Medisinske konspirasjonsteorier

Konspirasjonsteorier henger sammen med frykt for det moderne liv.

Selv om mennesker i den rike del av verden lever stadig lenger og på mange måter er sunnere og tryggere enn aldri før, finnes det nok av risikofaktorer å bekymre seg for, med mer eller mindre god grunn.

Det moderne liv kan i seg selv fremkalle helseangst hos enkelte. Skepsis overfor vaksiner, tilsetningsstoffer, stråling fra mobiltelefoner eller mikrobølgeovner og genmodifisert mat er eksempler på såkalte ‘moderne helsebekymringer’ (modern health worries), et begrep som ble lansert av helsepsykolog Keith Petrie fra New Zealand, i samarbeid med flere norske forskere.

Blant folk flest er frykt for sprøytemidler, tilsetningsstoffer og antibiotika i maten mest utbredt av de moderne helsebekymringene, mens frykt for vaksiner, røntgen, og mikrobølgeovnsstråling er mindre utbredt, skal vi tro en ny svensk undersøkelse. Et annet nytt eksempel på dette er personer som hevder å bli syke av nye automatiske strømmålere.

Moderne helsebekymringer henger ofte sammen med subjektive helseplager, men interessant nok også med blant annet bruk av alternativ behandling og holdninger til vaksiner. I én studie hadde faktisk alternativ-behandlere selv en høyere forekomst; ifølge en ungarsk forskergruppe kan derfor fenomenet forstås som «et symptomrelatert biprodukt av et holistisk-spirituelt verdensbilde».

En ny studie viser at moderne helsebekymringer også er sterkt knyttet til tro på medisinske konspirasjonsteorier. 

Les mer i min spalte på Dagbladet.no fra 22.10.2017.

Advertisements

Du trenger neppe å «aktivere» mandlene

Nøtter er noe de fleste av oss kan spise mer av, men stadig flere hevder at «aktiverte» nøtter er mye bedre for deg enn vanlige nøtter. Ta det med en klype salt.

Å bløtlegge og deretter tørker nøtter «aktiviserer ingrediensene» i dem, hevder eksempelvis KK (som viser til Daily Mail), og gjør dem visstnok enda sunnere. I tillegg skal de bli enklere å fordøye. «Aktiverte nøtter» blir også anbefalt av mange helsebloggere og kostholdsbøker.

Nøtter inneholder, i likhet med belgvekster og korn, fytat, en lagringsform for fosfor i planter, som er kjent for å redusere opptaket av mineraler som jern og sink i maten. Bløtlegging av korn og belgvekster reduserer fytatinnholdet; hvorvidt det samme gjelder nøtter er ukjent.

Det hevdes også at nøtter motvirker fordøyelsesenzymer, mens bløtlegging skal fjerne enzymhemmere og dermed gi bedre fordøyelse. Dette har imidlertid aldri vært testet vitenskapelig – før nå.

Les mer i min spalte på Dagbladet.no fra 08.10.2017.

Kostholdsdrama med feilslått fett-fokus

Det har gått fire måneder siden mine kollegaer i Nasjonalt råd for ernæring og jeg publiserte rapporten Kostråd om fett: En oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget. Basert på en gjennomgang av litteratur fra 2010 til 2016, fant vi at det fortsatt er faglig støtte for den rådende konklusjonen (fra 2011) om at utskifting av mettet fett med (fler-)umettet fett bidrar til å redusere risikoen for å hjerte- og karsykdom.

Selv om vi hadde jobbet med dette i nesten to år, hadde vi ingen forventning om at saken var avgjort for all fremtid. Tvert imot etterlyste vi flere grundige gjennomganger og nye studier, ettersom mye av forskningen som er publisert ikke er helt relevante for dagens kostråd.

Ingen steder i rapporten skriver vi at mettet fett er livsfarlig og må unngås for en hver pris. Det sier heller ikke kostrådene. Vi ville betone at matvarer som har mye mettet fett ikke bør fortrenge andre gunstige matvarer og komponenter i kostholdet, men også at et kosthold med veldig lite mettet fett kan i praksis være både sunt og usunt, avhengig av hva man spiser i stedet. Dette ser imidlertid ut til å ha blitt «lost in translation» i medias omtale om en fersk kostholdsstudie i The Lancet.

