Fem sprø dietter: radioserie

Denne uken hadde jeg gleden av å være gjest i et av mine favorittprogrammer på radio, Studio 2 på NRK P2, som sendte et daglig innslag om ulike, merkverdige dietter. Diettene var valgt ut av meg selv, og var blant de jeg anser som så ekstreme, men uvanlige, at jeg sannsynligvis ikke ville tråkke så mange lyttere på tærne.

Selv om dette først og fremst kan virke humoristisk, prøvde vi også å problematisere denne industrien underveis.

07.06: «Risdietten« (noe jeg har omtalt litt her)

08.06: «Potetdietten«

09.06: «Luftdietten«, eller «breatharianisme» (inedia)

10.06: «Religiøse» dietter (Halleluja-dietten, Daniel-faste m.fl.)

11.06: «Junk food-dietten« (Twinkie-dietten m.fl.)

Jeg var også med i samme program i slutten av mai og snakket da om et kulturhistorisk blikk på slanking som fenomen, sammen med forfatter Hilde Østby.

Supermat: mer markedsføring enn vitenskap (fra 2013)

For nøyaktig 5 år siden skrev jeg artikkelen Supermat: Sunt eller sprøyt? i Norsk Tidsskrift for Ernæring sammen med dr. Pernille Nylehn (nå lege ved Haugesund sjukehus). Ettersom artikkelen nå kun ligger ute i en pdf-versjon av tidsskriftet, drar jeg den frem fra glemselen og republiserer den i sin helhet her. Selv om den som sagt er 5 år gammel er mye fortsatt aktuelt! Jeg står fortsatt inne for konklusjonene.

En pdf-versjon av bare artikkelen finner du her.

Supermat: sunt eller sprøyt?

Supermat består ganske enkelt av alger, bær, røtter, gress og andre deilige ting med ren, høykonsentrert næring som er tørket og knust til pulver … Fordelene er mange. Man trenger verken tenner, smaksløker, bestikk eller hjerne. (1)

Et av de fremste moteordene innen mat og helse har i de siste årene vært supermat. Alle snakker om det, men hvor «supert» er supermat – og er det i det hele tatt mat? Her vil vi se på fenomenet med et kritisk blikk.

Boktips: The Angry Chef av Anthony Warner

Det finnes mange bøker med kritiske blikk på kostholdsmyter og -trender, men ikke så mange som er skrevet av en kokk. Derfor ble jeg interessert i The Angry Chef: Bad Science and the Truth about Healthy Eating av Anthony Warner, som ble utgitt høsten 2017.

Britiske Anthony Warner er altså kokk, men har også bakgrunn i biokjemi, og har drevet bloggen The Angry Chef siden 2015. Hans kunnskap om mat har gjort ham mer og mer frustrert over de mange forvirrende og pseudovitenskapelige helsepåstandene om mat og dietter.

Det var særlig dillen over «clean eating» som vekket sinnet, men han forsto etter hvert at dette bare var toppen av isfjellet. I boken gjennomgår han flere moderne dietter og konsepter som detox, pH-dietter, paleo og GAPS (som påstås å kurere bl.a. autisme). Mange av rådene virker sunne og koselige på overflaten, men Warner viser at de ofte er basert på ganske ekle grunntanker. Men i stedet for bare å latterliggjøre dem prøver han også å forklare hvorfor slike råd appellerer og blir populære, blant annet basert på intervjuer med eksperter som psykologene Steven Pinker og Paul Rozin.

Mot slutten av boken ser han også kritisk på vår tids glorifisering av hjemmelaget mat, samt berømte skribenter som Michael Pollan og andres kategoriske nedvurdering av bearbeidet mat. Dette er et tema han godt kunne gått enda mer i dybden på, da det trolig kan provosere langt fler enn tilhengere av motedietter (som uansett ikke kommer til å lese boken). Han går også innom en del former for alternativ behandling, noe jeg synes blir litt overflødig.

The Angry Chef kan være en nyttig bok for flere. Jeg tror ikke fikk noen store aha-opplevelser, men det var interessant å få en oppdatering på de siste trendene fra et britisk perspektiv.

Alternativ behandling er forbundet med økt kreftdødelighet

Mennesker med alvorlige sykdommer er tilbøyelige til å prøve alt som gir et håp om å bli frisk, blant annet alternative behandlingsformer. Noen tenker nok – feilaktig- at det i alle fall ikke kan skade.

En ny studie, publisert i Journal of the National Cancer Institute, har undersøkt overlevelse blant amerikanske kreftpasienter som har brukt enten utelukkende alternativ behandling eller konvensjonell behandling (for eksempel kjemoterapi). Studien fant mer enn dobbelt så høy dødelighet blant pasientene som brukte alternativ behandling. Brystkreftpasientene hadde en femdoblet risiko for å dø dersom de brukte alternativ behandling fremfor konvensjonell behandling. 

