsavory Truth av Marion Nestle

«How Food Companies Skew the Science of What We Eat». Basic Books, 2018.

Interessekonflikter innen medisinsk forskning er et velkjent og mye studert tema. Det finnes mye dokumentasjon og litteratur på hvordan forskning har vært manipulert av legemiddelindustrien og tobakkprodusenter, men matindustriens påvirkning av ernæringsforskningen har vært lite systematisk undersøkt. Selv om mat- og kosttilskuddindustrien alltid har både drevet med egen forskning og finansiert andre forskere og institusjoner, er det relativt nytt at sponsing og potensielle interessekonflikter oppgis i vitenskapelige tidsskrifter.

I den etter hvert så kjente boken Food Politics fra 2002 (må leses!), belyste kostholdsforsker Marion Nestle grundig hvordan industrien påvirker mat- og ernæringspolitikken i USA, gjennom blant annet lobbyvirksomhet og markedsføring. I sin nyeste bok – Unsavory Truth – ser hun derimot på forholdet mellom industri og ernæringsvitenskap.

Det er lett å tenke at forskning som er «kjøpt og betalt» av industrien er tvilsom eller problematisk, men saken er kanskje overraskende mer komplisert enn som så. For selv om en studie som viser at sjokolade er sunt er sponset av sjokoladeindustrien, betyr det nødvendigvis at studien er dårlig eller upålitelig? Nestle (som ikke har noe med sjokoladeprodusenten Nestlé å gjøre) erkjenner at dette er et vanskelig spørsmål, og nettopp derfor ville hun skrive denne boken. Hun skrev også en artikkel om dette allerede i 2001: Food company sponsorship of nutrition research and professional activities: a conflict of interest?, men den første studien av effekten av sponsing på ernæringsforskning kom ikke før i 2003. Fortsatt finnes det få empiriske undersøkelser av dette.

På sin egen blogg har hun siden 2015 samlet en rekke industri-støttede studier om mat og kosttilskudd med fordelaktige resultater. Hun konkluderer ofte med at slik forskning handler om markedsføring, ikke vitenskap. Et eksempel hun nevner flere steder i boken, er saken om forskningsgruppen «Global Energy Balance Network» (GEBN) som ble etablert av anerkjente universitetsforskere i 2014. Jeg husker selv da denne ble lansert, og syntes i begynnelsen det så ut som et godt initiativ: å snu den ensidige krangelen om enkeltnæringsstoffer og -matvarer i diskusjoner om fedme til et større fokus på energibalanse. Det var imidlertid New York Times og fedmeekspert Yoni Freedhoff som avslørte at Coca-Cola sto bak, med et ønske om å fremstille fedme som først og fremst et problem grunnet for lite fysisk aktivitet, og ikke for mye sukker eller mat og drikke. (Jeg skrev også om saken i august 2015)

Boken inneholder mange andre eksempler, og noen av dem har jeg også skrevet om på bloggen, deriblant en studie om sjokolademelk mot hjernerystelse og studier om sjokolade.

Skaper tvil og forvirring

Nestle sammenlikner matindustriens strategi med tobakkindustriens taktikk fra 1950-tallet og utover: de fremstiller matvalg som et spørsmål om personlig ansvar, advarer mot «overformynderi» og tap av valgfrihet dersom myndighetene foreslår regulering, finansierer forskning som skaper positive resultater for dem, og sår tvil om forskning som viser negative helseeffekter. Jeg ser eksempler på slike argumenter fra deler av matindustrien nesten daglig, enten det handler om kjøtt eller godteri – tenk for eksempel på de siste årenes debatter om avgifter på brus og sukkervarer.

Det er dokumentert at industri-sponsede studier mye oftere viser resultater som er fordelaktige for sponsorene enn negative. En systematisk oversikt fra 2018 fant for eksempel at industri-sponsede studier på sukkerholdig drikke underestimerte negative effekter; de var hele 57 ganger mer tilbøyelige til å konkludere med ingen eller svake negative helseeffekter!

Man kan sjelden beskylde forskerne for juks, men de blir likevel ubevisst påvirket av sponsing, ifølge psykologiske studier. Problemet er heller ikke at kvaliteten på forskningen i seg selv er spesielt dårlig, mener Nestle, men at sponsorene bidrar til å «rigge» forskningsspørsmålene slik at studiene nesten automatisk konkluderer positivt, som når man sammenlikner effekten av ost med smør for å «bevise» at ost er sunt. At Nestle påpeker dette er betryggende, da jeg mener det blir altfor enkelt å forkaste en studie bare på grunn av potensielle interessekonflikter.

… industry funding does not inevitably bias a study, although it does suggest that the research question and interpretation require more than the usual level of scrutiny.

Marion Nestle

Store matkonserner, fra Coca-Cola til Roche, gir også støtte til flere ledende vitenskapelige tidsskrifter, og de kjøper til og med egne temanummer om f.eks. yoghurt og protein (sponset av landbruksindustrien). De er også høyst til stede ved store ernæringskonferanser, både som sponsorer og utstillere.

Mange mener at industri og akademia/myndigheter bør samarbeide, ettersom de kan ha felles interesser. Det anerkjenner Nestle. Hun diskuterer imidlertid også påstander fra enkelte forskere om at bekymringer for interessekonflikter er både frekt og uvitenskapelig. På den annen side mener andre at industrisponsing bare er én kilde til potensielle «bias»: også personlige, ikke-økonomiske interessekonflikter bør deklareres, mener de. Forskere blir jo også påvirket av ideologi, politiske holdninger og sine «favoritt-teorier», og ernæringsforskere har kanskje bestemte matvaner de vil forsvare. Dette er en meget interessant idé som det er vanskelig å både støtte og avvise. Ifølge Nestle er det «umulig å fjerne personlige, intellektuelle og ideologiske meninger, og fortsatt utøve forskning».

Hva kan gjøres?

Siste del av boken tar for seg mulige løsninger på problemet. Mye må skje på politisk nivå, men hun foreslår også grep som forbrukere og folk som leser og skriver om ernæring kan ta, og hva slags medieoppslag man bør være skeptiske til.

Nestles typiske snert og små-kyniske, men elegante uttrykksmåte er nesten grunn nok til å lese boken. Uansett byr den på interessant lesning for alle som er opptatt av forskningsmetoder (spesielt ernæring, så klart) og forskningsetikk.

Her kan du lese et intervju med Nestle om boken, og her er et utdrag fra bokens innledning om hvordan hun selv og andre kritiske røster ble «overvåket» av Coca-Cola.