De siste månedene har vi hørt mye om hvordan korona-tiden har påvirket folks matvarer. Én spørreundersøkelse fra april fant at flere sier at de spiser mindre sunt enn før. Salget av godteri og snacks økte også etter utbruddet.
Å plutselig bli hjemmeværende påvirker matvanene, og under kriser kan det for mange være mye trøst å finne i maten. «Comfort food» er ifølge Oxford English Dictionary «mat som trøster» og «… mat (ofte med mye sukker eller karbohydrater) som er forbundet med barndom eller hjemmelaget mat». På norsk vil man kanskje kalle det «kosemat», men her vil jeg heller bruke ordet trøstemat, for å skille mellom mat som bare er godt og mat som «brukes» for å nettopp trøste eller oppmuntre.
Men kan vi egentlig vite at «trøstemat» virkelig trøster?
Det er ingen tvil om at mange har bestemte matvarer eller retter de ser på som trøstemat, eller mat som gjør dem glade. Om det er en effektiv måte å regulere følelsene på, er derimot ikke klart. Selv om det er en god del forskning på fenomenet, er det ikke mulig å si trøstematen i seg selv har denne effekten, ei eller om trøstemat har noe spesielt ved seg utover at det smaker godt.
Jeg har tidligere skrevet om boken «Secrets from the Eating Lab» av psykolog Traci Mann. Hun var i 2014 medforfatter av en artikkel med den provoserende tittelen «The Myth of Comfort Food» i tidsskriftet Health Psychology.
Hennes forskergruppe gjorde 3 studier hvor de gjorde deltakerne triste eller sinte (av å se opprørende filmer), og undersøkte så om de ble i bedre humør av å spise sin foretrukne trøstemat. Denne forskningen var for øvrig finansiert av NASA, som ville vite om mat kunne dempe negative følelser blant astronauter, men studiene ble gjort med studenter.
Den mest populære trøstematvaren var sjokolade, etterfulgt av iskrem, cookies og brownies. Og etter at deltakerne fikk sin yndlings-trøstemat, ble faktisk de negative følelsene redusert. Men den samme «effekten» hadde andre matvarer som ikke var trøstemat, men som deltakerne likte (f.eks. mandler).
Ikke nok med det, selv da deltakerne ikke fikk noe mat i det hele tatt, gikk de negative følelsene ned over tid. Trøstemat var altså i seg selv ikke bedre enn annen mat eller ingen mat.
Deltakerne fikk for øvrig store porsjoner, så for liten «dose» var neppe en forklaring.
Men kan mat forebygge negative følelser? Dette testet de også i ytterligere en studie, ved å gi deltakerne sjokolade før filmen. Da de spiste sjokolade før filmen ble de fortsatt triste, men humøret ble bedre tre minutter senere. De ble likevel litt mindre negative da de fikk sjokolade før filmen enn da de fikk sjokolade bare etter filmen eller ikke fikk sjokolade i det hele tatt. Interessant nok hadde det å bare få sjokoladen før filmen, uten å spise den, den samme effekten!
Disse studiene tyder altså på at «trøstemat» bare er en myte, ifølge Wagner og medarbeidere:
In what we believe are the first experimental tests of the
effects of people’s own selected comfort foods on mood, we found
that consuming a comfort food was no more effective at improving
negative mood than consuming an equally liked food (Study 1), a
neutral food (Study 2), or no food (Studies 3 and 4).
Man kan selvsagt mene at konteksten i disse eksperimentene var for kunstig, men poenget er at det ikke var noen forskjell mellom det å få «trøstemat» og ikke få noe.
Det unike ved denne studien er også nettopp at den var godt kontrollert, og ikke bare så på hva som skjedde før og etter. Nesten ingen andre studier har vært utført slik at man kan si om bedre humør etter inntak av trøstemat faktisk skyldes maten som sådan, eller bare tidens løp.
