Sprøytemidler i perspektiv

«Få dråber rødvin er mere giftigt for kroppen end sprøjterester», skriver den danske avisen Ingeniøren. Artikkelen viser til en ny studie i Food and Chemical Toxicology, hvor forskere har undersøkt rester av plantevernmidler («sprøytemidler») i 47 matvarer, og vurdert danskenes kroniske eksponering opp mot akseptabelt daglig inntak (ADI) for alle plantevernmidlene. Selv om Ingeniørens overskrift er noe misvisende (som jeg skal forklare), er studien interessant.

Temaet er veldig aktuelt i Danmark for tiden, blant annet etter at medlemsbladet til danske Coop i fjor høst kom med denne forsiden:

Men også her hjemme er mange er bekymret for at de får i seg for mye plantevernmidler; selv om nivåene av de enkelte plantevernmidlene i maten er langt under grenseverdiene, frykter noen at giftigheten øker når flere stoffer kombineres (en «kumulativ risiko»). Mattilsynet, som overvåker nivåene av plantevernmidler i maten, slår på sin side stadig fast at produktene er trygge.

Så hvor stor fare utgjør egentlig plantevernmidler i maten for oss? Kan det være farlig å spise fem om dagen? Fortsett å lese «Sprøytemidler i perspektiv»

Reklamer

Minimal effekt av antioksidanter mot støle muskler

Ett av mange tips for å forebygge eller redusere stølhet og ømhet i musklene etter trening, er å spise eller drikke mye antioksidanter, fordi det motvirker oksidativt stress og betennelser. Mange kosttilskudd med antioksidanter hevdes også å skulle være godt for ømme muskler og ledd.

I 2014 skrev jeg imidlertid at «antioksidanttilskudd har vist seg å kunne gi økt oksidativt stress etter trening», mens trening i seg selv motvirker oksidativt stress. Jeg skrev også at «flere studier har vist at store doser med antioksidanter, deriblant vitamin C, ironisk nok kan gi mer muskeltretthet og redusert muskelrestitusjon og -vekst».

For kort tid siden publiserte Cochrane-instituttet en ny kunnskapsoppsummering om antioksidanter for å forebygge og redusere stølhet etter trening.

Fortsett å lese «Minimal effekt av antioksidanter mot støle muskler»

Uvanlige hypoteser om fedme

Mens forekomsten av overvekt og fedme øker, sier stadig fler at de legger vekt på å spise sunt, unngår mat med mye sukker, prøver å bli slankere, og bruker mer penger på slankeprodukter. Det er selvsagt forskjell på intensjoner og handling, men kanskje vi må tenke litt utenfor boksen for å kunne forklare hvorfor flere blir fete samtidig som de prøver å unngå det.

I en ny artikkel i tidsskriftet Obesity presenterer tre forskere noen mer originale hypoteser om samfunnsmessige forklaringer på fedmeepidemien. De påpeker at hypotesene er spekulative, og at man må både ha et åpent sinn og sunn skepsis. Men poenget deres er at utfordringen med fedme ikke bare kan reduseres til markedsføring av mat og for lite fysisk aktivitet.

Graf som viser tidstrender i ulike faktorer som kan tenkes å spille en fedme-fremmende rolle (fra Keith et al. 2006): Forekomst av air-condition-anlegg, forekomst av røyking, bruk av antidepressiva, gjennomsnittlig innendørstemperatur, gjennomsnittsalder til førstefødende, nivåer av hormonhermende stoffer i blodet, andel spansktalende og/eller voksne mellom 35-55 år i USA, tidsbruk i våken tilstand. Den røde stiplete linjen viser forekomsten av fedme i USA.

Les mer i min spalte på Dagbladet.no fra 3. januar: Har du tenkt på at dette kan forårsake fedme?

 

Boktips: The Angry Chef av Anthony Warner

Det finnes mange bøker med kritiske blikk på kostholdsmyter og -trender, men ikke så mange som er skrevet av en kokk. Derfor ble jeg interessert i The Angry Chef: Bad Science and the Truth about Healthy Eating av Anthony Warner, som ble utgitt høsten 2017.

Britiske Anthony Warner er altså kokk, men har også bakgrunn i biokjemi, og har drevet bloggen The Angry Chef siden 2015. Hans kunnskap om mat har gjort ham mer og mer frustrert over de mange forvirrende og pseudovitenskapelige helsepåstandene om mat og dietter.

Det var særlig dillen over «clean eating» som vekket sinnet, men han forsto etter hvert at dette bare var toppen av isfjellet. I boken gjennomgår han flere moderne dietter og konsepter som detox, pH-dietter, paleo og GAPS (som påstås å kurere bl.a. autisme). Mange av rådene virker sunne og koselige på overflaten, men Warner viser at de ofte er basert på ganske ekle grunntanker. Men i stedet for bare å latterliggjøre dem prøver han også å forklare hvorfor slike råd appellerer og blir populære, blant annet basert på intervjuer med eksperter som psykologene Steven Pinker og Paul Rozin.

