Vegetarkost og hjerneslag: Ingen grunn til panikk

En ny studie som ble publisert i British Medical Journal 4. september har skapt mange oppslag i media den siste uken. Den er for tiden den mest leste artikkelen til tidsskriftet, noe som ikke er så overraskende ettersom den handler om vegetarkosthold. («Full disclosure»: Jeg er ikke vegetarianer.)

Studien er en del av en stor, langvarig epidemiologisk studie («EPIC-Oxford») av personer fra Storbritannia, hvorav en relativt stor andel er helsebevisste og hele 34 prosent er vegetarianere. I denne studien ble risikoen for hjerte- og karsykdom blant vegetarianere/veganere sammenliknet med risikoen blant kjøttspisere og pescetarianere (som ikke spiser kjøtt, men fisk) som ble fulgt i gjennomsnitt 18 år.

Illustrasjon: Colourbox.com

Som i flere tidligere tilsvarende studier hadde vegetarianerne og veganerne lavere risiko for hjertesykdom (hjerteinfarkt og angina pectoris) i løpet av de 18 årene enn ikke-vegetarianerne. Men det som har fått oppmerksomhet er at vegetarianerne også hadde flere tilfeller av hjerneslag, nærmere bestemt hjerneblødning. Som Dagbladet skrev på forsiden:

Dagbladet 9/9/2019

Mens overskriften på nettutgaven lyder advarende: «Slik skader vegetarkostholdet». ABC Nyheter fokuserer også på risikoen for hjerneslag, mens Forskning.no sparer det til ingressen.

Betyr dette at det nå er farlig å unngå kjøtt og spise plantebasert? 🤨 Bør man kanskje spise litt mer kjøtt, for sikkerhets skyld?

Dersom jeg var vegetarianer ville jeg ikke begynt å spise kjøtt basert på denne studien.

Fortsett å lese «Vegetarkost og hjerneslag: Ingen grunn til panikk»

Reklamer

Kaffe, hjertehelse og uredelige overskrifter

I likhet med folk flest er jeg glad i kaffe og drikker det daglig, for smakens skyld. Men denne overskriften på Forskning.no (via NTB) i går smakte likevel surt:

Den korte artikkelen refererer til en ny studie fra Storbritannia som skal ha vist at kaffedrikking ikke var forbundet med stive arterier, som er en mulig risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Det samsvarer med tidligere studier som har vist at et moderat kaffeinntak ikke er knyttet til økt risiko for hjerte- og karsykdom blant folk flest (mer om det nedenfor). Men den store nyheten her er selvsagt at hele «25 kopper kaffe» så ut til å være trygt. Eller, viste studien egentlig det?

Det er vanskelig å si ettersom studien ikke er publisert i et vitenskapelig tidsskrift, men et sammendrag ble vist på en hjertekonferanse denne uken.

Forskerne spurte folk som deltok i en helseundersøkelse hvor mye kaffe de drakk, og delte dem inn i tre grupper, fra lavest til høyest inntak. Gruppen med høyest inntak i studien rapporterte å drikke tre kopper eller mer per dag (i gjennomsnitt 5 kopper), ikke 25! Hvor mange som faktisk drakk så mye som 25 kopper om dagen – eller hvorvidt de faktisk gjorde det – er ukjent («noen få» ifølge en av forskerne) (men hvor mange har egentlig tid til å drikke så mye?).

De fant som sagt at gruppen som drakk tre eller flere kopper kaffe ikke hadde mer stive arterier enn de som drakk mindre enn én kopp. Andre helseutfall er ikke rapportert, så man ikke si på bakgrunn av informasjonen som er tilgjengelig at det er «greit» å drikke så mye hver dag. Et så høyt kaffeinntak vil gi minst 6-7 ganger mer koffein enn maksimalt anbefalt dose, men folk har ulik toleranse.

Selv om vi antar at sammenhengen er reell (jeg avventer til flere detaljer om studien kommer ut), men påstanden om at 25 kopper kaffe per dag er en trygg dose er uansvarlig og helt ubegrunnet.

Ifølge en annen ny, og mye større, studie av denne britiske populasjonen, var det bare rundt 2 prosent som drakk mer enn 6 kopper kaffe per dag. De som drakk mer enn 6 kopper hadde 22 prosent høyere risiko for å få eller dø av hjerte- og karsykdom enn de som drakk 1-2 kopper per dag.

Hvordan er det ellers med sammenhengen mellom kaffedrikking og hjertehelse? Det har jeg skrevet mye om tidligere, blant annet i innlegget «Ikke vist at kaffe forlenger livet» fra 2017 og artikkelen «Kaffe og hjertehelse« i Norsk Tidsskrift for Ernæring fra 2013, og jeg har holdt en del foredrag om temaet de siste årene. Her er en oppsummering, med noen oppdateringer. Figurene er tatt fra mine egne foredrag.

Fortsett å lese «Kaffe, hjertehelse og uredelige overskrifter»

«Ren mat» gjør deg ikke nødvendigvis sunnere

Det er straks nytt år, en gylden anledning til å endre vaner eller bare komme tilbake til gode hverdagsrutiner etter en jul med litt mye nytelse. Mange velger å kickstarte året med en diett, og en av de store trendene de siste årene har vært såkalt «clean eating» eller ren mat. Det høres jo lite kontroversielt og vanskelig ut å bare spise «rent», selv om det i praksis bare er et mildnende uttrykk for en diett (og kjemofobi).

