Supermat: mer markedsføring enn vitenskap (fra 2013)

For nøyaktig 5 år siden skrev jeg artikkelen Supermat: Sunt eller sprøyt? i Norsk Tidsskrift for Ernæring sammen med dr. Pernille Nylehn (nå lege ved Haugesund sjukehus). Ettersom artikkelen nå kun ligger ute i en pdf-versjon av tidsskriftet, drar jeg den frem fra glemselen og republiserer den i sin helhet her. Selv om den som sagt er 5 år gammel er mye fortsatt aktuelt! Jeg står fortsatt inne for konklusjonene.

En pdf-versjon av bare artikkelen finner du her.

Supermat: sunt eller sprøyt?

Supermat består ganske enkelt av alger, bær, røtter, gress og andre deilige ting med ren, høykonsentrert næring som er tørket og knust til pulver … Fordelene er mange. Man trenger verken tenner, smaksløker, bestikk eller hjerne. (1)

Et av de fremste moteordene innen mat og helse har i de siste årene vært supermat. Alle snakker om det, men hvor «supert» er supermat – og er det i det hele tatt mat? Her vil vi se på fenomenet med et kritisk blikk. Fortsett å lese «Supermat: mer markedsføring enn vitenskap (fra 2013)»

Reklamer

Minimal effekt av antioksidanter mot støle muskler

Ett av mange tips for å forebygge eller redusere stølhet og ømhet i musklene etter trening, er å spise eller drikke mye antioksidanter, fordi det motvirker oksidativt stress og betennelser. Mange kosttilskudd med antioksidanter hevdes også å skulle være godt for ømme muskler og ledd.

I 2014 skrev jeg imidlertid at «antioksidanttilskudd har vist seg å kunne gi økt oksidativt stress etter trening», mens trening i seg selv motvirker oksidativt stress. Jeg skrev også at «flere studier har vist at store doser med antioksidanter, deriblant vitamin C, ironisk nok kan gi mer muskeltretthet og redusert muskelrestitusjon og -vekst».

For kort tid siden publiserte Cochrane-instituttet en ny kunnskapsoppsummering om antioksidanter for å forebygge og redusere stølhet etter trening.

Fortsett å lese «Minimal effekt av antioksidanter mot støle muskler»

Stort sett usunt på sunt.no

Dette blir bare et hjertesukk fra min side, men jeg ble skuffet da jeg nylig oppdaget den nylanserte nettbutikken Sunt.no, som eierne av butikkjeden Vita står bakSiden lover å gi oss «sunne vaner rett i postkassen». Men hva er «sunne vaner», ifølge Sunt.no? Jo: vitaminpiller og andre kosttilskudd, slanke- og «detox»-midler og «supermat». Sistnevnte utgjøres for øvrig av bl.a. hvetegress, spirulina og kokosolje, som har lite supert ved seg.

«Slankekaffen» Coffee Slender er en av bestselgerne, men kan nok trygt omtales som lureri, slik kollega og professor Jøran Hjelmesæth sa det til TV2 nylig. (Det samme må man si om et annet av nettsidens slankekurer, Coffee & Konjac, som jeg har skrevet om her.)

En fersk undersøkelse fra Fødevareinstitutet ved Danmarks Tekniske Universitet viser at brukere av kosttilskudd vet generelt lite om det de faktisk tar, og om det er dokumentert. De tar det fordi de tror på det, og tror at det uansett ikke kan skade siden det er naturlig.

Forhåpentligvis vet de fleste at hverken avføringsmidler, gurkemeiekapsler eller antioksidantpiller hverken er naturlig eller er synonymt med «sunne vaner». At en nettbutikk selger «helsekost» er selvsagt ikke noe nytt eller noe å bli spesielt opprørt av. Jeg reagerer ikke på det. Det som er trist er at Sunt.no sammenblander kosttilskudd og sunnhet på denne suspekte, perverse måten.

sunt-no-forside

Kostholdseksperter, kostholdsråd og kosttilskudd: Ukens lesetips

Etter snart en uke i Berlin på den europeiske ernæringskonferansen FENS ligger jeg litt på etterskudd med nyheter, men her er noen leseverdige saker fra de siste to ukene:

1) Norsk Tidsskrift for Ernæring: «Ta faget tilbake!»

