Kvakksalveri i kostholdsbøker

Vær forsiktig med å lese helsebøker. Du kan dø av en trykkfeil.

Mark Twain

De siste 15 årene har de mest populære diettene, målt etter Google-søk, vært vegan- eller vegetardietter, etterfulgt av glutenfri diett, lavkarbo-, ketogene/Atkins, paleo-, lavfett- og høyproteindietter, viser en fersk studie i tidsskriftet Nutrition. Dietten med størst økning i søkevolum de siste årene er lav-FODMAP, mens søk etter «negative kalorier», «makrobiotisk» og «kålsuppedietten» har gått mest ned. I Skandinavia har lavkarbodiett vært mest populært, mens veganisme var mest populært i resten av Europa. «5:2-dietten» var også populær i Sverige og Norge.

Når det gjelder temaet helse tror jeg ikke det finnes noe som er så belastet med myter og vrangforestillinger som nettopp mat og dietter. Slik var det også for over 100 år siden, og det vil aldri forsvinne uansett hvor godt utdannet og informert vi blir, eller hvor langt vitenskapen kommer. Dette er tross alt et uregulert marked med evige muligheter til å tjene penger.

I læreboken Samfunnsernæring fra 2019 skrev jeg og forsker Helle Margrete Meltzer at …

Dagens forbrukere blir i stor grad holdt personlig ansvarlig for å ha god helse, en sunn livsstil, og et bevisst forhold til sitt eget kosthold. Det er ikke rart at det daglige påtrykket av informasjon om mat og helse bidrar til frykt og driver folk til å ta grep og eksperimentere (i mangel på ernæringskompetente fagfolk) med sitt kosthold.

Dessuten er det dessverre altfor mange som ser på det å endre kostholdet sitt, eller å følge spesifikke kostholdsråd, som en form for underholdning uten noen særlig risiko.

Fra «energi» til kreft

I en nyere studie som nylig ble rapportert i Palgrave Communications, har forskere ved Stanford University og Harvard Medical School sett på forekomst av vitenskap og pseudovitenskap, eller kvakksalveri, i moderne, bestselgende kostholdsbøker (ikke kokebøker): Science, advocacy, and quackery in nutritional books: an analysis of conflicting advice and purported claims of nutritional best-sellers . De analyserte 100 kostholdsbøker som var publisert mellom 2008 og 2015.

Vekttap var ikke overraskende et vanlig tema i disse bestselgerne: 80 av 100 bøker hadde fokus på vekt. I snitt lovet de 7 kg vekttap på 21 dager. En tredjedel lovet også å forebygge eller kurere konkrete sykdommer, som diabetes, hjertesykdom, kreft, demens, autoimmune sykdommer og mer sjeldne diagnoser, som Parkinsons og autisme. «Økt energi» og lengre liv var også relativt vanlige påstander.

Av enda mer outrerte påstander fant de blant annet at «karbohydrater ødelegger hjernen», at hibiskus-te kan virke bedre mot høyt blodtrykk enn medisiner, og at dietten «angriper fett på gennivå» og spesifikke typer fettceller. Min «favoritt» var at man må putte isbiter i vannet for å gjøre det mer strukturert!

Rådene for å oppnå dette var imidlertid sprikende. Særlig angående karbohydrater, meieriprodukter, fett og protein var det avvikende råd. Bare én av bøkene oppfordret til kaloritelling, mens tre oppfordret til mindre porsjonsstørrelser.

Til tross for nokså fantastiske påstander, inneholdt de syv mestselgende bøkene knapt nok noen referanser til underbyggende studier og metaanalyser.

Få forfattere med ernæringsfaglig bakgrunn

Også forfatternes kvalifikasjoner innen helse- og ernæringsfag ble vurdert. Rundt 1/3 av dem hadde en medisinsk grad, mens halvparten ikke hadde noen akademisk grad i det hele tatt. Bare tre av forfatterne var kliniske ernæringsfysiologer, 28 var leger. Blant resten var det alt fra skuespillere til personlige trenere. Det var faktisk en større andel «entreprenører» og personlige trenere enn ernæringsfysiologer blant forfatterne.

«Vi må,» skriver forskerne, «finne måter å beskytte publikum mot desinformasjon. Det er behov for en bredere offentlig bevissthet om upåliteligheten til mye av denne litteraturen.»

Jeg har tidligere nevnt en mindre studie fra 2006, av den kjente South Beach-dietten, som ble en bestseller i 2003. 42 ulike «fakta» i boken ble undersøkt.

Av påstandene i South Beach-dietten var 14 (33 %) støttet av fagfellevurdert forskning, mens 7 (17 %) ikke var støttet og 3 (7 %) ikke hadde noen publiserte data (f.eks. påstanden om at dietten var vitenskapelig bevist å være effektiv for vektreduksjon).

Mangel på evidensbaserte råd har også vært funnet i helseprogrammer på TV (f.eks. Dr. Oz), og nå senest i magasiner for menn, nærmere bestemt Men’s Health og Men’s Fitness, de største «mannehelsemagasinene» i USA. Av 161 ulike anbefalinger i de to magasinene fra 2016, var ca. 40 % var relatert til ernæring. For 69 av disse påstandene ble det funnet noen form for vitenskapelig evidens, men bare 38 – altså rundt 1/4 – hadde evidens som støttet påstandene. 11 av påstandene hadde motstridende evidens.

Når det gjaldt kostholdsråd, hadde bare 29 % støtte i forskning, mens de fleste kostrådene hadde ingen dokumentasjon overhodet.

Kritisk granskning

Så lenge det er etterspørsel etter feilinformasjon om kosthold og dietter, og så lenge slike bøker er lønnsomme, tar dette ikke slutt. Derfor tror jeg det er viktig at kildekritiske fagfolk tar dette på alvor og aktivt gransker påstandene som forfektes.

Jeg har ikke vært så flink til det selv som jeg skulle ha vært, men heldigvis finnes det flinke folk som tar seg tid til det. Den relativt nye siden RED PEN REVIEWS består nettopp av gode, kritiske gjennomganger av populære kostholds- og helsebøker, skrevet av fagfolk.

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s