Dette spiser nordmenn for lite og for mye av

Et usunt kosthold er en stor risikofaktor for tidlig død og sykdom i hele verden. Av en rekke ulike kostholdsfaktorer bidro følgende til flest dødsfall i Norge i 2016 (i synkende rekkefølge):

  1. For lite nøtter og frø
  2. For lite fullkorn
  3. For lite grønnsaker
  4. For mye salt
  5. For lite frukt
  6. For lite omega-3 fra sjømat
  7. For mye bearbeidet kjøtt
  8. For lite fiber
  9. For lite belgvekster
  10. For lite melk
  11. For lite kalsium
  12. For lite flerumettet fett (omega-6)
  13. For mye rødt kjøtt
  14. For mye transfett
  15. For mye sukkerholdig drikke

Rapportene fra det globale sykdomsbyrde-prosjektet (Global Burden of Disease), som nå omfatter 195 land i verden, har stor betydning for folkehelsearbeidet. Som jeg har nevnt tidligere gir det «alt» man trenger å vite om sykdom, død og risikofaktorer globalt og i de ulike landene. En egen rapport om sykdomsbyrden i Norge er publisert av Folkehelseinstituttet tidligere i år. Dette forteller mye om hvor skoen trykker, og om hvilke tiltak som bør prioriteres.

Continue reading «Dette spiser nordmenn for lite og for mye av»

Advertisements

Slankereklamer stemmer dårlig med virkeligheten

Svært mange sier at de prøver å få en slankere kropp; i 2015 rapporterte 35 prosent av de spurte i en SIFO-undersøkelse å ha prøvd en form for slankediett i løpet av de siste 12 månedene. Hvor mange som lykkes er umulig å vite, men mange prøver igjen og igjen, og overvektratene ser ikke ut til å bli reversert med det første.

Ifølge reklamene er det tydeligvis en enkel sak å gå ned i vekt, så lenge man bare velger DEN dietten. Før- og etter-bilder og vitnesbyrd («testimonier») om store vekttap, fra vanlige eller kjente mennesker brukes, brukes for å vekke troverdighet. Men en ny studie viser at vekttapet som rapporteres i slike vitnesbyrd overhodet ikke samsvarer med det som er vist i randomiserte kontrollerte studier av kommersielle dietter.

Continue reading «Slankereklamer stemmer dårlig med virkeligheten»

Kostholdsdrama med feilslått fett-fokus

Det har gått fire måneder siden mine kollegaer i Nasjonalt råd for ernæring og jeg publiserte rapporten Kostråd om fett: En oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget. Basert på en gjennomgang av litteratur fra 2010 til 2016, fant vi at det fortsatt er faglig støtte for den rådende konklusjonen (fra 2011) om at utskifting av mettet fett med (fler-)umettet fett bidrar til å redusere risikoen for å hjerte- og karsykdom.

Selv om vi hadde jobbet med dette i nesten to år, hadde vi ingen forventning om at saken var avgjort for all fremtid. Tvert imot etterlyste vi flere grundige gjennomganger og nye studier, ettersom mye av forskningen som er publisert ikke er helt relevante for dagens kostråd.

Ingen steder i rapporten skriver vi at mettet fett er livsfarlig og må unngås for en hver pris. Det sier heller ikke kostrådene. Vi ville betone at matvarer som har mye mettet fett ikke bør fortrenge andre gunstige matvarer og komponenter i kostholdet, men også at et kosthold med veldig lite mettet fett kan i praksis være både sunt og usunt, avhengig av hva man spiser i stedet. Dette ser imidlertid ut til å ha blitt «lost in translation» i medias omtale om en fersk kostholdsstudie i The Lancet.

Continue reading «Kostholdsdrama med feilslått fett-fokus»

Alternativ behandling er forbundet med økt kreftdødelighet

Mennesker med alvorlige sykdommer er tilbøyelige til å prøve alt som gir et håp om å bli frisk, blant annet alternative behandlingsformer. Noen tenker nok – feilaktig- at det i alle fall ikke kan skade.

