Ferdigmat og sunnhet

Når det nå går mot både påske- og koronastengte butikker, er det mye snakk om hamstring av mat. Selv om man skulle tro at folk nå har god tid til matlaging, ser det ut til at særlig ferdigmat er noe av det vi handler mest av for tiden. Frossenmatbutikkene Picard og Iceland i Oslo har satt flere salgsrekorder de siste ukene. Det ble rapportert om stor pågang for  ferdigretter, posesuppe og middagshermetikk, som brun lapskaus, allerede før den offisielle «nedstengingen» av landet begynte. Butikkhyllene er utrolig nok tomme for Joikaker.

Det er jo rasjonelt å sikre seg langtidsholdbare matvarer til krisetider, men samtidig bryter det jo med den generelt økende mistilliten til ferdigmat blant både folk flest og helseeksperter. En norsk spørreundersøkelse fra 2014 fant at 74 % av de spurte (82 % av kvinnene) ønsket å begrense inntaket av ferdigmat; til sammenlikning ønsket 78 % å redusere inntaket av brus og 14 % å redusere inntaket av kjøtt. Det er visstnok også flere som nå bruker minst 30 minutter på å lage middag hjemme til hverdags, kanskje på grunn av fokus på helse.

I følge den nevnte undersøkelsen fra 2014, mente rundt 40 % at ferdigmat kunne være like sunn som annen mat. Jeg har tidligere skrevet om hvordan hjemmelaget mat får en «sunnhets-aura» og ferdigmat stemples som usunt, selv om mye av det som lages fra bunnen av – (med oppskrifter fra såvel helsebloggere som kjendiskokker) – kan være mer kaloririkt og ha mer salt, sukker, fett og mindre fiber. Det har også vært vist, blant annet i en dansk studie, at porsjonsstørrelsene i tradisjonelle kokebøker har økt. Dette kan ha endret normene for hva en normal porsjon er også når det gjelder hjemmelaget mat.

En nyere sammenlikning av oppskrifter fra tv-programmet MasterChef mot fast food-restauranter i Australia viste at MasterChef-oppskriftene hadde mer sukker og mettet fett, mens begge deler hadde lite kalsium, jern og andre næringsstoffer. Både MasterChef- og fast food-rettene hadde dessuten lite fiber. Selv den mest sofistikerte matlagingen garanterer altså ikke for god ernæring.

Men å se på enkeltstående oppskrifter eller retter sier ikke nødvendigvis så mye om hvor bra kostholdet som helhet er. Folk som spiser mer hjemmelaget mat har kanskje et sunnere kosthold generelt?

Fortsett å lese «Ferdigmat og sunnhet»

Vegetarkost og hjerneslag: Ingen grunn til panikk

En ny studie som ble publisert i British Medical Journal 4. september har skapt mange oppslag i media den siste uken. Den er for tiden den mest leste artikkelen til tidsskriftet, noe som ikke er så overraskende ettersom den handler om vegetarkosthold. («Full disclosure»: Jeg er ikke vegetarianer.)

Studien er en del av en stor, langvarig epidemiologisk studie («EPIC-Oxford») av personer fra Storbritannia, hvorav en relativt stor andel er helsebevisste og hele 34 prosent er vegetarianere. I denne studien ble risikoen for hjerte- og karsykdom blant vegetarianere/veganere sammenliknet med risikoen blant kjøttspisere og pescetarianere (som ikke spiser kjøtt, men fisk) som ble fulgt i gjennomsnitt 18 år.

Illustrasjon: Colourbox.com

Som i flere tidligere tilsvarende studier hadde vegetarianerne og veganerne lavere risiko for hjertesykdom (hjerteinfarkt og angina pectoris) i løpet av de 18 årene enn ikke-vegetarianerne. Men det som har fått oppmerksomhet er at vegetarianerne også hadde flere tilfeller av hjerneslag, nærmere bestemt hjerneblødning. Som Dagbladet skrev på forsiden:

Dagbladet 9/9/2019

Mens overskriften på nettutgaven lyder advarende: «Slik skader vegetarkostholdet». ABC Nyheter fokuserer også på risikoen for hjerneslag, mens Forskning.no sparer det til ingressen.

Betyr dette at det nå er farlig å unngå kjøtt og spise plantebasert? 🤨 Bør man kanskje spise litt mer kjøtt, for sikkerhets skyld?

Dersom jeg var vegetarianer ville jeg ikke begynt å spise kjøtt basert på denne studien.

Fortsett å lese «Vegetarkost og hjerneslag: Ingen grunn til panikk»

Boktips: The Way We Eat Now av Bee Wilson

En av mine favorittbøker er Consider The Fork av den britiske matskribenten Bee Wilson, som jeg omtalte her for seks år siden. Der tok hun en historisk reise i kjøkkenutstyrenes overraskende fascinerende verden. Hennes nyeste bok, The Way We Eat Now, angår derimot nåtiden.

Fortsett å lese «Boktips: The Way We Eat Now av Bee Wilson»

Feil om frukt fra landbruksministeren

I Debatten på NRK1 tirsdag 15. januar var temaet noe så høyaktuelt som slanking. I tillegg til blant annet leger og forskere var landbruks- og matminister Bård Hoksrud med som et eksempel på en som har klart å gå mye ned i vekt. Det har han selvsagt all ære av. Som så mange andre har han fulgt en streng lavkarbodiett, noe jeg ikke skal legge meg borti. Men i Debatten gjentok han det som har blitt en utbredt oppfatning, at man må unngå frukt dersom man skal ned i vekt eller holde vekta.

