Ikke vist at kaffe forlenger livet

Norge er et av de mest kaffedrikkende landene i verden, og vi kaffedrikkere kan trygt fortsette med det. Mange av forrige ukes aviser fortalte at «Kaffe forlenger livet«, og at forskere har «fastslått» at flere kopper om dagen forebygger tidlig død.

Det er ingen dårlig nyhet, men jeg er likevel lunken. Continue reading «Ikke vist at kaffe forlenger livet»

Er sjokolade bra for hjernen (igjen)?

Siste skrik på sjokoladefronten er visstnok sniffing av sjokoladepulver, noe som tar begrepet «sjokoholiker» til nye høyder. Mange omtaler det som en tåpelig trend, men de siste dagene har sjokolade – igjen – blitt fremstilt som bra for hjernen i mange medier. Denne nyheten er basert på en ny oversiktsartikkel i Frontiers in Nutrition av forskere ved Universitetet i L’Aquila i Italia: Enhancing Human Cognition with Cocoa Flavonoids

Legg merke til at tittelen ikke inneholder ordet sjokolade, men kakaoflavonoider. Og dette er en viktig forskjell som ikke blir poengtert i de ulike nyhetssakene, som har overskrifter som «Chocolate boosts your brain power» og «Chocolate improves brain function«. Jeg skrev mer om dette i et innlegg for ca. et år siden: «Du må spise MYE sjokolade for å få noen helsemessig relevant effekt av kakaoflavanoler.»

The Independent skriver for eksempel:

«Consuming chocolate regularly has been found to help the brain function, thanks to cocoa being a rich source of natural neuroprotective compounds.»

Mens MedicalNewsToday skriver at man nå har en unnskyldning til å «raide sjokoladehylla».

Nesten ingen av studiene på feltet har nemlig sett på effekten av vanlig sjokolade. Likevel er dette med på å underbygge folks håp om at sjokolade er sunt. Continue reading «Er sjokolade bra for hjernen (igjen)?»

Salt og hjerte- og karsykdom – målefeil forkludrer sammenhengen

For rundt ett år siden skrev jeg om en studie som nettopp hadde blitt publisert i The Lancet. Studien fikk mye oppmerksomhet da den så ut til å tale kostrådene om salt midt imot. Det er som kjent anbefalt å spise høyst ca. 5 gram salt – natriumklorid – per dag (1 g salt = 0,4 g natrium), da dette ifølge bl.a. WHO er en av de mest kostnadseffektive tiltakene for å forebygge hjerte- og karsykdom i befolkningen. Denne studien fant imidlertid at de som hadde lavest risiko for hjerte- og karsykdom spiste dobbelt så mye som dette, mens et lavere inntak var forbundet med økt risiko.

Jeg har tidligere skrevet om hvorfor det er komplisert å undersøke sammenhenger mellom saltinntak og helse: se «Grov desinformasjon om salt og helse» og «Snoen surrer med saltet» samt denne rapporten jeg var med å skrive for Nasjonalt råd for ernæring i 2015. Det første problemet er hvordan saltinntaket i det hele tatt måles. Kostholdsspørreskjemaer underestimerer saltinntaket siden mye av saltet i maten er «skjult» og det er vanskelig å måle hvor mye man salter med saltbøssa og lignende. Den aksepterte referansemetoden er derfor natriumkonsentrasjon i urin, nærmere bestemt 24-timers urin.

Siden saltinntaket og saltutskillelsen varierer mye fra dag til dag, må man imidlertid ta mange 24-timers urinprøver for å få et tilnærmet riktig bilde av det typiske saltinntaket hos individer. Det ser faktisk ut til at minst én uke med 24-timers urinprøver må til, som jeg skrev om her. Som salt-balanseforsker Jens Titze og medarbeidere skrev i en nyere artikkel (min utheving):

… we found that due to biological variability in 24-h sodium excretion, collecting urine for a day could not separate 12, 9 or 6 g/day sodium intakes with the precision of tossing a coin. Every other daily urine sampling correctly classified a 3-g difference in salt intake less than half the time, making the gold standard 24-h urine collection of little value in predicting salt intake.

I de tidligere innleggene hevdet jeg at unøyaktige målinger av saltinntaket bidrar til de uklare sammenhengene mellom saltinntak og sykdomsrisiko som enkelte observasjonsstudier har vist:

Denne store dag-til-dag-variasjonen er en kilde til tilfeldige målefeil når kun én enkelt måling gjøres, noe som kan gi funn som tilsynelatende er helt motsatt av «virkeligheten». Dermed kan det feilaktig se ut som om det optimale saltinntaket for helsa ligger høyere enn det faktisk er.

Allerede i 1991 beviste Frost og medarbeidere dette matematisk når det gjelder sammenhenger mellom salt og blodtrykk. Derfor er jeg også skeptisk til resultatene fra den nevnte Lancet-studien. Denne uken kom en ny studie i Circulation som bekrefter denne mistanken: Use of a Single Baseline Versus Multi-Year 24-Hour Urine Collections for Estimation of Long-Term Sodium Intake and Associated Cardiovascular and Renal Risk. Continue reading «Salt og hjerte- og karsykdom – målefeil forkludrer sammenhengen»

Beskytter sukker mot diabetes?

Overskriften virker absurd, men ifølge en fersk metaanalyse i den kanadiske legeforeningens tidsskrift (CMAJ), er et høyere inntak av sakkarose (det samme som «bordsukker», eller farin) faktisk knyttet til lavere risiko for å få diabetes i langtids observasjonsstudier.