Continue reading «Kostholdsdrama med feilslått fett-fokus»

Mettet fett og mytene om Ancel Keys

De aller fleste som har studert eller er interessert i ernæring kjenner til navnet Ancel B. Keys. Den amerikanske forskeren, som døde nesten 101 år gammel i 2004, sto bak flere banebrytende studier, men er særlig kjent for «The Minnesota Starvation Experiment» (publisert i 1950) og «Seven Countries«-studien (som startet i 1958). Sistnevnte studie inkluderte menn i syv land – USA, Italia, Finland, Hellas, Nederland, Yugoslavia (nå Serbia og Kroatia) og Japan (totalt 16 grupper). Den fant blant annet at inntak av mettet fett var sterkt knyttet til ulikheter i hjertesykdom mellom ulike land, og gjorde Ancel Keys som den kanskje første forkjemperen for middelhavskostholdet (boken «Genius and Partnership: Ancel and Margaret Keys and the Discovery of The Mediterranean Diet» fra 2015 gir en fin bakgrunn).

Han er også kjent for sine ligninger for å predikere fettinntakets effekt på  kolesterol i blodet, og blir kreditert for  begrepet «body mass index».

I de senere års debatter om fett/mettet fett og helse har Keys vært fremstilt som en syndebukk, nærmest kjeltring, av de som er uenig i kostrådene – som om kostrådene bare er basert på hans forskning (det finnes ikke evidens for at Keys selv var med på å lage de offisielle amerikanske kostrådene). Continue reading «Mettet fett og mytene om Ancel Keys»

Ikke vist at kaffe forlenger livet

Norge er et av de mest kaffedrikkende landene i verden, og vi kaffedrikkere kan trygt fortsette med det. Mange av forrige ukes aviser fortalte at «Kaffe forlenger livet«, og at forskere har «fastslått» at flere kopper om dagen forebygger tidlig død.

Det er ingen dårlig nyhet, men jeg er likevel lunken. Continue reading «Ikke vist at kaffe forlenger livet»

Er sjokolade bra for hjernen (igjen)?

Siste skrik på sjokoladefronten er visstnok sniffing av sjokoladepulver, noe som tar begrepet «sjokoholiker» til nye høyder. Mange omtaler det som en tåpelig trend, men de siste dagene har sjokolade – igjen – blitt fremstilt som bra for hjernen i mange medier. Denne nyheten er basert på en ny oversiktsartikkel i Frontiers in Nutrition av forskere ved Universitetet i L’Aquila i Italia: Enhancing Human Cognition with Cocoa Flavonoids

Legg merke til at tittelen ikke inneholder ordet sjokolade, men kakaoflavonoider. Og dette er en viktig forskjell som ikke blir poengtert i de ulike nyhetssakene, som har overskrifter som «Chocolate boosts your brain power» og «Chocolate improves brain function«. Jeg skrev mer om dette i et innlegg for ca. et år siden: «Du må spise MYE sjokolade for å få noen helsemessig relevant effekt av kakaoflavanoler.»

The Independent skriver for eksempel:

«Consuming chocolate regularly has been found to help the brain function, thanks to cocoa being a rich source of natural neuroprotective compounds.»

Mens MedicalNewsToday skriver at man nå har en unnskyldning til å «raide sjokoladehylla».

Nesten ingen av studiene på feltet har nemlig sett på effekten av vanlig sjokolade. Likevel er dette med på å underbygge folks håp om at sjokolade er sunt. Continue reading «Er sjokolade bra for hjernen (igjen)?»

Feilslått frykt for frukt

Jeg ble nylig spurt av Forskning.no om frukt kan sammenliknes med godteri, ettersom frukt inneholder sukker. Svaret mitt kan du lese her. Selv om så å si alle kalorier i frukt kommer fra sukkerarter (samt noe fiber) er frukt ingen stor kilde til sukker i et typisk kosthold. Frukt og bær bidrar faktisk med rundt 11 prosent av sukkerartene i nordmenns kosthold, mens godteri og brus bidrar med over 50.

Som jeg har skrevet om før finnes det likevel noen som er bekymret for at folk spiser sukker i form av frukt; se blant annet Bør bananer bebreides? og Feitere av fruktose?

Siden det i dag (11. oktober) er verdens fedmedag, tenkte jeg å ta for meg forestillingen om at «frukt gjør deg feit» (fordi det inneholder sukker) eller at man bør unngå å spise frukt hvis man er overvektig. Continue reading «Feilslått frykt for frukt»