Å spise mindre ferdigmat eller junk-food er lurt dersom man spiser det ofte, og for helsas skyld vil mange oppsøke oppskrifter fra blogger om nettopp «clean eating». Men er denne maten nødvendigvis sunnere? En ny analyse av såkalt «rene» oppskrifter viser at mat fra slike blogger ikke er spesielt bedre ernæringsmessig sett enn konvensjonelle oppskrifter, og at de heller ikke scorer høyt med tanke på innhold av blant annet sukker, salt og fett.

Fortsett å lese ««Ren mat» gjør deg ikke nødvendigvis sunnere»

BMI, overvekt og helse: Er overvekt ufarlig?

De siste dagene har det vært mye om overvekt og bruken av BMI, etter at lederen av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), professor Steinar Krokstad, uttalte at man kanskje bør endre definisjonen på overvekt ettersom flertallet av befolkningen nå har en BMI over 25. Mange gikk så ut og kommenterte at dette er en dårlig idé; å endre definisjonen gjør ikke befolkningen sunnere, og BMI-kategoriene er satt på bakgrunn av sammenhenger med helserisiko.

Det var imidlertid ikke dette forslaget som interessert meg mest, men et annet påstand fra professoren: at det bare er fedme (dvs. BMI ≥30), ikke overvekt (BMI fra 25 til 29,9), som utgjør en helserisiko. ABC nyheter skrev:

Ifølge Krokstad så er det ikke et helsemessig problem å være overvektig. Problemene kommer når man har fedme, fordi man da er man mer utsatt for diabetes type 2, slitasjegikt og andre kroppssmerter.

Noen dager senere ble dette gjentatt i VG Vektklubb:

– Ettersom BMI 25 til 27 ikke øker risikoen er det et argument for å endre den, mener han.

Dersom overvekt ikke er forbundet med større risiko enn normalvekt (BMI 20-24,9) kunne man kanskje utvide den øvre grensen for normalvekt, slik Krokstad antyder. Men stemmer det? Fortsett å lese «BMI, overvekt og helse: Er overvekt ufarlig?»

Sunt melkefett? Ny studie støtter ikke overskriftene

Mens media her hjemme for tiden skriver mest om tørke og mulig mangel på meieriprodukter, kanskje en ny smørkrise, har en rekke utenlandske medier slått entusiastisk opp at melkefett ikke øker risikoen for hjerteinfarkt, men at det kanskje til og med forebygger hjerneslag. Noen eksempler på overskrifter: FULL-FAT MILK COULD CUT RISK OF STROKE, HEART ATTACK, STUDY SAYS (Newsweek) og  The Vindication of Cheese, Butter, and Full-Fat Milk (The Atlantic). Sistnevnte forklarte videre:

An analysis of 2,907 adults found that people with higher and lower levels of dairy fats in their blood had the same rate of death during a 22-year period.

Dette kunne jo vært hyggelige nyheter for oss som spiser meieriprodukter, særlig hvis dette også gjelder iskrem!

Men vi må også tåle å spørre om det kan finnes alternative forklaringer. Og hva menes egentlig med «melkefett i blodet», som James Hamblin i The Atlantic skrev om? Fortsett å lese «Sunt melkefett? Ny studie støtter ikke overskriftene»

Ikke vist at kunstige søtstoffer gir vektøkning

Så er det på’n igjen med medieoppslag som hevder kunstige, kalorifrie søtstoffer og lettbrus øker risiko for overvekt.

Artikkelen «Kunstig søtning kobles til økt vekt i omfattende studie» på Side3.no referer til en studie publisert i Canadian Medical Association Journal fra juli i fjor.

Side3 omtaler saken greit, men overskriften smører for tykt på.

De skriver:

Observasjonsstudier av forbruk over tid tyder på at folk som regelmessig drikker en eller flere kunstig søtede drikker om dagen har en høyere risiko for helseproblemer som vektøkning, fedme, diabetes og hjertesykdom.

Og tar heldigvis med det viktige forbeholdet:

Selv om forskerne har observert en kobling mellom kunstige søtningsmidler og vektøkning, er det ikke dermed sagt at det er kunstig søtning som er synderen.

Dessverre leser jo folk flest bare overskriften, eller til nød ingressen, så mange får nok ikke med seg at resultatene er mer kompliserte enn som så. En gjennomgang av detaljene viser at det neppe er grunn til å bekymre seg.  Fortsett å lese «Ikke vist at kunstige søtstoffer gir vektøkning»

Vektreduksjon: Kalorier eller kvalitet?

Som jeg har skrevet om en rekke ganger viser en overveldende mengde forskning at når det gjelder vektnedgang, er det energibalansen og ikke forholdet mellom karbohydrater og fett i kostholdet som teller. Det er derfor langt fra noen nyhet at en ny studie i JAMA – DIETFITS-studien – viser at personer som ble satt på en karbohydrat- eller fettredusert diett gikk like mye ned i vekt etter ett år. Dette bekrefter det en rekke tidligere metaanalyser har konkludert med.

Mange avisoppslag har likevel prøvd å hevde at heller ikke kaloriene var viktige, men at det var kvaliteten på matvarer som førte til vekttapet i studien. Forskning.no skriver for eksempel at «deltagerne ikke trengte å tenke på kalorier eller porsjonsstørrelse». Andre misvisende overskrifter har påstått at å redusere porsjonsstørrelser eller kaloriinntaket ikke har noe med vektreduksjon å gjøre. Som New York Times skrev: «The Key to Weight Loss Is Diet Quality, Not Quantity«.

At man kan spise så mye man vil av alt, så lenge man unngår «prosessert mat», og så gå ned i vekt, er sikkert et gledelig budskap for mange. Men denne studien viser ikke at det er sant. Den viser heller ikke at kvalitet teller mer enn kvantitet. Studien var heller ikke designet for å få svar på det.  Fortsett å lese «Vektreduksjon: Kalorier eller kvalitet?»