Bare det man spiser mellom nyttår og jul som teller?

Nå som jula er vel overstått (forhåpentligvis også for deg), går vi inn i den store slankesesongen hvor all nytelsen i desember skal forbrennes.

Men et populært ordtak sier jo: «Det kommer ikke an på hva man spiser mellom jul og nyttår, men hva man spiser mellom nyttår og jul!» Enkelte krediterer den ekstremt matglade Rolv Wesenlund for sitatet, men helsemyndighetene har også sagt det samme. Helseminister Høie sa nylig det samme i forbindelse med fysisk aktivitet og de fleste tar nå dette for gitt. Men er det sant, eller er det bare ønsketenking?

Det er sant at en må spise veldig mye for å legge på seg selv bare ett kilo kroppsfett på en uke. De som hevder å legge på seg tre kilo av én julemiddag smører nok altfor tykt på. Det er også sant at en kort periode med mer mat enn normalt fint kan «utlignes» med litt mindre mat den påfølgende perioden, slik at vekta holder seg stabil over tid.

Men jula feires ikke lenger bare i én uke fra 24. desember, men i en hel måned eller mer. Det er mer enn nok tid til at kostholdet får konsekvenser.

Continue reading «Bare det man spiser mellom nyttår og jul som teller?»

Julemat, alkohol og fordøyelse

I løpet av julens har metthet og alkohol sannsynligvis vært temaer ved flere middagsbord. Mange sier for eksempel at de må ta et glass akevitt eller to etter julematen, fordi det «løser opp fettet» i maten eller fremmer fordøyelsen.

Jul vin

Da jeg like før jul ble spurt av Aftenposten om nettopp dette (se «Festen spriter opp bilringene» fra 17. desember) kjente jeg ikke til om effekten av akevitt hadde vært undersøkt vitenskapelig eller ikke, men svarte – på bakgrunn av min kunnskap om alkohol – at dersom det skal være gunstig, skyldes det trolig andre stoffer (som for eksempel karve) enn alkohol.

I ettertid har jeg funnet én (tysk) studie hvor blant annet akevitt og fordøyelse ble undersøkt, og den fant ingen effekt av å drikke akevitt etter et måltid (les mer om denne studien nedenfor).

Continue reading «Julemat, alkohol og fordøyelse»

Livsforlengende ost eller oppskrudde overskrifter?

Det er over halvannet år siden jeg skrev om hvorvidt ost er hemmeligheten bak «det franske paradoks» (som kanskje ikke er et paradoks likevel), nemlig franskmenns lave dødelighet av hjertesykdom sammenliknet med andre vestlige land. I det siste har det vært en ny begeistret media-blest om ost og helse, men på tvilsomt grunnlag …

Dette innlegget ble først publisert på Dagbladet.no tirsdag 6. desember.

Continue reading «Livsforlengende ost eller oppskrudde overskrifter?»

Slanking og myten om realistiske mål

Dagbladet hadde nylig (17. november) et stort oppslag om vektnedgang, hvor professor Jøran Hjelmesæth, som leder Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, uttalte:

– Det er en myte at man må gå langsomt ned i vekt. De som går mest ned de første 2-3 månedene er ofte de som klarer seg best på sikt.

For mange virker det kanskje som et kontroversielt utsagn, men det samme påsto jeg her i 2014.

Mange har nok fryktet at et raskt vekttap øker sjansen for å gå raskt opp igjen, siden det vanligvis tar tid å bygge gode vaner. Rask vektnedgang reduserer ikke sjansen for å gå opp i vekt igjen, noe de fleste jo gjør, men det ser ut til å føre til at det totale vekttapet over tid blir større.

Fordelene ved et langsomt vekttap ble også utpekt som «en myte» av flere eksperter i New England Journal of Medicine i 2013. En annen oppfatning de mente var en myte, er at en bør sette seg realistiske mål når man skal ned i vekt. Continue reading «Slanking og myten om realistiske mål»

Seks vanlige misforståelser om forskning

Er du interessert i kritisk tolkning av forskningsresultater – eller har en statistikk-nerd i deg – har jeg en anbefaling å komme med.

I et tidligere innlegg – Fettråd og vitenskapelige kortsyn – nevnte jeg en artikkel av epidemiolog Kenneth J. Rothman fra 2014 som handler om utbredte misforståelser om forskning, og spesielt epidemiologi og statistikk.

Tittelen på artikkelen er Six Persistent Research Misconceptions. Siden jeg stadig vekk ser at disse misforståelsene dukker opp i artikler og debatter, synes jeg den fortjener et eget innlegg.

Continue reading «Seks vanlige misforståelser om forskning»

Brød med D-vitamin – en god kilde?

Vi er godt inne i sesongen for å passe på å spise nok D-vitamin, fra tran, makrell i tomat og så videre. Én av høstens produktnyheter i dagligvarehandelen er denne nye bakemiksen for Familiebrød fra Møllerens:

Familiebrød

Det spesielle med dette brødet er at det er beriket med D-vitamin og inneholder dessuten mer kalsium enn vanlig brød. Rema 1000/Mesterbakeren har også hatt et D-vitaminberiket brød, men jeg vet ikke om det finnes lenger. Oppdatering: Mesterbakeren har fortsatt et slikt brød.

Ifølge næringsdeklarasjonen gir 100 g ferdig Familiebrød 3 mikrogram vitamin D. Anbefalt inntak av vitamin D for barn og voksne er 10 mikrogram, så for den som spiser en del brød kan dette være en god kilde (gjennomsnittlig dagsbehov er noe lavere: 7,5 mikrogram).

Men hvor mye påvirkes D-vitaminnivåene i blodet av D-vitaminer tilsatt i brød?

Continue reading «Brød med D-vitamin – en god kilde?»

Feilslått frykt for frukt

Jeg ble nylig spurt av Forskning.no om frukt kan sammenliknes med godteri, ettersom frukt inneholder sukker. Svaret mitt kan du lese her. Selv om så å si alle kalorier i frukt kommer fra sukkerarter (samt noe fiber) er frukt ingen stor kilde til sukker i et typisk kosthold. Frukt og bær bidrar faktisk med rundt 11 prosent av sukkerartene i nordmenns kosthold, mens godteri og brus bidrar med over 50.

Som jeg har skrevet om før finnes det likevel noen som er bekymret for at folk spiser sukker i form av frukt; se blant annet Bør bananer bebreides? og Feitere av fruktose?

Siden det i dag (11. oktober) er verdens fedmedag, tenkte jeg å ta for meg forestillingen om at «frukt gjør deg feit» (fordi det inneholder sukker) eller at man bør unngå å spise frukt hvis man er overvektig. Continue reading «Feilslått frykt for frukt»