For alle sukkerarter generelt var det ingen signifikante sammenhenger med diabetes. Det samme gjaldt fruktose. Forfatterne konkluderer med at sukker ikke er bevist å øke risikoen for type 2-diabetes.

Så, er det bare en myte at sukker ikke er bra for helsa?

Continue reading «Beskytter sukker mot diabetes?»

Juice: Sunt eller fetende?

Jeg har tidligere forklart hvorfor påstander om at frukt kan være fetende eller skadelig fordi det inneholder fruktsukker er misvisende. At frukt hører med i et sunt kosthold er det da også stor enighet om, men når det gjelder fruktjuice er det mer delte meninger.

Juice har som regel hatt et sunnhetsstempel, og flere populære bøker omhandler påståtte fordeler ved juicing. Juiceterapeut har til og med blitt en yrkestittel!

Andre har de siste årene kritisert dette synet, og regelrett frarådet juice, da det kan være en stor kilde til kalorier og fruktsukker. Fruktjuice inneholder ganske riktig like mye kalorier som brus, og «flytende kalorier» er generelt lite mettende. Mange mener derfor at juice ikke bør inngå som en av «fem om dagen» frukt og grønnsaker, selv om det består av 100 prosent frukt. Jeg hører nok også til dem som mener at juice ikke er synonymt med frukt, og at en helst bør spise frukt.

Juice og overvekt blant barn

Men hvor sterke bevis finnes det for at juice øker risikoen for overvekt? I 2016 ble det publisert en kunnskapsoppsummering (delvis finansiert av Pepsico, som produserer Tropicana juice) i Critical Reviews in Food Science and Nutrition om sammenhengen mellom juice-inntak og vekt hos barn. Den konkluderte med at inntak av 100 % fruktjuice ikke var knyttet til vektstatus hos barn når totalt kaloriinntak ble kontrollert for. I studier hvor det ikke ble kontrollert for kaloriinntak, var det derimot en signifikant sammenheng mellom juiceinntak og risiko for overvekt. Dette tyder (ikke uventet!) på at juice ikke har en «iboende» fetende effekt utover å bidra til et økt kaloriinntak. Continue reading «Juice: Sunt eller fetende?»

Gourmetsalt – dårlig kilde til mineraler

Noe av det jeg oftest blir spurt om er om «salt er salt» eller om noen typer salt er sunnere enn andre. Mange skulle nok ønske at det sistnevnte var sant, om ikke annet for å rettferdiggjøre at man kjøper eksotisk spesialsalt med en kilopris på flere hundre kroner.

Jeg har skrevet om slikt gourmetsalt, eller «jålesalt», blant annet her og uttalte meg senest om det til Matkontrollen på TV2. Der har jeg forklart at så å si alle typer består av like mye natriumklorid som helt vanlig «bordsalt». Den eneste grunnen til at havsalt og lignende skulle være «sunnere» måtte være at man kanskje bruker mindre mengder av det enn vanlig salt, grunnet størrelsen og formen på saltkrystallene.

Enkelte hevder imidlertid at visse typer salt er bedre for helsa fordi de er mer naturlige eller uraffinerte og dermed inneholder mer av andre elementer enn natrium og klorid.

Life skriver for eksempel at «Supernature Himalayasalt inneholder viktige sporstoffer». Noen hevder til og med at Himalaysalt inneholder 84 «essensielle mineraler», men så mange essensielle mineraler er ikke kjent («essensielle» næringsstoffer er stoffer som må inntas via mat for å unngå mangelsymptomer). De 84 stoffene det refereres til inkluderer faktisk tungmetaller som bly, kadmium og kvikksølv. Dette reflekterer innholdet av grunnstoffer i sjøvann, men selv det består av nærmest homøopatiske mengder av andre mineraler enn natrium og klorid.

Men salt er og blir en smakstilsetning, ikke et kosttilskudd.

Ny rapport om spesialsalt

I 2016 ble en rapport om komponenter i ulike typer salt, som blant annet markedsføres som «sunne», publisert av det sveitsiske mattilsynet (BLV). De analyserte innholdet av mineraler og sporstoffer 25 salttyper og konkluderte med at «spesialsalt ikke har noen fordeler fremfor vanlig salt»:

This report clearly shows that specialty salts do not possess any advantages over standard salts.

De er dessuten ikke beriket med jod, noe som ironisk nok kan føre til negative helseeffekter (i Norge er ikke jodert salt en kilde til jod, fordi innholdet er så lavt).

Continue reading «Gourmetsalt – dårlig kilde til mineraler»

Korn, fytat og jernmangel

De fleste som har studert ernæring kjenner til ulike faktorer i kostholdet som påvirker opptaket av jern fra maten. Det er to hovedgrupper av jern i mat, hemjern og ikke-hemjern. Hemjern absorberes i mye større grad enn ikke-hemjern og absorpsjonen av ikke-hemjern påvirkes av andre matvarer vi spiser eller drikker ved siden av. Vitamin C øker og kaffe/te hemmer eksempelvis opptaket av ikke-hemjern.

Brød og kornvarer er den største kilden til jern i et norsk kosthold, men inneholder ikke-hemjern, i motsetning til kjøtt. Korn inneholder også fytat, eller fytinsyre, som kan hemme opptaket av ikke-hemjern. Fytat er det også mye av i nøtter belgvekster. Noen advarer derfor mot å spise dette og hevder at fytat er et «antinæringsstoff» som kan føre til jernmangel. Men er det godt begrunnet? Hvor «farlig» er egentlig fytat?

I siste nummer av Norsk Tidsskrift for Ernæring tok jeg et kritisk blikk på denne påstanden. Les her: Fytat og jernstatus