Alle vet at det anbefales å spise minst to porsjoner frukt og tre porsjoner grønnsaker om dagen, for helsas skyld. Det er ikke nødvendig å spise frukt om man skal ned i vekt, men som jeg har skrevet om tidligere har det heller ikke vært vist i forskning at det er ødeleggende for vekttapet, eller at fruktspisere har økt risiko for overvekt og fedme (så lenge de ikke overspiser kalorier). Dette til tross for at frukt ifølge bl.a. Hoksrud og likesinnede inneholder «masse sukker» (noe det ikke gjør). Se:

Men det er mer å si om saken, og flere nyere studier taler sterkt imot at folk bør spise mindre frukt for vekta eller helsas skyld.

Fortsett å lese «Feil om frukt fra landbruksministeren»

«Ren mat» gjør deg ikke nødvendigvis sunnere

Det er straks nytt år, en gylden anledning til å endre vaner eller bare komme tilbake til gode hverdagsrutiner etter en jul med litt mye nytelse. Mange velger å kickstarte året med en diett, og en av de store trendene de siste årene har vært såkalt «clean eating» eller ren mat. Det høres jo lite kontroversielt og vanskelig ut å bare spise «rent», selv om det i praksis bare er et mildnende uttrykk for en diett (og kjemofobi).

Å spise mindre ferdigmat eller junk-food er lurt dersom man spiser det ofte, og for helsas skyld vil mange oppsøke oppskrifter fra blogger om nettopp «clean eating». Men er denne maten nødvendigvis sunnere? En ny analyse av såkalt «rene» oppskrifter viser at mat fra slike blogger ikke er spesielt bedre ernæringsmessig sett enn konvensjonelle oppskrifter, og at de heller ikke scorer høyt med tanke på innhold av blant annet sukker, salt og fett.

Fortsett å lese ««Ren mat» gjør deg ikke nødvendigvis sunnere»

Kalorier i restaurantmat – fast-food er ikke nødvendigvis verst

I disse julebordtider er det høysesong for restaurantbesøk for mange av oss. Da er det forståelig nok ikke sunnhet og kalorier som står i fokus, siden det tross alt er «jul bare én gang i året» (nåja!?) og julematen ikke er hverdagskost.

Ellers i året er det imidlertid også lite oppmerksomhet på restaurantmatens ernæringsmessige kvalitet, mens vi alle har lett for å utpeke fast food som en synder, kanskje en hovedårsak til den store fedmeepidemien. Man har jo sett for eksempel «Super Size Me«, lest «Fast Food Nation» og hørt andre skrekkhistorier om hvor kaloririke rettene kan være. Tidligere i år ble jeg selv intervjuet i en sak om en ny «monsterburger» fra McDonalds, som har ca. 750 kalorier. Selv om jeg ikke ser noen grunn til å anbefale den til noen, påpekte jeg også til slutt at hamburgere man får på vanlige restauranter ikke nødvendigvis er sunnere eller mindre kaloririke.

To nye studier som er publisert i British Medical Journal bekrefter dette.

Fortsett å lese «Kalorier i restaurantmat – fast-food er ikke nødvendigvis verst»

Uheldig karbohydratskrekk?

Det er nesten nøyaktig ett år siden en stor, internasjonal kostholdsstudie ble publisert i The Lancet («PURE») og skapte stor oppsikt da den viste at et karbohydratrikt kosthold var forbundet med økt dødelighet. I denne studien var imidlertid «karbohydratrikt» mer enn 60 E% (E% = prosent av energiinntaket). Det som ble glemt av mange medier som skrev om studien var at de som hadde et karbohydratinntak innenfor det anbefalte – rundt 45-60 E% – ikke hadde høyere risiko. De som hadde et høyt karbohydratinntak spiste dessuten i hovedsak hvit ris, fint brød og lignende. Jeg skrev mer om denne studien her og i en kommentar til Forskning.no her.

Selv om mye av det som ble sagt og skrevet om PURE-studien var feilaktig, bygget det opp under manges generelle fobi for karbohydrater. Karbohydrater har i perioder vært et slags skjellsord i mange tiår. Lavkarbodietter i ulike former er ikke noe nytt, og for tida er mer ekstreme «ketogene» lavkarbodietter (omtrent som Atkins-dietten, bare med andre navn) blant de mest populære. Noen har til og med gått så langt som til rene kjøttdietter. Karbohydrater har fått skylda for fedmeepidemien, på feil premisser, diabetes type 2 m.m. og blir ofte satt i samme bås som sukker.

Derfor er det interessant at en annen studie, og en metaanalyse av 8 studier med mer enn 400 000 deltakere, om karbohydratinntak og dødelighet ble publisert i The Lancet Public Health i går, 17. august. Denne viser at et inntak av rundt 50-55 E% karbohydrater – det vil si innenfor de offisielle anbefalingene – er forbundet med lavest dødelighet. Et lavt (under 40 E%) og et svært høyt (mer enn 60 E%) karbohydratinntak er imidlertid forbundet med økt risiko.

I motsetning til hva blant annet Forskning.no skriver sier ikke denne studien nødvendigvis noe om det er farlig å gå på en planlagt lavkarbodiett eller ikke.

Men kanskje våre anbefalinger ikke er så gale likevel? Fortsett å lese «Uheldig karbohydratskrekk?»