Fem sprø dietter: radioserie

Denne uken hadde jeg gleden av å være gjest i et av mine favorittprogrammer på radio, Studio 2 på NRK P2, som sendte et daglig innslag om ulike, merkverdige dietter. Diettene var valgt ut av meg selv, og var blant de jeg anser som så ekstreme, men uvanlige, at jeg sannsynligvis ikke ville tråkke så mange lyttere på tærne.

Selv om dette først og fremst kan virke humoristisk, prøvde vi også å problematisere denne industrien underveis.

07.06: «Risdietten« (noe jeg har omtalt litt her)

08.06: «Potetdietten«

09.06: «Luftdietten«, eller «breatharianisme» (inedia)

10.06: «Religiøse» dietter (Halleluja-dietten, Daniel-faste m.fl.)

11.06: «Junk food-dietten« (Twinkie-dietten m.fl.)

Jeg var også med i samme program i slutten av mai og snakket da om et kulturhistorisk blikk på slanking som fenomen, sammen med forfatter Hilde Østby.

15 spørsmål og svar om fett

Denne uken hadde jeg gleden av å offentliggjøre et nytt notat, eller en «ekspertuttalelse», fra Nasjonalt råd for ernæring om like spørsmål om fett. Det er jo et tema som stadig skaper overskrifter og råd på godt og vondt, så Helsedirektoratet ønsket å få svar på noe av det folk forbrukere, journalister og fagfolk ofte spør om. Helsedirektoratet oppfordret også folk om å sende inn spørsmål via Facebook og Instagram. Det kokte ned til 15 spørsmål som vi i arbeidsgruppen gjorde så godt vi kunne for å besvare:

1. Trenger vi fett, og hvor mye av dette bør eventuelt være mettet?
2. Hva er forskjellen på mettet og umettet fett?
3. Hva er forskjellen på omega-3 og omega-6?
4. Er mettet fett i seg selv farlig?
5. Bør man velge en diett med lite eller mye fett for vektnedgang?
6. Bør alt jeg spiser være lettprodukter?
7. Hva er sunnest: meierismør eller plantemargarin?
8. Er plantefett alltid bedre enn animalsk fett, uansett kilde til mettet fett?
9. Blir umettet fett omdannet til transfett ved steking?
10. Hvilke planteoljer er sunnest?
11. Hva er egentlig forskjellen på vanlig og extra virgin olivenolje?
12. Hvorfor anbefaler ikke Helsedirektoratet kokosfett?
13. Er ost og meieriprodukter sunt, til tross for innholdet av mettet fett?
14. Er plantebaserte alternativer til fete meieriprodukter sunnere enn de originale meieriproduktene?
15. Hvorfor anbefaler ikke Helsedirektoratet helmelk til barn?

Svarene ligger her, og Aftenposten, Bergens Tidende, Fedrelandsvennen m.fl. har laget en kortversjon av dem.

Hensikten med arbeidet var altså ikke å lage nye anbefalinger, men det ga anledning til å presisere noen av de offisielle kostrådene og den nyeste evalueringen av fett-rådene fra 2017.

Under Helsedirektoratets webinar ble jeg også stilt en rekke spørsmål fra publikum på direkten. Som forventet var enkelte av dem åpenbart ute etter å fremstille rådene som feilslåtte, og tok opp endel påstander som bl.a. kom i en artikkel i bladet Ren Mat (som utgis av Økologisk Norge), kalt «Fettråd for fall?».

Dietter på godt og vondt

I høst hadde jeg gleden av å være medforfatter av en studie tilknyttet prosjektet Bergen i Endring COVID19, som ser på konsekvenser av koronapandemien og tiltakene som ble innført i mars 2020. Denne studien handlet om «emosjonell spising», eller «trøstespising», og viste at over halvparten av de spurte (ca. 25 000 personer) rapporterte episoder med trøstespising. Psykisk stress og bekymringer var også knyttet til et høyt inntak av sukker og sukkerholdig drikke.

Dersom disse vanene ble langvarige (det er uvisst), antar jeg at dietter kommer til å være like mye i vinden nå som i tidligere januarmåneder.

I læreboken Samfunnsernæring som kom i 2019, skrev jeg og Helle Margrete Meltzer et kapittel om motedietter, eller «alternative» dietter, som vi kalte det. Da vi fikk flere gode tilbakemeldinger på dette, og det er et tema som er av stor allmenn interesse, fikk vi tillatelse til å publisere det i andre kanaler. Vi har derfor nå fått en litt lengre og bearbeidet artikkelversjon ut på nettsiden til Norsk Tidsskrift for Ernæring; dette vil også komme på trykk i senere utgaver.