Stort sett usunt på sunt.no

Dette blir bare et hjertesukk fra min side, men jeg ble skuffet da jeg nylig oppdaget den nylanserte nettbutikken Sunt.no, som eierne av butikkjeden Vita står bak. Siden lover å gi oss «sunne vaner rett i postkassen». Men hva er «sunne vaner», ifølge Sunt.no? Jo: vitaminpiller og andre kosttilskudd, slanke- og «detox»-midler og «supermat». Sistnevnte utgjøres for øvrig av bl.a. hvetegress, spirulina og kokosolje, som har lite supert ved seg.

«Slankekaffen» Coffee Slender er en av bestselgerne, men kan nok trygt omtales som lureri, slik kollega og professor Jøran Hjelmesæth sa det til TV2 nylig. (Det samme må man si om et annet av nettsidens slankekurer, Coffee & Konjac, som jeg har skrevet om her.)

En fersk undersøkelse fra Fødevareinstitutet ved Danmarks Tekniske Universitet viser at brukere av kosttilskudd vet generelt lite om det de faktisk tar, og om det er dokumentert. De tar det fordi de tror på det, og tror at det uansett ikke kan skade siden det er naturlig.

Forhåpentligvis vet de fleste at hverken avføringsmidler, gurkemeiekapsler eller antioksidantpiller hverken er naturlig eller er synonymt med «sunne vaner». At en nettbutikk selger «helsekost» er selvsagt ikke noe nytt eller noe å bli spesielt opprørt av. Jeg reagerer ikke på det. Det som er trist er at Sunt.no sammenblander kosttilskudd og sunnhet på denne suspekte, perverse måten.

Ingen bevis for at basisk kosthold er gunstig mot kreft

Det virker ikke som det lenger snakkes så mye om såkalte «syre-base-dietter», eller «basisk kosthold», noe som var ganske populært for inntil 4-5 år siden. En av de mest kjente talspersonene i nyere tid, liksom-lege (naturopat) Robert O. Young, var for eksempel i Norge i 2010 for å promotere sine teorier. Det florerte blant annet av tips om å spise alt fra natron til pulver av gress og grønnsaker for å nøytralisere blodets pH, eller surhet. Disse diettene og regimene var/er nemlig basert på en gammel forestilling om at bestemte matvarer kunne forstyrre kroppens syre-base-balanse og gjøre oss for «sure». «Spiser vi mat som innholder [sic] mye syre blir blodet vårt surt», forteller nettsiden phbalansertkosthold.no. (Blodets pH må holdes innenfor et smalt, nøye regulert område for at vi skal overleve, men det lar seg påvirke minimalt av kostholdet. Urinens pH kan derimot påvirkes.)

Sitroner smaker surt, men anses for å være basedannende

Et mer basisk kosthold ville på sin side beskytte mot og kurere alt, også kreft. Man kan også få kjøpt maskiner til å lage «basisk vann» som også skal være gunstig mot kreft.

En ekstraordinær påstand, men finnes det bevis?

Slankende shorts – tidløst lureri

I dag kunne Let’s Deal by på en «elektrisk saunashorts» med «slankende effekt» på tilbud. «Svett bort fettet!», lover annonsen

Denne shortsen er et utmerket verktøy for å gå ned noen ekstra centimeter før sommersesongen setter inn. Med fokus på mage, hofter, lår og rumpe, kan saunashortsen hjelpe med å redusere vannansamlinger og fett i disse områdene.

Denne annonsen fikk meg til å tenke på at slankebukser som metode ble debunket for over 40 år siden, av ingen ringere enn Ingrid Espelid Hovig. 

I programmet «I søkelyset – forbrukermagasin» testet hun ulike slankekurer fra postordrefirmaer, deriblant en oppblåsbar slankebukse. Akkurat som saunashortsen over skulle denne «smelte vekk fettet».
Se det morsomme innslaget her:

Samme program gransket for øvrig bl.a. «helsearmbånd», ananaskuren, slankepulver, og dr. Jak Jervell fortalte om overvekt blant nordmenn, «slankekavringer» og kalorier.

Søtstoffer, sjoko-bløff og kostråd – ukens lesetips

Her kommer noen av ukens lestetips fra ernæringsforskningens verden.

Søtstoffer og fedme

Annual Reviews of Food Science and Technology publiserte nylig oversiktsartikkelen Non-Nutritive Sweeteners and Obesity av John D. Fernstrom. «Non-nutritive sweeteners» er kalorifrie søtstoffer. Som jeg har skrevet om flere ganger er det mange som både er usikre på om de er trygge og på om de er gunstige med hensyn til vekt. Noen hevder til og med at de kan virke fetende fordi de «lurer kroppen» og får deg til å overspise.

