Supermat: mer markedsføring enn vitenskap (fra 2013)

For nøyaktig 5 år siden skrev jeg artikkelen Supermat: Sunt eller sprøyt? i Norsk Tidsskrift for Ernæring sammen med dr. Pernille Nylehn (nå lege ved Haugesund sjukehus). Ettersom artikkelen nå kun ligger ute i en pdf-versjon av tidsskriftet, drar jeg den frem fra glemselen og republiserer den i sin helhet her. Selv om den som sagt er 5 år gammel er mye fortsatt aktuelt! Jeg står fortsatt inne for konklusjonene.

En pdf-versjon av bare artikkelen finner du her.

Supermat: sunt eller sprøyt?

Supermat består ganske enkelt av alger, bær, røtter, gress og andre deilige ting med ren, høykonsentrert næring som er tørket og knust til pulver … Fordelene er mange. Man trenger verken tenner, smaksløker, bestikk eller hjerne. (1)

Et av de fremste moteordene innen mat og helse har i de siste årene vært supermat. Alle snakker om det, men hvor «supert» er supermat – og er det i det hele tatt mat? Her vil vi se på fenomenet med et kritisk blikk. Fortsett å lese «Supermat: mer markedsføring enn vitenskap (fra 2013)»

Reklamer

Tvilsomt grunnlag for blodsukkerkur

Det danske nettstedet Videnskab.dk – danskenes versjon av Forskning.no – har denne uken publisert et mesterlig stykke forskningsjournalistikk om en ny diett. Saken dreier seg om et slankeprogram utviklet av forskere ved Københavns Universitet, med professor Arne Astrup i spissen. Astrup er en av nordens mest anerkjente ernæringsforskere, og står bak svært mye interessant forskning på blant annet kosthold og vekt.  Fortsett å lese «Tvilsomt grunnlag for blodsukkerkur»

Kosthold og prispolitikk: en innføring

Debatten om såkalt «sukkeravgift» på mat og drikke – som egentlig er avgifter på sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer – har nok en gang blusset opp. Debatten dreier seg i stor grad om konsekvensene for norsk næringsliv, mens noen tenker mer på folkehelsa.

I det siste har for eksempel KrF uttalt at de ønsker å vurdere en gradert sukkeravgift, det vil si at produkter med mest sukker skal avgiftslegges mer enn produkter med mindre sukker. Forslaget er godt, men ikke så nytt. En utredning av det såkalte Særavgiftsutvalget konkluderte for over 10 år siden med at dette var den mest fornuftige løsningen, men den ble for administrativt komplisert.

I 2016 skrev jeg en lengre artikkel om avgifter på mat og drikke i Norsk Tidsskrift for Ernæring. Artikkelen ligger ute i en PDF-utgave av tidsskriftet på NTFE.no, men jeg republiserer den (med tillatelse) i sin helhet her.

Fra Norsk Tidsskrift for Ernæring nr. 2/2016

Fortsett å lese «Kosthold og prispolitikk: en innføring»

Slankereklamer stemmer dårlig med virkeligheten

Svært mange sier at de prøver å få en slankere kropp; i 2015 rapporterte 35 prosent av de spurte i en SIFO-undersøkelse å ha prøvd en form for slankediett i løpet av de siste 12 månedene. Hvor mange som lykkes er umulig å vite, men mange prøver igjen og igjen, og overvektratene ser ikke ut til å bli reversert med det første.

Ifølge reklamene er det tydeligvis en enkel sak å gå ned i vekt, så lenge man bare velger DEN dietten. Før- og etter-bilder og vitnesbyrd («testimonier») om store vekttap, fra vanlige eller kjente mennesker brukes, brukes for å vekke troverdighet. Men en ny studie viser at vekttapet som rapporteres i slike vitnesbyrd overhodet ikke samsvarer med det som er vist i randomiserte kontrollerte studier av kommersielle dietter.

Fortsett å lese «Slankereklamer stemmer dårlig med virkeligheten»

Gourmetsalt – dårlig kilde til mineraler

Noe av det jeg oftest blir spurt om er om «salt er salt» eller om noen typer salt er sunnere enn andre. Mange skulle nok ønske at det sistnevnte var sant, om ikke annet for å rettferdiggjøre at man kjøper eksotisk spesialsalt med en kilopris på flere hundre kroner.

Jeg har skrevet om slikt gourmetsalt, eller «jålesalt», blant annet her og uttalte meg senest om det til Matkontrollen på TV2. Der har jeg forklart at så å si alle typer består av like mye natriumklorid som helt vanlig «bordsalt». Den eneste grunnen til at havsalt og lignende skulle være «sunnere» måtte være at man kanskje bruker mindre mengder av det enn vanlig salt, grunnet størrelsen og formen på saltkrystallene.

Enkelte hevder imidlertid at visse typer salt er bedre for helsa fordi de er mer naturlige eller uraffinerte og dermed inneholder mer av andre elementer enn natrium og klorid.

Life skriver for eksempel at «Supernature Himalayasalt inneholder viktige sporstoffer». Noen hevder til og med at Himalaysalt inneholder 84 «essensielle mineraler», men så mange essensielle mineraler er ikke kjent («essensielle» næringsstoffer er stoffer som må inntas via mat for å unngå mangelsymptomer). De 84 stoffene det refereres til inkluderer faktisk tungmetaller som bly, kadmium og kvikksølv. Dette reflekterer innholdet av grunnstoffer i sjøvann, men selv det består av nærmest homøopatiske mengder av andre mineraler enn natrium og klorid.