Artikkelen tar for seg blant annet litt om utbredelse og holdninger til dietter i befolkningen, helseeffekter og betydningen for folkehelsen av ulike dietter (fra Atkins til «raw food») og dietter generelt. Til slutt gir vi noen betraktninger om hvordan både fagfolk og forbrukere bør forholde seg til dem. Det er en tendens til at dietter blir harselert med og sett på som grunnleggende useriøse, spesielt blant ernæringsfagfolk, men vi anbefaler heller å ha «en grunnleggende skeptisk, men ikke kynisk, holdning».

Les artikkelen her: Alternative dietter: Tro, håp og vitenskap.

Vegetarkost og hjerneslag: Ingen grunn til panikk

En ny studie som ble publisert i British Medical Journal 4. september har skapt mange oppslag i media den siste uken. Den er for tiden den mest leste artikkelen til tidsskriftet, noe som ikke er så overraskende ettersom den handler om vegetarkosthold. («Full disclosure»: Jeg er ikke vegetarianer.)

Studien er en del av en stor, langvarig epidemiologisk studie («EPIC-Oxford») av personer fra Storbritannia, hvorav en relativt stor andel er helsebevisste og hele 34 prosent er vegetarianere. I denne studien ble risikoen for hjerte- og karsykdom blant vegetarianere/veganere sammenliknet med risikoen blant kjøttspisere og pescetarianere (som ikke spiser kjøtt, men fisk) som ble fulgt i gjennomsnitt 18 år.

Illustrasjon: Colourbox.com

Som i flere tidligere tilsvarende studier hadde vegetarianerne og veganerne lavere risiko for hjertesykdom (hjerteinfarkt og angina pectoris) i løpet av de 18 årene enn ikke-vegetarianerne. Men det som har fått oppmerksomhet er at vegetarianerne også hadde flere tilfeller av hjerneslag, nærmere bestemt hjerneblødning. Som Dagbladet skrev på forsiden:

Dagbladet 9/9/2019

Mens overskriften på nettutgaven lyder advarende: «Slik skader vegetarkostholdet». ABC Nyheter fokuserer også på risikoen for hjerneslag, mens Forskning.no sparer det til ingressen.

Betyr dette at det nå er farlig å unngå kjøtt og spise plantebasert? 🤨 Bør man kanskje spise litt mer kjøtt, for sikkerhets skyld?

Dersom jeg var vegetarianer ville jeg ikke begynt å spise kjøtt basert på denne studien.

Ned i vekt? Ingen grunn til å unngå frukt

I Debatten på NRK1 tirsdag 15. januar var temaet noe så høyaktuelt som slanking. I tillegg til blant annet leger og forskere var landbruks- og matminister Bård Hoksrud med som et eksempel på en som har klart å gå mye ned i vekt. Det har han selvsagt all ære av. Som så mange andre har han fulgt en streng lavkarbodiett, noe jeg ikke skal legge meg borti. Men i Debatten gjentok han det som har blitt en utbredt oppfatning, at man må unngå frukt dersom man skal ned i vekt eller holde vekta.

Alle vet at det anbefales å spise minst to porsjoner frukt og tre porsjoner grønnsaker om dagen, for helsas skyld. Det er ikke nødvendig å spise frukt om man skal ned i vekt, men som jeg har skrevet om tidligere har det heller ikke vært vist i forskning at det er ødeleggende for vekttapet, eller at fruktspisere har økt risiko for overvekt og fedme (så lenge de ikke overspiser kalorier). Dette til tross for at frukt ifølge bl.a. Hoksrud og likesinnede inneholder «masse sukker» (noe det ikke gjør). Se:

• Feilslått frykt for frukt
• Feitere av fruktose?
• Bør bananer bebreides?

Men det er mer å si om saken, og flere nyere studier taler sterkt imot at folk bør spise mindre frukt for vekta eller helsas skyld.

«Ren mat» gjør deg ikke nødvendigvis sunnere

Det er straks nytt år, en gylden anledning til å endre vaner eller bare komme tilbake til gode hverdagsrutiner etter en jul med litt mye nytelse. Mange velger å kickstarte året med en diett, og en av de store trendene de siste årene har vært såkalt «clean eating» eller ren mat. Det høres jo lite kontroversielt og vanskelig ut å bare spise «rent», selv om det i praksis bare er et mildnende uttrykk for en diett (og kjemofobi).

Å spise mindre ferdigmat eller junk-food er lurt dersom man spiser det ofte, og for helsas skyld vil mange oppsøke oppskrifter fra blogger om nettopp «clean eating». Men er denne maten nødvendigvis sunnere? En ny analyse av såkalt «rene» oppskrifter viser at mat fra slike blogger ikke er spesielt bedre ernæringsmessig sett enn konvensjonelle oppskrifter, og at de heller ikke scorer høyt med tanke på innhold av blant annet sukker, salt og fett.

Uheldig karbohydratskrekk?