En ny studie, publisert i Journal of the National Cancer Institute, har undersøkt overlevelse blant amerikanske kreftpasienter som har brukt enten utelukkende alternativ behandling eller konvensjonell behandling (for eksempel kjemoterapi). Studien fant mer enn dobbelt så høy dødelighet blant pasientene som brukte alternativ behandling. Brystkreftpasientene hadde en femdoblet risiko for å dø dersom de brukte alternativ behandling fremfor konvensjonell behandling.  Continue reading «Alternativ behandling er forbundet med økt kreftdødelighet»

Mettet fett og mytene om Ancel Keys

De aller fleste som har studert eller er interessert i ernæring kjenner til navnet Ancel B. Keys. Den amerikanske forskeren, som døde nesten 101 år gammel i 2004, sto bak flere banebrytende studier, men er særlig kjent for «The Minnesota Starvation Experiment» (publisert i 1950) og «Seven Countries«-studien (som startet i 1958). Sistnevnte studie inkluderte menn i syv land – USA, Italia, Finland, Hellas, Nederland, Yugoslavia (nå Serbia og Kroatia) og Japan (totalt 16 grupper). Den fant blant annet at inntak av mettet fett var sterkt knyttet til ulikheter i hjertesykdom mellom ulike land, og gjorde Ancel Keys som den kanskje første forkjemperen for middelhavskostholdet (boken «Genius and Partnership: Ancel and Margaret Keys and the Discovery of The Mediterranean Diet» fra 2015 gir en fin bakgrunn).

Han er også kjent for sine ligninger for å predikere fettinntakets effekt på  kolesterol i blodet, og blir kreditert for  begrepet «body mass index».

I de senere års debatter om fett/mettet fett og helse har Keys vært fremstilt som en syndebukk, nærmest kjeltring, av de som er uenig i kostrådene – som om kostrådene bare er basert på hans forskning (det finnes ikke evidens for at Keys selv var med på å lage de offisielle amerikanske kostrådene). Continue reading «Mettet fett og mytene om Ancel Keys»

Boktips: How to Eat Better av James Wong

Hadde jeg ikke visst hvem James Wong var, hadde jeg nok aldri kjøpt denne boken. Tittelen How to Eat Better er jo ganske generell, og låter som den type bøker jeg ikke er interessert i å lese. Men jeg ville gi denne en sjanse.

James Wong er en britisk etnobotaniker og hagedesigner, og dermed ekspert på planter. Han har tidligere blant annet laget en tv-serie for BBC om planter som medisin, og deltar i Michael Mosleys nye tv-serie, The Secrets of Your Food. Han har også en morsom Twitter-profil hvor han blant annet tvitrer om myter om mat.

«How To Eat Better» handler ikke om dietter eller hva slags kosthold man bør spise, men om hva ulike matvarer fra planteriket inneholder: grønnsaker, frukt, korn, belgvekster, kaffe og te, sjokolade og alkohol. Det spesielle med boken er imidlertid at den tar for seg forskjeller mellom ulike sorter av hver enkelt matvare – for eksempel mellom Granny Smith og Red Delicious i kapittelet om epler. Visste du for eksempel at Lollo Rossa-salat har 690 ganger mer polyfenoler enn isbergsalat?

Utklipp fra «How To Eat Better»

Wong er opptatt av at «bearbeidet» har blitt et ufortjent negativt ladet begrep. Som han skriver i innledningen er mange sterkt bearbeidete matvarer mer næringsrike enn mindre bearbeidete. Noe av det mest interessante i boken er hvordan næringsinnholdet og de mulige helseeffektene i maten påvirkes av bearbeiding. Å koke blåbær i noen minutter gir for eksempel dobbelt så mye antioksidanter. Å sette sjampinjonger i sola i en times tid gjør dem til en svært god kilde til D-vitamin, mens epler kan få 6 ganger mer C-vitamin av å stå i vinduskarmen enn av å stå i kjøleskapet. Spinat får tre ganger så mye A-vitamin av noen minutter i stekepanna. Noen matvarer er på den annen side mer næringsrike i rå tilstand.

