«Ren mat» gjør deg ikke nødvendigvis sunnere

Det er straks nytt år, en gylden anledning til å endre vaner eller bare komme tilbake til gode hverdagsrutiner etter en jul med litt mye nytelse. Mange velger å kickstarte året med en diett, og en av de store trendene de siste årene har vært såkalt «clean eating» eller ren mat. Det høres jo lite kontroversielt og vanskelig ut å bare spise «rent», selv om det i praksis bare er et mildnende uttrykk for en diett (og kjemofobi).

Å spise mindre ferdigmat eller junk-food er lurt dersom man spiser det ofte, og for helsas skyld vil mange oppsøke oppskrifter fra blogger om nettopp «clean eating». Men er denne maten nødvendigvis sunnere? En ny analyse av såkalt «rene» oppskrifter viser at mat fra slike blogger ikke er spesielt bedre ernæringsmessig sett enn konvensjonelle oppskrifter, og at de heller ikke scorer høyt med tanke på innhold av blant annet sukker, salt og fett.

Fortsett å lese ««Ren mat» gjør deg ikke nødvendigvis sunnere»

Reklamer

BMI, overvekt og helse: Er overvekt ufarlig?

De siste dagene har det vært mye om overvekt og bruken av BMI, etter at lederen av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), professor Steinar Krokstad, uttalte at man kanskje bør endre definisjonen på overvekt ettersom flertallet av befolkningen nå har en BMI over 25. Mange gikk så ut og kommenterte at dette er en dårlig idé; å endre definisjonen gjør ikke befolkningen sunnere, og BMI-kategoriene er satt på bakgrunn av sammenhenger med helserisiko.

Det var imidlertid ikke dette forslaget som interessert meg mest, men et annet påstand fra professoren: at det bare er fedme (dvs. BMI ≥30), ikke overvekt (BMI fra 25 til 29,9), som utgjør en helserisiko. ABC nyheter skrev:

Ifølge Krokstad så er det ikke et helsemessig problem å være overvektig. Problemene kommer når man har fedme, fordi man da er man mer utsatt for diabetes type 2, slitasjegikt og andre kroppssmerter.

Noen dager senere ble dette gjentatt i VG Vektklubb:

– Ettersom BMI 25 til 27 ikke øker risikoen er det et argument for å endre den, mener han.

Dersom overvekt ikke er forbundet med større risiko enn normalvekt (BMI 20-24,9) kunne man kanskje utvide den øvre grensen for normalvekt, slik Krokstad antyder. Men stemmer det? Fortsett å lese «BMI, overvekt og helse: Er overvekt ufarlig?»

Sunt melkefett? Ny studie støtter ikke overskriftene

Mens media her hjemme for tiden skriver mest om tørke og mulig mangel på meieriprodukter, kanskje en ny smørkrise, har en rekke utenlandske medier slått entusiastisk opp at melkefett ikke øker risikoen for hjerteinfarkt, men at det kanskje til og med forebygger hjerneslag. Noen eksempler på overskrifter: FULL-FAT MILK COULD CUT RISK OF STROKE, HEART ATTACK, STUDY SAYS (Newsweek) og  The Vindication of Cheese, Butter, and Full-Fat Milk (The Atlantic). Sistnevnte forklarte videre:

An analysis of 2,907 adults found that people with higher and lower levels of dairy fats in their blood had the same rate of death during a 22-year period.

Dette kunne jo vært hyggelige nyheter for oss som spiser meieriprodukter, særlig hvis dette også gjelder iskrem!

Men vi må også tåle å spørre om det kan finnes alternative forklaringer. Og hva menes egentlig med «melkefett i blodet», som James Hamblin i The Atlantic skrev om? Fortsett å lese «Sunt melkefett? Ny studie støtter ikke overskriftene»

Ikke vist at kunstige søtstoffer gir vektøkning

Så er det på’n igjen med medieoppslag som hevder kunstige, kalorifrie søtstoffer og lettbrus øker risiko for overvekt.

Artikkelen «Kunstig søtning kobles til økt vekt i omfattende studie» på Side3.no referer til en studie publisert i Canadian Medical Association Journal fra juli i fjor.

Side3 omtaler saken greit, men overskriften smører for tykt på.

De skriver:

Observasjonsstudier av forbruk over tid tyder på at folk som regelmessig drikker en eller flere kunstig søtede drikker om dagen har en høyere risiko for helseproblemer som vektøkning, fedme, diabetes og hjertesykdom.

Og tar heldigvis med det viktige forbeholdet:

Selv om forskerne har observert en kobling mellom kunstige søtningsmidler og vektøkning, er det ikke dermed sagt at det er kunstig søtning som er synderen.

