Villedende linsechips?

La det være klart: Jeg har ingenting imot hverken Maaruds eller andre varianter av linsechips. De er gode! Men det betyr ikke at merkingen og markedsføringen bør være uredelig.

Ifølge den danske Fødevarestyrelsen (tilsvarer Mattilsynet i Norge), er merkingen av linsechipsene fra Taffel (Taffel, Estrella og Maarud er alle en del av samme snacksselskap) villedende. Som EkstraBladet skriver 7. juli: de bliver markedsført med et stort beskidt fupnummer.

Det brukes to ernæringspåstander foran på pakken: 13 % protein og 40 % mindre fett. Dette, kombinert med at produktet altså er basert på linser, gir et inntrykk av sunnhet. Mens det er korrekt at de inneholder 13 % protein, er det påstanden «40 % mindre fett» som ifølge de danske myndighetene er tvilsom. Fortsett å lese «Villedende linsechips?»

Reklamer

Mørk sjokolade: Hverken sunt eller usunt, men hva så?

Sist uke ble jeg intervjuet av VGTV om mørk sjokolade og fikk spørsmålet: er mørk sjokolade egentlig et sunt valg?

Mitt svar var at helsefordelene med å spise mørk sjokolade er betydelig overdrevet. Dette har jeg skrevet mer om blant annet her: Helsepåstander om sjokolade – lovlig, men misvisende og her: Sjokoladenyheter kan gjøre deg dum, men i dette innlegget vil jeg fokusere mer på de påstått «hjertevennlige» effektene av sjokolade og litt nyere studier.

VG.no

Fortsett å lese «Mørk sjokolade: Hverken sunt eller usunt, men hva så?»

«Ren mat» gjør deg ikke nødvendigvis sunnere

Det er straks nytt år, en gylden anledning til å endre vaner eller bare komme tilbake til gode hverdagsrutiner etter en jul med litt mye nytelse. Mange velger å kickstarte året med en diett, og en av de store trendene de siste årene har vært såkalt «clean eating» eller ren mat. Det høres jo lite kontroversielt og vanskelig ut å bare spise «rent», selv om det i praksis bare er et mildnende uttrykk for en diett (og kjemofobi).

Å spise mindre ferdigmat eller junk-food er lurt dersom man spiser det ofte, og for helsas skyld vil mange oppsøke oppskrifter fra blogger om nettopp «clean eating». Men er denne maten nødvendigvis sunnere? En ny analyse av såkalt «rene» oppskrifter viser at mat fra slike blogger ikke er spesielt bedre ernæringsmessig sett enn konvensjonelle oppskrifter, og at de heller ikke scorer høyt med tanke på innhold av blant annet sukker, salt og fett.

Fortsett å lese ««Ren mat» gjør deg ikke nødvendigvis sunnere»

Pølsevann og vås

Helsepåstander på mat selger, uansett hvor absurde de er. Et perfekt eksempel ble rapportert fra Vancouver i Canada denne uken, hvor en mann tilbød en veldig spesiell type vann for nesten 40 kanadiske dollar (244 kr) per flaske under en festival.

Produktet var pølsevann, og besto av økologiske pølser av storfe. Til tross for prisen og det lite innbydende navnet (Hot Dog Water) klarte han å selge 60 liter av det.

Pølsevannet ble markedsført som ufiltrert, «keto-kompatibelt» (dvs. for folk på ketogene lavkarbodietter) og selvsagt bra for både elektrolyttbalansen, vekta og hjernen. Men i tillegg til en rekke pseudovitenskapelige påstander, sto den virkelige meningen med det i liten skrift på flasken:

Hot Dog Water in its absurdity hopes to encourage critical thinking related to product marketing and the significant role it can play in our purchasing choices

Alt var med andre ord bare pølsevev, men selgeren skal likevel ha fått tilbakemeldinger fra fornøyde kunder om både bedre hud og hårvekst.

Saken minner om den nye store helsetrenden med «rått vann«, som New York Times skrev om i desember.

Supermat: mer markedsføring enn vitenskap (fra 2013)

For nøyaktig 5 år siden skrev jeg artikkelen Supermat: Sunt eller sprøyt? i Norsk Tidsskrift for Ernæring sammen med dr. Pernille Nylehn (nå lege ved Haugesund sjukehus). Ettersom artikkelen nå kun ligger ute i en pdf-versjon av tidsskriftet, drar jeg den frem fra glemselen og republiserer den i sin helhet her. Selv om den som sagt er 5 år gammel er mye fortsatt aktuelt! Jeg står fortsatt inne for konklusjonene.

En pdf-versjon av bare artikkelen finner du her.

Supermat: sunt eller sprøyt?

Supermat består ganske enkelt av alger, bær, røtter, gress og andre deilige ting med ren, høykonsentrert næring som er tørket og knust til pulver … Fordelene er mange. Man trenger verken tenner, smaksløker, bestikk eller hjerne. (1)

Et av de fremste moteordene innen mat og helse har i de siste årene vært supermat. Alle snakker om det, men hvor «supert» er supermat – og er det i det hele tatt mat? Her vil vi se på fenomenet med et kritisk blikk. Fortsett å lese «Supermat: mer markedsføring enn vitenskap (fra 2013)»

Tvilsomt grunnlag for blodsukkerkur

Det danske nettstedet Videnskab.dk – danskenes versjon av Forskning.no – har denne uken publisert et mesterlig stykke forskningsjournalistikk om en ny diett. Saken dreier seg om et slankeprogram utviklet av forskere ved Københavns Universitet, med professor Arne Astrup i spissen. Astrup er en av nordens mest anerkjente ernæringsforskere, og står bak svært mye interessant forskning på blant annet kosthold og vekt.  Fortsett å lese «Tvilsomt grunnlag for blodsukkerkur»

Kosthold og prispolitikk: en innføring

Debatten om såkalt «sukkeravgift» på mat og drikke – som egentlig er avgifter på sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer – har nok en gang blusset opp. Debatten dreier seg i stor grad om konsekvensene for norsk næringsliv, mens noen tenker mer på folkehelsa.

I det siste har for eksempel KrF uttalt at de ønsker å vurdere en gradert sukkeravgift, det vil si at produkter med mest sukker skal avgiftslegges mer enn produkter med mindre sukker. Forslaget er godt, men ikke så nytt. En utredning av det såkalte Særavgiftsutvalget konkluderte for over 10 år siden med at dette var den mest fornuftige løsningen, men den ble for administrativt komplisert.

I 2016 skrev jeg en lengre artikkel om avgifter på mat og drikke i Norsk Tidsskrift for Ernæring. Artikkelen ligger ute i en PDF-utgave av tidsskriftet på NTFE.no, men jeg republiserer den (med tillatelse) i sin helhet her.

Fra Norsk Tidsskrift for Ernæring nr. 2/2016

Fortsett å lese «Kosthold og prispolitikk: en innføring»