«Ren mat» gjør deg ikke nødvendigvis sunnere

Det er straks nytt år, en gylden anledning til å endre vaner eller bare komme tilbake til gode hverdagsrutiner etter en jul med litt mye nytelse. Mange velger å kickstarte året med en diett, og en av de store trendene de siste årene har vært såkalt «clean eating» eller ren mat. Det høres jo lite kontroversielt og vanskelig ut å bare spise «rent», selv om det i praksis bare er et mildnende uttrykk for en diett (og kjemofobi).

Å spise mindre ferdigmat eller junk-food er lurt dersom man spiser det ofte, og for helsas skyld vil mange oppsøke oppskrifter fra blogger om nettopp «clean eating». Men er denne maten nødvendigvis sunnere? En ny analyse av såkalt «rene» oppskrifter viser at mat fra slike blogger ikke er spesielt bedre ernæringsmessig sett enn konvensjonelle oppskrifter, og at de heller ikke scorer høyt med tanke på innhold av blant annet sukker, salt og fett.

Fortsett å lese ««Ren mat» gjør deg ikke nødvendigvis sunnere»

Reklamer

Pølsevann og vås

Helsepåstander på mat selger, uansett hvor absurde de er. Et perfekt eksempel ble rapportert fra Vancouver i Canada denne uken, hvor en mann tilbød en veldig spesiell type vann for nesten 40 kanadiske dollar (244 kr) per flaske under en festival.

Produktet var pølsevann, og besto av økologiske pølser av storfe. Til tross for prisen og det lite innbydende navnet (Hot Dog Water) klarte han å selge 60 liter av det.

Pølsevannet ble markedsført som ufiltrert, «keto-kompatibelt» (dvs. for folk på ketogene lavkarbodietter) og selvsagt bra for både elektrolyttbalansen, vekta og hjernen. Men i tillegg til en rekke pseudovitenskapelige påstander, sto den virkelige meningen med det i liten skrift på flasken:

Hot Dog Water in its absurdity hopes to encourage critical thinking related to product marketing and the significant role it can play in our purchasing choices

Alt var med andre ord bare pølsevev, men selgeren skal likevel ha fått tilbakemeldinger fra fornøyde kunder om både bedre hud og hårvekst.

Saken minner om den nye store helsetrenden med «rått vann«, som New York Times skrev om i desember.

Supermat: mer markedsføring enn vitenskap (fra 2013)

For nøyaktig 5 år siden skrev jeg artikkelen Supermat: Sunt eller sprøyt? i Norsk Tidsskrift for Ernæring sammen med dr. Pernille Nylehn (nå lege ved Haugesund sjukehus). Ettersom artikkelen nå kun ligger ute i en pdf-versjon av tidsskriftet, drar jeg den frem fra glemselen og republiserer den i sin helhet her. Selv om den som sagt er 5 år gammel er mye fortsatt aktuelt! Jeg står fortsatt inne for konklusjonene.

En pdf-versjon av bare artikkelen finner du her.

Supermat: sunt eller sprøyt?

Supermat består ganske enkelt av alger, bær, røtter, gress og andre deilige ting med ren, høykonsentrert næring som er tørket og knust til pulver … Fordelene er mange. Man trenger verken tenner, smaksløker, bestikk eller hjerne. (1)

Et av de fremste moteordene innen mat og helse har i de siste årene vært supermat. Alle snakker om det, men hvor «supert» er supermat – og er det i det hele tatt mat? Her vil vi se på fenomenet med et kritisk blikk. Fortsett å lese «Supermat: mer markedsføring enn vitenskap (fra 2013)»

Tvilsomt grunnlag for blodsukkerkur

Det danske nettstedet Videnskab.dk – danskenes versjon av Forskning.no – har denne uken publisert et mesterlig stykke forskningsjournalistikk om en ny diett. Saken dreier seg om et slankeprogram utviklet av forskere ved Københavns Universitet, med professor Arne Astrup i spissen. Astrup er en av nordens mest anerkjente ernæringsforskere, og står bak svært mye interessant forskning på blant annet kosthold og vekt.  Fortsett å lese «Tvilsomt grunnlag for blodsukkerkur»

Kosthold og prispolitikk: en innføring

Debatten om såkalt «sukkeravgift» på mat og drikke – som egentlig er avgifter på sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer – har nok en gang blusset opp. Debatten dreier seg i stor grad om konsekvensene for norsk næringsliv, mens noen tenker mer på folkehelsa.