Dessverre leser jo folk flest bare overskriften, eller til nød ingressen, så mange får nok ikke med seg at resultatene er mer kompliserte enn som så. En gjennomgang av detaljene viser at det neppe er grunn til å bekymre seg.  Fortsett å lese «Ikke vist at kunstige søtstoffer gir vektøkning»

Vektreduksjon: Kalorier eller kvalitet?

Som jeg har skrevet om en rekke ganger viser en overveldende mengde forskning at når det gjelder vektnedgang, er det energibalansen og ikke forholdet mellom karbohydrater og fett i kostholdet som teller. Det er derfor langt fra noen nyhet at en ny studie i JAMA – DIETFITS-studien – viser at personer som ble satt på en karbohydrat- eller fettredusert diett gikk like mye ned i vekt etter ett år. Dette bekrefter det en rekke tidligere metaanalyser har konkludert med.

Mange avisoppslag har likevel prøvd å hevde at heller ikke kaloriene var viktige, men at det var kvaliteten på matvarer som førte til vekttapet i studien. Forskning.no skriver for eksempel at «deltagerne ikke trengte å tenke på kalorier eller porsjonsstørrelse». Andre misvisende overskrifter har påstått at å redusere porsjonsstørrelser eller kaloriinntaket ikke har noe med vektreduksjon å gjøre. Som New York Times skrev: «The Key to Weight Loss Is Diet Quality, Not Quantity«.

At man kan spise så mye man vil av alt, så lenge man unngår «prosessert mat», og så gå ned i vekt, er sikkert et gledelig budskap for mange. Men denne studien viser ikke at det er sant. Den viser heller ikke at kvalitet teller mer enn kvantitet. Studien var heller ikke designet for å få svar på det.  Fortsett å lese «Vektreduksjon: Kalorier eller kvalitet?»

Sprøytemidler i perspektiv

«Få dråber rødvin er mere giftigt for kroppen end sprøjterester», skriver den danske avisen Ingeniøren. Artikkelen viser til en ny studie i Food and Chemical Toxicology, hvor forskere har undersøkt rester av plantevernmidler («sprøytemidler») i 47 matvarer, og vurdert danskenes kroniske eksponering opp mot akseptabelt daglig inntak (ADI) for alle plantevernmidlene. Selv om Ingeniørens overskrift er noe misvisende (som jeg skal forklare), er studien interessant.

Temaet er veldig aktuelt i Danmark for tiden, blant annet etter at medlemsbladet til danske Coop i fjor høst kom med denne forsiden:

Men også her hjemme er mange er bekymret for at de får i seg for mye plantevernmidler; selv om nivåene av de enkelte plantevernmidlene i maten er langt under grenseverdiene, frykter noen at giftigheten øker når flere stoffer kombineres (en «kumulativ risiko»). Mattilsynet, som overvåker nivåene av plantevernmidler i maten, slår på sin side stadig fast at produktene er trygge.

Så hvor stor fare utgjør egentlig plantevernmidler i maten for oss? Kan det være farlig å spise fem om dagen? Fortsett å lese «Sprøytemidler i perspektiv»

Medisinske konspirasjonsteorier

Konspirasjonsteorier henger sammen med frykt for det moderne liv.

Selv om mennesker i den rike del av verden lever stadig lenger og på mange måter er sunnere og tryggere enn aldri før, finnes det nok av risikofaktorer å bekymre seg for, med mer eller mindre god grunn.

Det moderne liv kan i seg selv fremkalle helseangst hos enkelte. Skepsis overfor vaksiner, tilsetningsstoffer, stråling fra mobiltelefoner eller mikrobølgeovner og genmodifisert mat er eksempler på såkalte ‘moderne helsebekymringer’ (modern health worries), et begrep som ble lansert av helsepsykolog Keith Petrie fra New Zealand, i samarbeid med flere norske forskere.

Blant folk flest er frykt for sprøytemidler, tilsetningsstoffer og antibiotika i maten mest utbredt av de moderne helsebekymringene, mens frykt for vaksiner, røntgen, og mikrobølgeovnsstråling er mindre utbredt, skal vi tro en ny svensk undersøkelse. Et annet nytt eksempel på dette er personer som hevder å bli syke av nye automatiske strømmålere.

Moderne helsebekymringer henger ofte sammen med subjektive helseplager, men interessant nok også med blant annet bruk av alternativ behandling og holdninger til vaksiner. I én studie hadde faktisk alternativ-behandlere selv en høyere forekomst; ifølge en ungarsk forskergruppe kan derfor fenomenet forstås som «et symptomrelatert biprodukt av et holistisk-spirituelt verdensbilde».

En ny studie viser at moderne helsebekymringer også er sterkt knyttet til tro på medisinske konspirasjonsteorier. 

Les mer i min spalte på Dagbladet.no fra 22.10.2017.