Slanking og myten om realistiske mål

Dagbladet hadde nylig (17. november) et stort oppslag om vektnedgang, hvor professor Jøran Hjelmesæth, som leder Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, uttalte:

– Det er en myte at man må gå langsomt ned i vekt. De som går mest ned de første 2-3 månedene er ofte de som klarer seg best på sikt.

For mange virker det kanskje som et kontroversielt utsagn, men det samme påsto jeg her i 2014.

Mange har nok fryktet at et raskt vekttap øker sjansen for å gå raskt opp igjen, siden det vanligvis tar tid å bygge gode vaner. Rask vektnedgang reduserer ikke sjansen for å gå opp i vekt igjen, noe de fleste jo gjør, men det ser ut til å føre til at det totale vekttapet over tid blir større.

Fordelene ved et langsomt vekttap ble også utpekt som «en myte» av flere eksperter i New England Journal of Medicine i 2013. En annen oppfatning de mente var en myte, er at en bør sette seg realistiske mål når man skal ned i vekt. Continue reading «Slanking og myten om realistiske mål»

Feilslått frykt for frukt

Jeg ble nylig spurt av Forskning.no om frukt kan sammenliknes med godteri, ettersom frukt inneholder sukker. Svaret mitt kan du lese her. Selv om så å si alle kalorier i frukt kommer fra sukkerarter (samt noe fiber) er frukt ingen stor kilde til sukker i et typisk kosthold. Frukt og bær bidrar faktisk med rundt 11 prosent av sukkerartene i nordmenns kosthold, mens godteri og brus bidrar med over 50.

Som jeg har skrevet om før finnes det likevel noen som er bekymret for at folk spiser sukker i form av frukt; se blant annet Bør bananer bebreides? og Feitere av fruktose?

Siden det i dag (11. oktober) er verdens fedmedag, tenkte jeg å ta for meg forestillingen om at «frukt gjør deg feit» (fordi det inneholder sukker) eller at man bør unngå å spise frukt hvis man er overvektig. Continue reading «Feilslått frykt for frukt»

Ingen bevis for at basisk kosthold er gunstig mot kreft

Det virker ikke som det lenger snakkes så mye om såkalte «syre-base-dietter», eller «basisk kosthold», noe som var ganske populært for inntil 4-5 år siden. En av de mest kjente talspersonene i nyere tid, liksom-lege (naturopat) Robert O. Young, var for eksempel i Norge i 2010 for å promotere sine teorier. Det florerte blant annet av tips om å spise alt fra natron til pulver av gress og grønnsaker for å nøytralisere blodets pH, eller surhet. Disse diettene og regimene var/er nemlig basert på en gammel forestilling om at bestemte matvarer kunne forstyrre kroppens syre-base-balanse og gjøre oss for «sure». «Spiser vi mat som innholder [sic] mye syre blir blodet vårt surt», forteller nettsiden phbalansertkosthold.no. (Blodets pH må holdes innenfor et smalt, nøye regulert område for at vi skal overleve, men det lar seg påvirke minimalt av kostholdet. Urinens pH kan derimot påvirkes.)

Sitroner smaker surt, men anses for å være basedannende
Sitroner smaker surt, men anses for å være basedannende

Et mer basisk kosthold ville på sin side beskytte mot og kurere alt, også kreft. Man kan også få kjøpt maskiner til å lage «basisk vann» som også skal være gunstig mot kreft.

En ekstraordinær påstand, men finnes det bevis? Continue reading «Ingen bevis for at basisk kosthold er gunstig mot kreft»

Forebygger pasta vektøkning?

Pasta, poteter og ris blitt et trehodet troll i manges øyne. Derfor er det kanskje ikke så rart at nyheten om at pastaspising var knyttet til lavere vekt i en ny studie ser ut til å ha sjokkert nærmest en hel verden.

Britiske Independent skriver: Pasta does not make you gain weight og «Pasta is not fattening and can reduce the likelihood of obesity, Italian scientists have found.» Italienere spiser ikke overraskende mest pasta i verden; voksne spiste i gjennomsnitt 50-60 gram pasta (tørr) om dagen i 2005-06, ifølge en kostholdsundersøkelse.

Sophia Loren: – Everything you see, I owe to spaghetti.

I en analyse av to italienske studier – én fra Molise-regionen i Sør-Italia og én nasjonal undersøkelse – med ca. 23 000 voksne personer ble kroppsvekt og midje-hofte-omkrets målt samtidig som deltakerne rapporterte sitt eget kosthold. I den ene studien oppga deltakerne sitt typiske kosthold i løpet av det siste året, mens de i den andre ble intervjuet om hva de hadde spist det siste døgnet.

I begge studiene hadde de som spiste mest pasta høyere BMI. De med fedme spiste faktisk signifikant mer pasta enn både de normalvektige og de overvektige, dog bare 2-3 gram mer. Men da dette ble justert for underestimert kaloriinntak, ble sammenhengen motsatt: de med høyest pastainntak hadde lavere BMI. I studien fra Molise hadde de som spiste mer pasta også lavere livvidde og liv-hofte-ratio, kontrollert for kroppsvekt.