Andre studier viser at effekten i beste fall er kortvarig: i én studie dempet sjokolade negative følelser umiddelbart, men bare i tre minutter (noe som for øvrig taler imot at bestemte komponenter i sjokolade gjør deg glad).
Det har også vært vist at bare det å tegne eller se bilder av trøstemat kan forbedre humøret, men ikke når det gjelder bilder av bitre matvarer.
Studien av Wagner og medarbeidere, og den sistnevnte sjokoladestudien, er så vidt jeg vet de eneste kontrollerte studiene av inntak trøstemat og negative følelser. Det finnes imidlertid en bemerkelsesverdig studie hvor deltakerne ble fôret med fett direkte i magen via en sonde mens de hørte på trist musikk og så bilder av triste mennesker. Innsprøyting av fett førte til en dempet negativ respons sammenliknet med saltvann. Men dette var jo ikke akkurat trøstemat.
Mot ensomhet?
Matpsykolog Charles Spence – som blant annet har skrevet den fascinerende boken Gastrophysics – har påpekt at Wagner og medarbeideres studier ikke nødvendigvis reflekterer mer alvorlige former for psykisk stress som mange opplever i hverdagen. I en artikkel fra 2017 foreslår han at trøsten i trøstemat kanskje egentlig ligger i at det reduserer følelsen av ensomhet og sosial isolasjon, ikke at det gir bedre humør i seg selv.
Ikke alle spiser trøstemat bare når de er triste, men også som en belønning for noe positivt, skriver han. Hva slags mat man ser på som trøstemat endrer seg også med alderen; eldre foretrakk f.eks. suppe og potetmos, mens unge rangerte iskrem og cookies høyest i en studie. Det tyder på at det ikke er én spesifikk smak eller bestemte næringsstoffer som avgjør hva som er «trøstende». Spence nevner likevel at munnfølelse kan være av betydning, fordi trøstemat ofte har en myk konsistens (bortsett fra chips så klart). Det finnes også evidens for at folk liker sukker eller søt mat bedre under stress.
Men trolig er det den emosjonelle tilknytningen og assosiasjoner til nære relasjoner som er mest betydelig når man føler seg vel etter å ha spist trøstemat.
En nyere studie fant såkalt «emosjonelle spisere» (som responderer på stress ved å spise mer kaloririk mat) opplevde en reduksjon av negative følelser eller psykisk stress av kaloririk snacks, men at det faktisk var motsatt blant personer som ikke regnes som emosjonelle spisere.
Men heller ikke denne studien kunne si om det var en årsakssammenheng mellom snacks og følelser, heller ikke om effekten var varig.
Om det er så viktig for folk flest å vite om trøstemat «virker» eller ikke, vet jeg ikke. Men neste gang du spiser noe for å få bedre humør, kan du jo spørre deg selv om du ikke hadde blitt like glad av å bare la tiden gå?
Sunn Skepsis 
Interessant! Det er sjelden jeg selv tyr til såkalt trøstemat, eller i det hele tatt refererer til noe som helst slags mat som trøstemat, men i de tilfelle jeg gjør det, lager jeg den bestandig selv. Og artikkelen din fikk meg til grunne meg fram til at den matlagingen er «halve gleden», eller i dette tilfellet «halve trøsten».
Jeg liker å lage mat og å eksperimentere litt på kjøkkenet, men trenger jeg trøstemat trenger jeg noe enkelt og mykt og salt og fett (som denne: https://hurtigmiddag.wordpress.com/2020/02/07/tips-trostemat/ ) og noe som jeg har laget mange ganger før. Og mens jeg lager den maten, og her er poenget, storgleder jeg meg til å spise den. Klart det er mye trøst i det! Eller? Kanskje selve tilberedningen bør undersøkes neste gang forskerne ser på trøstematfenomenet?
I så fall bekrefter det jo kanskje noe av det jeg skriver, at det ikke nødvendigvis er maten i seg selv som virker «trøstende», men at man tenker på noe annet. Men mat i seg selv er selvsagt også nytelse.