Det er nesten nøyaktig ett år siden en stor, internasjonal kostholdsstudie ble publisert i The Lancet («PURE») og skapte stor oppsikt da den viste at et karbohydratrikt kosthold var forbundet med økt dødelighet. I denne studien var imidlertid «karbohydratrikt» mer enn 60 E% (E% = prosent av energiinntaket). Det som ble glemt av mange medier som skrev om studien var at de som hadde et karbohydratinntak innenfor det anbefalte – rundt 45-60 E% – ikke hadde høyere risiko. De som hadde et høyt karbohydratinntak spiste dessuten i hovedsak hvit ris, fint brød og lignende. Jeg skrev mer om denne studien her og i en kommentar til Forskning.no her.

Selv om mye av det som ble sagt og skrevet om PURE-studien var feilaktig, bygget det opp under manges generelle fobi for karbohydrater. Karbohydrater har i perioder vært et slags skjellsord i mange tiår. Lavkarbodietter i ulike former er ikke noe nytt, og for tida er mer ekstreme «ketogene» lavkarbodietter (omtrent som Atkins-dietten, bare med andre navn) blant de mest populære. Noen har til og med gått så langt som til rene kjøttdietter. Karbohydrater har fått skylda for fedmeepidemien, på feil premisser, diabetes type 2 m.m. og blir ofte satt i samme bås som sukker.

Derfor er det interessant at en annen studie, og en metaanalyse av 8 studier med mer enn 400 000 deltakere, om karbohydratinntak og dødelighet ble publisert i The Lancet Public Health i går, 17. august. Denne viser at et inntak av rundt 50-55 E% karbohydrater – det vil si innenfor de offisielle anbefalingene – er forbundet med lavest dødelighet. Et lavt (under 40 E%) og et svært høyt (mer enn 60 E%) karbohydratinntak er imidlertid forbundet med økt risiko.

I motsetning til hva blant annet Forskning.no skriver sier ikke denne studien nødvendigvis noe om det er farlig å gå på en planlagt lavkarbodiett eller ikke.

Men kanskje våre anbefalinger ikke er så gale likevel?

Supermat: mer markedsføring enn vitenskap (fra 2013)

For nøyaktig 5 år siden skrev jeg artikkelen Supermat: Sunt eller sprøyt? i Norsk Tidsskrift for Ernæring sammen med dr. Pernille Nylehn (nå lege ved Haugesund sjukehus). Ettersom artikkelen nå kun ligger ute i en pdf-versjon av tidsskriftet, drar jeg den frem fra glemselen og republiserer den i sin helhet her. Selv om den som sagt er 5 år gammel er mye fortsatt aktuelt! Jeg står fortsatt inne for konklusjonene.

En pdf-versjon av bare artikkelen finner du her.

Supermat: sunt eller sprøyt?

Supermat består ganske enkelt av alger, bær, røtter, gress og andre deilige ting med ren, høykonsentrert næring som er tørket og knust til pulver … Fordelene er mange. Man trenger verken tenner, smaksløker, bestikk eller hjerne. (1)

Et av de fremste moteordene innen mat og helse har i de siste årene vært supermat. Alle snakker om det, men hvor «supert» er supermat – og er det i det hele tatt mat? Her vil vi se på fenomenet med et kritisk blikk.

Tvilsomt grunnlag for blodsukkerkur

Det danske nettstedet Videnskab.dk – danskenes versjon av Forskning.no – har denne uken publisert et mesterlig stykke forskningsjournalistikk om en ny diett. Saken dreier seg om et slankeprogram utviklet av forskere ved Københavns Universitet, med professor Arne Astrup i spissen. Astrup er en av nordens mest anerkjente ernæringsforskere, og står bak svært mye interessant forskning på blant annet kosthold og vekt. 

Vektreduksjon: Kalorier eller kvalitet?

Som jeg har skrevet om en rekke ganger viser en overveldende mengde forskning at når det gjelder vektnedgang, er det energibalansen og ikke forholdet mellom karbohydrater og fett i kostholdet som teller. Det er derfor langt fra noen nyhet at en ny studie i JAMA – DIETFITS-studien – viser at personer som ble satt på en karbohydrat- eller fettredusert diett gikk like mye ned i vekt etter ett år. Dette bekrefter det en rekke tidligere metaanalyser har konkludert med.

Mange avisoppslag har likevel prøvd å hevde at heller ikke kaloriene var viktige, men at det var kvaliteten på matvarer som førte til vekttapet i studien. Forskning.no skriver for eksempel at «deltagerne ikke trengte å tenke på kalorier eller porsjonsstørrelse». Andre misvisende overskrifter har påstått at å redusere porsjonsstørrelser eller kaloriinntaket ikke har noe med vektreduksjon å gjøre. Som New York Times skrev: «The Key to Weight Loss Is Diet Quality, Not Quantity«.

At man kan spise så mye man vil av alt, så lenge man unngår «prosessert mat», og så gå ned i vekt, er sikkert et gledelig budskap for mange. Men denne studien viser ikke at det er sant. Den viser heller ikke at kvalitet teller mer enn kvantitet. Studien var heller ikke designet for å få svar på det.