Fernstrom (professor i psykiatri og farmakologi) går i artikkelen gjennom hvordan søtstoffer påvirker reseptorer for søtsmak på tungen og hormoner (deriblant insulin) og epidemiologiske studier. Han  konkluderer med at påstandene om at søtstoffer stimulerer til vektøkning er lite overbevisende. Tvert imot ser søtstoffer ut til å redusere energiinntaket og vekt. Studier som viser det motsatte er observasjonsstudier hvor man ikke kan vite om folk f.eks. blir overvektige fordi de drikker lettbrus eller om årsaksforholdet er motsatt. Kontrollerte langtidsstudier har på sin side vist at kalorifrie søtstoffer i kostholdet ikke øker sjansen for overspising eller vektøkning:

The role of NNSs in weight control is therefore no more or less than meets the eye: used judiciously in the diet, they provide one tool that can help control caloric intake.

Sjokolade-ståhei for ingenting

Flere studier om søtstoffer og vekt har trolig fått ufortjent mye oppmerksomhet i mediene. En journalist ved navn John Bohannon avslørte denne uken hvordan han klarte å få nyhetsredaksjoner over hele verden (ingen norske, tror jeg) til å skrive begeistret om en tullestudie som angivelig viste at sjokoladespising fører til vekttap.

Studien var for så vidt ekte nok, men høyst misvisende på grunn av få deltakere og tvilsomme statistiske tilnærminger. Historien illustrerer hvordan enhver studie kan gi positive resultater hvis man bare fisker nok, i en tid hvor «statistisk signifikans» for mange er en tilstrekkelig indikator for om en studie er viktig og «sann».

Here’s a dirty little science secret: If you measure a large number of things about a small number of people, you are almost guaranteed to get a “statistically significant” result. Our study included 18 different measurements—weight, cholesterol, sodium, blood protein levels, sleep quality, well-being, etc.—from 15 people. (One subject was dropped.) That study design is a recipe for false positives.

Til tross for at studien var metodisk dårlig hadde han ingen problemer med å få den publisert i et vitenskapelig tidsskrift. Det finnes mer enn nok av tidsskrifter som publiserer nesten hva som helst å lenge man betaler.

Our paper was accepted for publication by multiple journals within 24 hours. Needless to say, we faced no peer review at all. The eager suitor we ultimately chose was the the International Archives of Medicine.

Studien er nå, ikke overraskende, fjernet fra nettsidene til tidsskriftet. Les mer om hva som hendte etter avsløringene hos retractionwatch.com.

Les mer om ernæringsforskning i media her: Ernæringsforskning i media: Lost in translation?

Fra arkivet: Nye kostråd, 2005

Mai er straks over, og jeg har derfor funnet fram til en «nyhet» som ble publisert i mai for ti år siden.

I 2004 ble nye nordiske næringsstoffanbefalinger (NNR) publisert (den femte og nyeste utgaven kom ut i sin helhet i fjor), og året etter ble disse oversatt til nasjonale kostråd. I artikkelen Kostrådene 2005 ble de danske rådene beskrevet av Arne Astrup og kollegaer i Ugeskrift for Læger. I Danmark dannet NNR grunnlaget for åtte kostråd, og dette er Astrup og kollegaers kommentar til to av dem:

Spis kartofler, ris eller pasta og groft brød – hver dag

En kost med et højt indtag af kartofler, ris, pasta og brød kan forebygge en række livsstilssygdomme. Den forebyggende effekt kan formodentlig primært forklares ved, at de kulhydratrige, fedtfattige fødevarer erstatter fødevarer med et højt indhold af mættet fedt og derved bidrager til at forebygge især hjerte-kar-sygdom. Derudover bidrager de til fiber- og fuldkornsindtaget. Kartofler og kornprodukter udgør tillige et væsentlig bidrag til danskernes vitamin- og mineralindtag.

Indtaget af rugbrød er halveret siden 1985, og i perioden 1995-2000/01 er indtaget af brød og kornprodukter faldet fra 211 til 176 g blandt 4-14-årige, mens faldet er fra 219 til 185 g blandt 15-75-årige [7]. Dette er en uheldig tendens, da der i dag findes videnskabeligt belæg for den helbredsfremmende effekt af en kost, der er rig på fuldkornsprodukter. Det nye kostråd har derfor fået tilføjet betegnelsen »groft« foran ordet brød. Kartofler, ris, pasta, brød og gryn var fordelt på to råd i kostrådene fra 1994. I dag er de stivelsesrige fødevarer blevet samlet under et råd.