Thomas Olsen og Vegard Lysne, begge doktorgradsstipendiater i ernæring ved hhv. UiO og UiB, har en kronikk i siste nummer av Norsk Tidsskrift for Ernæring om ernæring og meninger:

Diskusjoner omkring ernæringsfaget preges i økende grad av innblanding av ufaglært meningsytring, og evnen til å skille de faglige verdifulle utsagnene fra de mange verdiløse meningene blir stadig viktigere for å kunne treffe gode og sunne valg. Kan du tenke deg et annet fagfelt hvor så mange føler seg like kompetent som de gjør når det kommer til ernæring?

De argumenterer for at fagfolk ikke bare bør, men til og med har en plikt til å delta i debatter og «ta faget tilbake» fra alle pseudo-ekspertene.

(PS: I samme utgave av Tidsskriftet er jeg medforfatter av én kronikk om mettet fett og én om salt!)   

2) FoodCulture 13/10/2015: Behov for flere kvalifiserte ernæringseksperter i mediene

Det etterlyses en mer variert bruk av ernæringseksperter i danske medier, skriver FoodCulture.dk: «Det er altid de samme eksperter, der udtaler sig om ernæring og sundhed i pressen.» Selv når de forholder seg til personer med solid bakgrunn kan det gi et skjevt bilde.

De referer til ernæringsfysiolog Mette Bore, som i likhet med Thomas Olsen og Vegard Lysne appellerer til fagfolk om å være proaktive overfor media og slå tilbake mot vrangforestillinger. Ofte blir meningene til «genuine» eksperter satt opp mot meningene til hobby-eksperter.

Quacks

3) Klassekampen/Hugs And Science 17/10/2015: Niels Chr. Geelmuyden, en ekspert å lytte til?

Apropos pseudo-eksperter – Marit M. Simonsen skrev et supert innlegg i Klassekampen, gjengitt på hennes blogg, om forfatter Niels Christian Geelmuyden som gjør karriere som ekspert «i skrekk og gru». Hun problematiserer måten han får spalteplass på, og forklarer at selv om han har lest mye, gjør ikke det ham til ekspert.

4) Tidsskrift for Den norske legeforening: Reaksjoner på Berit Nordstrans påstander

Apropos pseudo-eksperter II – Et nytt portrettintervju av lege og kostholdsbokforfatter Berit Nordstrand i Tidsskrift for Den norske legeforening har vekket tildels kraftige reaksjoner, spesielt i ernæringsmiljøet. Mens noen synes det er flott at hun står på for å få folk til å spise sunnere er andre frustrert over metoden og retorikken. Selv var jeg misfornøyd med hennes karakteristikk av offentlige ernæringsutdannelser og at hun ser ut til å se på «ernæringsterapeuter» som mer kopetente:

De har lite kunnskap utover det rent ernæringsmessige og snakker veldig konkret om selve næringen, men forståelig nok ikke om biologi og medisin. Det er synd at deres utdanning har så lite søkelys på evolusjon, og jeg mener det bør endres mer i tråd med hva dagens ernæringsterapeuter lærer.

Siden det «bare» er et portrettintervju – som ikke trenger å være så kritisk – har jeg ikke tenkt å komme med noe tilsvar. Foreløpig har imidlertid Daniel Bieniek (masterstudent i samfunnsernæring) og Pernille Nylehn (lege) skrevet gode og saklige kommentarer som viser at Nordstrands påstander er en blanding av godt og vondt.

5) David Katz 11/10/2015: Hvor radikale er de foreslåtte nye amerikanske kostrådene?