Mot slutten av boken ser han også kritisk på vår tids glorifisering av hjemmelaget mat, samt berømte skribenter som Michael Pollan og andres kategoriske nedvurdering av bearbeidet mat. Dette er et tema han godt kunne gått enda mer i dybden på, da det trolig kan provosere langt fler enn tilhengere av motedietter (som uansett ikke kommer til å lese boken). Han går også innom en del former for alternativ behandling, noe jeg synes blir litt overflødig.

The Angry Chef kan være en nyttig bok for flere. Jeg tror ikke fikk noen store aha-opplevelser, men det var interessant å få en oppdatering på de siste trendene fra et britisk perspektiv.

Medisinske konspirasjonsteorier

Konspirasjonsteorier henger sammen med frykt for det moderne liv.

Selv om mennesker i den rike del av verden lever stadig lenger og på mange måter er sunnere og tryggere enn aldri før, finnes det nok av risikofaktorer å bekymre seg for, med mer eller mindre god grunn.

Det moderne liv kan i seg selv fremkalle helseangst hos enkelte. Skepsis overfor vaksiner, tilsetningsstoffer, stråling fra mobiltelefoner eller mikrobølgeovner og genmodifisert mat er eksempler på såkalte ‘moderne helsebekymringer’ (modern health worries), et begrep som ble lansert av helsepsykolog Keith Petrie fra New Zealand, i samarbeid med flere norske forskere.

Blant folk flest er frykt for sprøytemidler, tilsetningsstoffer og antibiotika i maten mest utbredt av de moderne helsebekymringene, mens frykt for vaksiner, røntgen, og mikrobølgeovnsstråling er mindre utbredt, skal vi tro en ny svensk undersøkelse. Et annet nytt eksempel på dette er personer som hevder å bli syke av nye automatiske strømmålere.

Moderne helsebekymringer henger ofte sammen med subjektive helseplager, men interessant nok også med blant annet bruk av alternativ behandling og holdninger til vaksiner. I én studie hadde faktisk alternativ-behandlere selv en høyere forekomst; ifølge en ungarsk forskergruppe kan derfor fenomenet forstås som «et symptomrelatert biprodukt av et holistisk-spirituelt verdensbilde».

En ny studie viser at moderne helsebekymringer også er sterkt knyttet til tro på medisinske konspirasjonsteorier. 

Les mer i min spalte på Dagbladet.no fra 22.10.2017.

Du trenger neppe å «aktivere» mandlene

Nøtter er noe de fleste av oss kan spise mer av, men stadig flere hevder at «aktiverte» nøtter er mye bedre for deg enn vanlige nøtter. Ta det med en klype salt.

Å bløtlegge og deretter tørker nøtter «aktiviserer ingrediensene» i dem, hevder eksempelvis KK (som viser til Daily Mail), og gjør dem visstnok enda sunnere. I tillegg skal de bli enklere å fordøye. «Aktiverte nøtter» blir også anbefalt av mange helsebloggere og kostholdsbøker.

Nøtter inneholder, i likhet med belgvekster og korn, fytat, en lagringsform for fosfor i planter, som er kjent for å redusere opptaket av mineraler som jern og sink i maten. Bløtlegging av korn og belgvekster reduserer fytatinnholdet; hvorvidt det samme gjelder nøtter er ukjent.

Det hevdes også at nøtter motvirker fordøyelsesenzymer, mens bløtlegging skal fjerne enzymhemmere og dermed gi bedre fordøyelse. Dette har imidlertid aldri vært testet vitenskapelig – før nå.

Les mer i min spalte på Dagbladet.no fra 08.10.2017.

Dette spiser nordmenn for lite og for mye av

Et usunt kosthold er en stor risikofaktor for tidlig død og sykdom i hele verden. Av en rekke ulike kostholdsfaktorer bidro følgende til flest dødsfall i Norge i 2016 (i synkende rekkefølge):

  1. For lite nøtter og frø
  2. For lite fullkorn
  3. For lite grønnsaker
  4. For mye salt
  5. For lite frukt
  6. For lite omega-3 fra sjømat
  7. For mye bearbeidet kjøtt
  8. For lite fiber
  9. For lite belgvekster
  10. For lite melk
  11. For lite kalsium
  12. For lite flerumettet fett (omega-6)
  13. For mye rødt kjøtt
  14. For mye transfett
  15. For mye sukkerholdig drikke

Rapportene fra det globale sykdomsbyrde-prosjektet (Global Burden of Disease), som nå omfatter 195 land i verden, har stor betydning for folkehelsearbeidet. Som jeg har nevnt tidligere gir det «alt» man trenger å vite om sykdom, død og risikofaktorer globalt og i de ulike landene. En egen rapport om sykdomsbyrden i Norge er publisert av Folkehelseinstituttet tidligere i år. Dette forteller mye om hvor skoen trykker, og om hvilke tiltak som bør prioriteres.

Fortsett å lese «Dette spiser nordmenn for lite og for mye av»