Spar på fedtet – især fra mejeriprodukter og kød

En fedtfattig kost er forebyggende mod overvægt og hjerte-kar-sygdom. Et hø jt indtag af mættet fedt øger risikoen for type 2-diabetes, hjerte-kar-sygdom og kræft. Det vurderes, at risikoen for hjerte-kar-sygdom bliver 1% større for hver et procentpoints stigning i den samlede fedtenergiprocent ud over de anbefalede 30 E%. Risikoen øges formodentlig med hele 3% for hver et procentpoints stigning i procentdelen af energi i kosten, som kommer fra mættet fedt ud over de maksimalt anbefalede 10 E% [8].

Det samlede indtag af fedt er faldet fra 1995 til 2000/2001 fra 35% af energien til 34% af energien hos børn (4-14 år) og fra 39% af energien til 35% af energien hos voksne (15-75 år), men indtaget af mættet fedt er fortsat for højt. Rådet om at spare på fedtet drejer sig specielt om mættet fedt, der anbefales reduceret til under 10 E%, og der anbefales et totalt fedtindtag på 25-35 E%. På baggrund af problemer med fedme og hjerte-kar-sygdom bevares kostråd om at spare på fedtet, specielt det mættede. I modsætning til kostrådene i 1994 har man i de nye kostråd samlet to af de tidligere fedtrelaterede råd og tilsigter, at der spares på fedt fra kød og mejeriprodukter, som er de væsentligste bidragydere til danskernes indtag af mættet fedt.

Det siste er interessant sett i lys av at Astrup nylig har vært ute i en «ostefejde» med de danske helsemyndighetenes advarsler mot nettopp mettet fett og spesielt melkefett.

De nye kostrådene fra 2005 ble oppsummert slik:

I forhold til de tidligere kostråd findes de overordnede ændringer i budskaberne om at øge den daglige fysiske aktivitet, bevare normalvægten og at udskifte sukkersødede drikkevarer med vand. Råd om variation i kosten er indført, og som et udvidet redskab i ernæringsoplysningen har de nye kostråd generelt fået tilføjet anvisning om mængde, frekvens og/eller opmærksomhed på særlige fødevaregrupper.

Glucomannan: fortsatt lite slankende

Jeg skrev for ett år siden om kostfiberet glucomannan, som i Norge selges under varemerker som Glucovekt og Coffee&Konjac for slanking (jeg tviler på at noen har klart å gå glipp av reklamene). En metaanalyse hadde da vist at tilskudd av glucomannan ikke ga et signifikant større vekttap sammenliknet med placebo.

Det er riktignok lov til å bruke en helsepåstand om at glucomannan (sammen med en kaloriredusert diett) bidrar til vektreduksjon, men som jeg skrev i det forrige innlegget er dokumentasjonen som lå til grunn for dette vedtaket av lav kvalitet.

For ikke lenge siden ble det publisert en nyere metaanalyse i tidsskriftet Nutrition.  Da konkluderte forfatterne med at det finnes «noe evidens» for at glucomannan kan redusere vekt på kort sikt. Men denne konklusjonen skulle senere vise seg å være være bedre enn fortjent.

Uredelige pressemeldinger om kosttilskudd

Omtrent halvparten (sannsynligvis mer) av den voksne befolkningen tar en eller annen form for kosttilskudd, ofte i håp om å holde seg frisk eller få mer «energi», selv om det for de fleste er unødvendig. Kosttilskudd kan naturligvis forebygge mangler på spesifikke vitaminer og mineraler, men at kosttilskudd forebygger kroniske fysiske eller mentale lidelser (heller ikke influensa eller forkjølelse) mangler vitenskapelig støtte.

For mange spiller uansett det liten rolle hva forskningen sier: en spørreundersøkelse fra 2011 viste at nordiske forbrukerne stort sett er enige i at kosttilskudd var unødvendige, men allikevel bruker i snitt 3,6 ulike kosttilskudd (mest omega-3/tran og vitaminer). De oppfattes jo som naturlige og trygge, så hvorfor ikke? Å ta kosttilskudd kan dessuten gi en følelse av å gjøre noe positivt og å «ta grep» om helsa.

En ny studie i PLoS One viser at kosttilskuddindustrien i sine pressemeldinger ofte gir et skjevt, partisk bilde av vitenskapelige studier av kosttilskudd, selvsagt for å stille produktene i et bedre lys. Disse pressemeldingene inneholder mer «spinn», eller vinkling, enn andre kilder. «Spinn» er ifølge Wikipedia:

… a form of propaganda, achieved through providing an interpretation of an event or campaign to persuade public opinion in favor or against a certain organization or public figure. While traditional public relations may also rely on creative presentation of the facts, «spin» often implies disingenuous, deceptive and/or highlymanipulative tactics.

Pressemeldinger fra industrien overdrev oftere positive funn, mens studier som ikke ga positive resultater ble svært ofte underkjent eller nedsettende omtalt av industrien.