Dr. David Katz kommenterer furoren rundt de nye amerikanske kostrådene som skal utgis av landbruksdepartementet og helsedepartementet i desember. Vitenskapskomiteen som har laget utkastet som kom tidligere år konkluderte ikke med noe radikalt, som at f.eks. sukkerspinn hadde mange helsefordeler, men debatten gir inntrykk av det. Anbefalingene er tvert imot det motsatte av radikalt, mener Katz. Hvorfor er det da så mye bråk?

The usual reasons: pecuniary self-interest, and the subordination of epidemiology to ideology. Ulterior motives, legerdemain, and great, steaming mounds of BS.  Business, and politics, as usual.

6) New York Times/New England Journal of Medicine 14/10/2015: Over 20 000 akuttmottakelser knyttet til kosttilskudd

En undersøkelse i New England Journal of Medicine, utført av amerikanske helsemyndigheter, estimerer at 23 000 besøk på amerikanske akuttmottak hvert år kan tilskrives bruk av kosttilskudd. Dette er basert på hendelser registrert ved 63 sykehus over en tiårsperiode. Mer enn en fjerdedel av tilfellene var blant unge mellom 20-34 år, og involverte ofte slankemidler eller stimulerende urtemidler. Av disse var hjertebank og brystsmerter vanlige symptomer. Omtrent 10 prosent av hendelsene førte til innleggelser.

Her i Norge ble det nylig holdt demonstrasjon mot at en ny endring av forskrift om tilvirkning og import av legemidler medfører at det ikke lenger er lov for privatpersoner å kjøpe kosttilskudd og urtemidler over nettet. Jeg skal ikke gå inn på alle argumentene mot dette, men én påstand er at «ingen har blitt syke av kosttilskudd». Denne studien illustrerer at det skjer, så det er kanskje en grunn til ikke å ønske fri flyt av slike produkter?

23 000 tilfeller høres kanskje ikke mye ut når en tenker på hvor mange som bruker kosttilskudd, men registrerte besøk på legevakten viser ikke hele bildet. Noen påpeker at langt flere får bivirkninger av legemidler, men det er ikke et argument for å bruke kosttilskudd. Det er ikke noe krav om å merke kosttilskudd med mulige bivirkninger, og heller ikke at produktene må være dokumentert trygge før de slippes på markedet.

7) New England Journal of Medicine, 15/10/2015: D-vitamin- og kalsiumtilskudd mot kolorektalkreft?

Det har vært forhåpninger om at D-vitamin motvirker utvikling av kreft i tykk- og endetarm, på bakgrunn av dyrestudier og observasjonsstudier. En metaanalyse fra 2011 foreslo at hver 10 nmol/l økning i D-vitaminnivået i blodet kunne redusere risikoen med 6 %. Tidligere intervensjonsstudier har ikke vist noen gunstig effekt, men disse har vært kortvarige, hatt få deltakere og brukt relativt små doser vitamin D.

En ny studie testet effekten av tilskudd av D-vitamin, kalsium eller begge deler hos over 2000 personer som hadde eller som tidligere hadde hatt adenomer (godartede svulster eller polypper som kan være forstadier til kreft) i tykk- og endetarmen. Deltakerne tok daglig 1000 IU vitamin D3,  1200 mg kalsium, begge deler eller placebo i 3-5 år.

Ingen av intervensjonene reduserte forekomsten av adenomer sammenliknet med placebo. Det var heller ingen sammenheng mellom D-vitamin- og kalsiumstatus før studien og risikoen for høygradige adenomer. De som fikk D-vitamintilskudd fikk en økning i blodnivåene med i gjennomsnitt 7,8 ng/ml (tilsvarer ca. 19,5 nmol/l), noe en kunne forvente å redusere risikoen for tykk- og endetarmskreft med 8 prosent. Kanskje virker D-vitamin og kalsiumtilskudd allikevel beskyttende, men ved senere stadier av kreftutviklingen. Uansett kan den kreftforebyggende sammenhengen som har blitt vist tidligere ha vært overdrevet, skriver studieforfatterne.