Med denne kunnskapen kan man, ifølge Wong, gjøre nesten alle matvarer til «supermat»:

This book is all about practical, real-world advice that can work for anyone. Frankly, all fruit, veg and whole grains are good for you; I have provided a bunch of simple ideas on how you can make them even better.

Dette er bare noen av mine yndlings-fakta fra boken:

  • Cherrytomater er mye mer rike på fytokjemikalier enn større tomater (fordi de har en større andel skinn)
  • Hermetiske tomater – og særlig tomatpuré – har mye mer lykopen enn ferske tomater
  • Brokkoli kan miste 70 % av C-vitaminene på bare seks dager, men kjøling og innpakking i plast hindrer dette
  • Det lønner seg å spise skallet på søtpoteter
  • «Parboiled» hvit ris har lav glykemisk indeks

Boken har også mange spennende og uvanlige (for meg i alle fall) oppskrifter. Jeg gleder meg til å prøve curryen med grønne bananer!

Boktips: Secrets From The Eating Lab av Traci Mann

Traci Mann er professor i psykologi, leder av «The Mann Lab» – eller «The Eating Lab», som hun kaller det – ved University of Minnesota. Der forsker hun på menneskers spiseatferd, kroppsbilde og atferdsendring. Boken Secrets From The Eating Lab: The Science of Weight Loss, the Myth of Willpower, and Why You Should Never Diet Again tar utgangspunkt i Manns egen forskning på disse temaene.

Det er en interessant og morsom bok, med mye nyttig stoff. For meg personlig var det imidlertid lite nytt da jeg kjenner til mye av forskningen hun tar opp fra før. Den inneholder flere poenger som kanskje særlig er viktige for folk som jobber med kosthold og rådgivning.

Et av Manns hovedbudskap er at dietter ikke virker – de fører som regel ikke til varig vekttap eller til at man blir sunnere eller lykkeligere. Det er blant annet biologiske årsaker til dette, slik som at slanking øker stresshormoner, som igjen motvirker vektnedgang.

«Dieting causes the stress response that has already been shown to lead to weight gain.»

I verste fall kan slanking være skadelig for den mentale og fysiske helsa. I beste fall er det ineffektivt og ubehagelig, skriver hun. Kroppen vil alltid tilstrebe å opprettholde vekta og vil «kjempe seg» tilbake til sin høyeste vekt. Å motarbeide dette er å motarbeide menneskets evolusjon, biologi og psykologi. Hun anbefaler derfor ikke å strebe etter en vekt som ligger under dette «settpunktet».

Mann mener også at farene ved overvekt er overdrevne, men anbefaler likevel leserne å være så slanke som de kan leve med.

Mye av boken handler også om myten om at det er viljestyrke som skal til for å ha en sunn vekt eller spise sunt. Når det gjelder kroppsvekt spiller ikke selvkontroll en stor rolle, mener hun.

Selvkontroll handler dessuten ikke så mye om ens evner, men om ens omstendigheter. Enkelte personer klarer selvsagt å la være å forsyne seg av kaker og lignende, rett og slett fordi de ikke er fristet eller er interessert i det. Disse har likevel bare «tilsynelatende selvkontroll», forklarer Mann. Å motstå fristelser ligger ikke i menneskets natur. Det betyr ikke at man ikke bør motstå dem, men at man ikke er «ment» for å være god til det.

Løsningen på «viljestyrke-problemet» er å være så smart at man ikke trenger viljestyrke.

«In the Netherlands they say, “if you can’t be strong, you must be smart,” and that is the solution to the willpower problem: using your brain to make sure you don’t need any.»

Mann foreslår 12 strategier eller knep for å komme seg «smertefritt» ned i ønsket vekt. Noen eksempler er å skape hindringer mot fristelser, å gjøre sunne matvarer mer synlige og lettvint å ta, og å spise sammen med andre som spiser sunt. Disse strategiene krever ikke viljestyrke eller at man må leve et helt liv med selvoppofrelse.