Men salt er og blir en smakstilsetning, ikke et kosttilskudd.

Ny rapport om spesialsalt

I 2016 ble en rapport om komponenter i ulike typer salt, som blant annet markedsføres som «sunne», publisert av det sveitsiske mattilsynet (BLV). De analyserte innholdet av mineraler og sporstoffer 25 salttyper og konkluderte med at «spesialsalt ikke har noen fordeler fremfor vanlig salt»:

This report clearly shows that specialty salts do not possess any advantages over standard salts.

De er dessuten ikke beriket med jod, noe som ironisk nok kan føre til negative helseeffekter (i Norge er ikke jodert salt en kilde til jod, fordi innholdet er så lavt).

Fortsett å lese «Gourmetsalt – dårlig kilde til mineraler»

Bedratt av «naturlig» mat?

Vi mennesker har en forkjærlighet for det «naturlige». «Naturlig» er en merkelapp som nesten alltid skaper bare positive assosiasjoner, mens «syntetisk» føles utrygt og usunt. Mange produkter markedsføres derfor som «naturlige», eller med at de har «naturlige ingredienser», «ingen kunstige tilsetningsstoffer» og så videre (de fleste tilsetningsstoffer er faktisk naturlige eller naturidentiske!). Selv sigaretter anses som mindre skadelige dersom de kalles «naturlige».

Slike påstander kan derfor i mange tilfeller være villedende, men det er ikke tvil om at de «virker».

Ordet «naturlig» er på samme måte som «ekte» eller «hjemmelaget» ikke regulert iht. matloven (unntatt i forbindelse med aromastoffer), så lenge det ikke brukes villedende. I USA jobbes det med å finne en juridisk definisjon på «naturlig mat». Noen vil si at «naturlig mat» er mat som ikke er bearbeidet, men det vekker igjen spørsmålet om hva man mener med «bearbeidet». Kan et brød være naturlig? Hva med ost, melk og smør, som også er bearbeidet?

Mindre kalorier i «naturlige» produkter?

Til tross for dette er «naturlig» nærmest synonymt med «godt for helsa» for mange forbrukere (selv om helse ikke er den eneste grunnen til at folk foretrekker naturlige produkter). En ny studie i tidsskriftet Appetite undersøkte hvorvidt merking av mat med ordet «naturlig» fører til mer positive vurderinger av maten.

Fortsett å lese «Bedratt av «naturlig» mat?»

Mat med helsepåstander – ikke alltid sunnere

Er helsepåstander på mat helsefremmende, eller er de mest salgsfremmende? Det er viktig at forbrukerne får informasjon om matens innhold og egenskaper, men ernærings- og helsepåstander kan også gi et overdrevet godt inntrykk av enkeltprodukter, selv om de er lovlige. Noen av de godkjente helsepåstandene er også basert på svak dokumentasjon.

Jeg skrev nylig om hvordan helsepåstander på sjokolade gir misvisende lovnader om bedre hjertehelse. For flere år siden forklarte jeg også to måter en helsepåstand kan virker villedende på:

Vi kan tolke en helsepåstand slik at hele produktet er sunt, selv om en helsepåstand bare handler om spesifikke komponenter i maten eller måltidet. Dette kalles halo-effekten, eller “glorieeffekten” på norsk. Vi har en tendens til å tro at sunn mat (som f.eks. frukt eller grovt brød) har en «glorie» rundt seg, som påvirker resten av måltidet, deriblant måltidets effekt på vekta. Folk forbinder ofte sunn mat som slankende mat, og antar derfor (feilaktig) at det å legge til f.eks. litt selleri ved siden av hamburgeren gjør hele måltidet mindre fetende.

En annen vanlig misforståelse av helsepåstander kalles “magic bullet”-effekten, eller “universalmiddeleffekten”, som går ut på at vi forbinder produktet med flere helsefordeler enn helsepåstanden faktisk sier.

I 2014 fant Mattilsynet feil bruk av ernærings- og helsepåstander på rundt halvparten av matvarene de sjekket:

Et av fem produkter var feilmerket med hensyn til bruk av ernæringspåstander, og om lag to av fem produkter brukte en ikke godkjent helsepåstand, brukte en godkjent helsepåstand på feil måte, eller manglet de tilleggsopplysninger som kreves ved bruk av helsepåstander.

Ernæringspåstander er eksempelvis «Rik på jern» eller «Mindre fett» mens «Kalium bidrar til normal muskelfunksjon» er et eksempel på en helsepåstand. Utsagn som «Inneholder fullkorn» er på sin side helserelaterte ingrediens-påstander ettersom de gir inntrykk av en spesiell ernæringsmessig egenskap.

«Lavkarbobrød», «Næringsrike ingredienser» og «Unike melkesyrebakterier» var eksempler på ulovlige ernæringspåstander som ble funnet.

Men er matvarer med ernærings- og helsepåstander sunnere enn andre?

Fortsett å lese «Mat med helsepåstander – ikke alltid sunnere»