 

Glucomannan: fortsatt lite slankende

Jeg skrev for ett år siden om kostfiberet glucomannan, som i Norge selges under varemerker som Glucovekt og Coffee&Konjac for slanking (jeg tviler på at noen har klart å gå glipp av reklamene). En metaanalyse hadde da vist at tilskudd av glucomannan ikke ga et signifikant større vekttap sammenliknet med placebo.

Det er riktignok lov til å bruke en helsepåstand om at glucomannan (sammen med en kaloriredusert diett) bidrar til vektreduksjon, men som jeg skrev i det forrige innlegget er dokumentasjonen som lå til grunn for dette vedtaket av lav kvalitet.

For ikke lenge siden ble det publisert en nyere metaanalyse i tidsskriftet Nutrition.  Da konkluderte forfatterne med at det finnes «noe evidens» for at glucomannan kan redusere vekt på kort sikt. Men denne konklusjonen skulle senere vise seg å være være bedre enn fortjent.

Fortsett å lese «Glucomannan: fortsatt lite slankende»

Vitaminvann til ingen nytte

Trenger noen egentlig vann eller leskedrikker beriket med vitaminer? Med vitaminvann med navn som «Control», «Defence» (med bl.a. C-vitamin) og «Drive» (med vitamin B3, B5, B12, folsyre og koffein), kan man fort tolke at vitaminene forbedrer immunforsvaret, fokus osv.

«Drikkene gir et godt supplement av vitaminer, samtidig som de er gode tørsteslukkere» og «det skandinaviske, lure alternativet til brus, juice og still drinks», skriver produsenten. Ingen av disse påstandene er direkte feil, men er drikkene sunne bare fordi de ikke er like ille som brus? Og gir vannet næringsstoffer som folk faktisk trenger mer av?

Fortsett å lese «Vitaminvann til ingen nytte»

Uredelige pressemeldinger om kosttilskudd

Omtrent halvparten (sannsynligvis mer) av den voksne befolkningen tar en eller annen form for kosttilskudd, ofte i håp om å holde seg frisk eller få mer «energi», selv om det for de fleste er unødvendig. Kosttilskudd kan naturligvis forebygge mangler på spesifikke vitaminer og mineraler, men at kosttilskudd forebygger kroniske fysiske eller mentale lidelser (heller ikke influensa eller forkjølelse) mangler vitenskapelig støtte.

For mange spiller uansett det liten rolle hva forskningen sier: en spørreundersøkelse fra 2011 viste at nordiske forbrukerne stort sett er enige i at kosttilskudd var unødvendige, men allikevel bruker i snitt 3,6 ulike kosttilskudd (mest omega-3/tran og vitaminer). De oppfattes jo som naturlige og trygge, så hvorfor ikke? Å ta kosttilskudd kan dessuten gi en følelse av å gjøre noe positivt og å «ta grep» om helsa.

En ny studie i PLoS One viser at kosttilskuddindustrien i sine pressemeldinger ofte gir et skjevt, partisk bilde av vitenskapelige studier av kosttilskudd, selvsagt for å stille produktene i et bedre lys. Disse pressemeldingene inneholder mer «spinn», eller vinkling, enn andre kilder. «Spinn» er ifølge Wikipedia:

… a form of propaganda, achieved through providing an interpretation of an event or campaign to persuade public opinion in favor or against a certain organization or public figure. While traditional public relations may also rely on creative presentation of the facts, «spin» often implies disingenuous, deceptive and/or highlymanipulative tactics.

Pressemeldinger fra industrien overdrev oftere positive funn, mens studier som ikke ga positive resultater ble svært ofte underkjent eller nedsettende omtalt av industrien.

Fortsett å lese «Uredelige pressemeldinger om kosttilskudd»