Continue reading «Forebygger pasta vektøkning?»

Hva er sunt? Ekspertenes og folkets dom

De matvarene folk flest lurer på om er sunne eller ikke er, ifølge Google, sushi, etterfulgt av hummus og popcorn. New York Times har gjort en morsom undersøkelse av hvilke matvarer som anses som sunne og usunne blant folk flest (2000 personer) og blant ernæringseksperter (672 medlemmer av American Society of Nutrition):

Is Sushi ‘Healthy’? What About Granola? Where Americans and Nutritionists Disagree

Mest interessant er det at granola (crüsli), kokosolje og yoghurt-is er de matvarene som skiller folk flest og ekspertene mest. Mens 71 % av folket mener at granola-barer er sunne, mener bare 28 % av ekspertene det. Slim-Fast (en diettshake), appelsinjuice og «amerikansk» ost vurderes også bedre av folk flest enn av ekspertene.

På den annen side mener nesten 90 % av alle ekspertene av quinoa er sunt, i motsetning til bare 58 % av folk flest. Den generelle befolkningen er også mer i tvil om tofu og sushi enn ekspertene.

Nesten alle er derimot enige i at epler, appelsiner og havregryn er sunt.

Illustrasjon fra New York Times
Illustrasjon fra New York Times

Hva betyr «sunt»?

Spørsmålet som ble stilt for de 52 ulike matvarene var: Do you consider the following foods to be healthy, or not? 

Selv om det egentlig er et enkelt spørsmål, er det ikke et særlig godt spørsmål. Jeg vil heller si at spørsmålet er feil, fordi en enkeltmatvare aldri er sunnere eller verre enn kostholdet som helhet. Om noe er sunt eller ikke kommer også an på mengder og proporsjoner, og ikke minst på hvem som spiser det.

Noen matvarer er selvsagt bedre for oss enn andre, men det er en svart-hvitt kategorisering av «dårlige» og «gode» matvarer som virkelig er usunt.

Jeg liker dette sitatet fra legen Roxanne Sukol i en artikkel av Michael Rulman i Washington Post fra januar i år:

‘Healthy’ is a bankrupt word … Our food isn’t healthy. We are healthy. Our food is nutritious.

 

Slankende shorts – tidløst lureri

I dag kunne Let’s Deal by på en «elektrisk saunashorts» med «slankende effekt» på tilbud. «Svett bort fettet!», lover annonsen

Denne shortsen er et utmerket verktøy for å gå ned noen ekstra centimeter før sommersesongen setter inn. Med fokus på mage, hofter, lår og rumpe, kan saunashortsen hjelpe med å redusere vannansamlinger og fett i disse områdene.

Slankebukser

Denne annonsen fikk meg til å tenke på at slankebukser som metode ble debunket for over 40 år siden, av ingen ringere enn Ingrid Espelid Hovig. 

I programmet «I søkelyset – forbrukermagasin» testet hun ulike slankekurer fra postordrefirmaer, deriblant en oppblåsbar slankebukse. Akkurat som saunashortsen over skulle denne «smelte vekk fettet».
Se det morsomme innslaget her:

Slankebukse Ingrid Espelid

Samme program gransket for øvrig bl.a. «helsearmbånd», ananaskuren, slankepulver, og dr. Jak Jervell fortalte om overvekt blant nordmenn, «slankekavringer» og kalorier.

Økologisk melk er en dårlig kilde til omega-3

«Global studie: Økologisk mat er sunnere«, slo Nationen fast 29. februar. En forsker ved Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO), som var medforfatter av undersøkelsen, uttalte:

– Hovedfunnet i vår studie, det som er konsistent og sikkert, er at det er tydelig høyere mengde av visse omega 3-fettsyrer i den økologiske melka enn den konvensjonelle. Vi ser også at det er et lavere forholdstall mellom omega 6 og omega 3 i økomelka.

Han kommenterte også at «statistisk er denne rapporten veldig sterk».

At økologisk melk ble funnet å ha litt mindre jod og selen, nevnte Nationen imidlertid ikke.

Økologisk melk hadde i gjennomsnitt en 56 prosent høyere andel omega-3-fettsyrer i fettet. NIBIO-forskeren har helt rett i at resultatet for omega-3 i melk var «statistisk sterkt», men er det praktisk relevant for helsa? Som American Statistical Association bemerket i en ny rapport: p-verdier (et mål på statistisk signifikans) i seg selv kan ikke si hvorvidt resultatene er viktige.

Det Nationen og mange andre ikke presiserer er at denne forskjellen gjaldt milligram omega-3 per gram fett i fettet, ikke mengden omega-3 i selve melken. I nær fettfrie produkter som lett-, ekstra lett- og skummetmelk, vil forskjellen altså være ubetydelig.

Det er flott at man har mulighet til å velge økologiske produkter når man vil, uten å tro at det er det eneste rette valget. Og for all del: Det finnes kanskje gode argumenter for å velge økologisk melk, men sunnere fettsyrer er ikke et av dem.

(For øvrig: mye av den konvensjonelle melken i Norge er iblandet en andel økologisk melk.)

Continue reading «Økologisk melk er en dårlig kilde til omega-3»