I det siste har for eksempel KrF uttalt at de ønsker å vurdere en gradert sukkeravgift, det vil si at produkter med mest sukker skal avgiftslegges mer enn produkter med mindre sukker. Forslaget er godt, men ikke så nytt. En utredning av det såkalte Særavgiftsutvalget konkluderte for over 10 år siden med at dette var den mest fornuftige løsningen, men den ble for administrativt komplisert.

I 2016 skrev jeg en lengre artikkel om avgifter på mat og drikke i Norsk Tidsskrift for Ernæring. Artikkelen ligger ute i en PDF-utgave av tidsskriftet på NTFE.no, men jeg republiserer den (med tillatelse) i sin helhet her.

Fra Norsk Tidsskrift for Ernæring nr. 2/2016

Fortsett å lese «Kosthold og prispolitikk: en innføring»

Slankereklamer stemmer dårlig med virkeligheten

Svært mange sier at de prøver å få en slankere kropp; i 2015 rapporterte 35 prosent av de spurte i en SIFO-undersøkelse å ha prøvd en form for slankediett i løpet av de siste 12 månedene. Hvor mange som lykkes er umulig å vite, men mange prøver igjen og igjen, og overvektratene ser ikke ut til å bli reversert med det første.

Ifølge reklamene er det tydeligvis en enkel sak å gå ned i vekt, så lenge man bare velger DEN dietten. Før- og etter-bilder og vitnesbyrd («testimonier») om store vekttap, fra vanlige eller kjente mennesker brukes, brukes for å vekke troverdighet. Men en ny studie viser at vekttapet som rapporteres i slike vitnesbyrd overhodet ikke samsvarer med det som er vist i randomiserte kontrollerte studier av kommersielle dietter.

Fortsett å lese «Slankereklamer stemmer dårlig med virkeligheten»

Gourmetsalt – dårlig kilde til mineraler

Noe av det jeg oftest blir spurt om er om «salt er salt» eller om noen typer salt er sunnere enn andre. Mange skulle nok ønske at det sistnevnte var sant, om ikke annet for å rettferdiggjøre at man kjøper eksotisk spesialsalt med en kilopris på flere hundre kroner.

Jeg har skrevet om slikt gourmetsalt, eller «jålesalt», blant annet her og uttalte meg senest om det til Matkontrollen på TV2. Der har jeg forklart at så å si alle typer består av like mye natriumklorid som helt vanlig «bordsalt». Den eneste grunnen til at havsalt og lignende skulle være «sunnere» måtte være at man kanskje bruker mindre mengder av det enn vanlig salt, grunnet størrelsen og formen på saltkrystallene.

Enkelte hevder imidlertid at visse typer salt er bedre for helsa fordi de er mer naturlige eller uraffinerte og dermed inneholder mer av andre elementer enn natrium og klorid.

Life skriver for eksempel at «Supernature Himalayasalt inneholder viktige sporstoffer». Noen hevder til og med at Himalaysalt inneholder 84 «essensielle mineraler», men så mange essensielle mineraler er ikke kjent («essensielle» næringsstoffer er stoffer som må inntas via mat for å unngå mangelsymptomer). De 84 stoffene det refereres til inkluderer faktisk tungmetaller som bly, kadmium og kvikksølv. Dette reflekterer innholdet av grunnstoffer i sjøvann, men selv det består av nærmest homøopatiske mengder av andre mineraler enn natrium og klorid.

Men salt er og blir en smakstilsetning, ikke et kosttilskudd.

Ny rapport om spesialsalt

I 2016 ble en rapport om komponenter i ulike typer salt, som blant annet markedsføres som «sunne», publisert av det sveitsiske mattilsynet (BLV). De analyserte innholdet av mineraler og sporstoffer 25 salttyper og konkluderte med at «spesialsalt ikke har noen fordeler fremfor vanlig salt»:

This report clearly shows that specialty salts do not possess any advantages over standard salts.

De er dessuten ikke beriket med jod, noe som ironisk nok kan føre til negative helseeffekter (i Norge er ikke jodert salt en kilde til jod, fordi innholdet er så lavt).

Fortsett å lese «Gourmetsalt – dårlig kilde til mineraler»