Misoppfatninger om mat og kreft

Færre enn halvparten av amerikanere kjenner til at alkohol, bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt, for lite frukt og grønt og for lite fysisk aktivitet er reelle risikofaktorer for kreft, viser en ny undersøkelse av American Institute for Cancer Research (AICR). De fleste tror derimot at genmodifisert mat, hormoner i kjøtt og stress fører til kreft, selv om det ikke er bevist.

Continue reading «Misoppfatninger om mat og kreft»

Advertisements

Sa Hippokrates virkelig «La din mat være din medisin»?

I disse «post-faktuelle» tider snakkes det nå mye om «alternative fakta«. Jeg tenkte derfor det var passende å ta opp én velkjent, akseptert «sannhet», nemlig at legekunstens far Hippokrates (460-377 f.Kr.) forkynnet at mat var medisin. Continue reading «Sa Hippokrates virkelig «La din mat være din medisin»?»

Julemat, alkohol og fordøyelse

I løpet av julens har metthet og alkohol sannsynligvis vært temaer ved flere middagsbord. Mange sier for eksempel at de må ta et glass akevitt eller to etter julematen, fordi det «løser opp fettet» i maten eller fremmer fordøyelsen.

Jul vin

Da jeg like før jul ble spurt av Aftenposten om nettopp dette (se «Festen spriter opp bilringene» fra 17. desember) kjente jeg ikke til om effekten av akevitt hadde vært undersøkt vitenskapelig eller ikke, men svarte – på bakgrunn av min kunnskap om alkohol – at dersom det skal være gunstig, skyldes det trolig andre stoffer (som for eksempel karve) enn alkohol.

I ettertid har jeg funnet én (tysk) studie hvor blant annet akevitt og fordøyelse ble undersøkt, og den fant ingen effekt av å drikke akevitt etter et måltid (les mer om denne studien nedenfor).

Continue reading «Julemat, alkohol og fordøyelse»

Livsforlengende ost eller oppskrudde overskrifter?

Det er over halvannet år siden jeg skrev om hvorvidt ost er hemmeligheten bak «det franske paradoks» (som kanskje ikke er et paradoks likevel), nemlig franskmenns lave dødelighet av hjertesykdom sammenliknet med andre vestlige land. I det siste har det vært en ny begeistret media-blest om ost og helse, men på tvilsomt grunnlag …

Dette innlegget ble først publisert på Dagbladet.no tirsdag 6. desember.

Continue reading «Livsforlengende ost eller oppskrudde overskrifter?»

Sukker, kostråd og konspirasjonsteorier igjen

Det har blitt stor interesse om en ny artikkel i JAMA Internal Medicine, som dokumenterer hvordan sukkerindustrien i USA sponset ernæringsforskere som reiste tvil om sammenhengene mellom sukker og hjertesykdom og overvekt på 1960-tallet. Det er en god historie, som demonstrerer at økonomiske interessekonflikter ikke ble tatt nok på alvor av vitenskapelige tidsskrifter på den tiden. Bindinger mellom forskere og industri er ikke forbudt, men skal deklareres, noe som ikke ble gjort

Så det er et alvorlig funn som avdekkes i den nye JAMA-artikkelen til Cristin Kearns og medarbeidere. Men overskriftene om studien antyder nå at alt vi vet om sukker har vært feil og at myndighetene har ført folk blant lyset om sukker i 50 år på grunn av denne hendelsen. «Mange av dagens kostholdsanbefalinger, kan ha blitt formet av sukkerindustrien,» skriver Dagbladet. Dette minner om det jeg skrev om for noen måneder siden her: Sukker, kostråd og konspirasjonsteorier.

I 1967 fikk tre velrennomerte amerikanske ernæringsforskere publisert en artikkelserie i New England Journal of Medicine hvor de tok for seg en del påstander om sukker og bl.a. effekt på blodlipider, diabetes og overvekt. Dette var ingen systematisk kunnskapsoppsummering, men en diskusjon av tidligere forskning og en kritikk av studier som antydet skadelige effekter av sukker. Som analysen til Kearns og medarbeidere viser  var ikke argumentasjonen spesielt overbevisende, men en må erkjenne at det som fantes av litteratur på den tiden også var lett å kritisere. Brev mellom ernæringsforskerne og sukkerindustrien tyder på at sistnevnte nærmest bestilte en konklusjon som frikjente sukker.

Det er ikke tvil om at deler av matindustrien har hatt stor innflytelse på hvilke kostråd som har vært gitt i USA. Marion Nestles bok Food Politics beskriver mange eksempler på hvordan særlig kjøtt- og sukkerindustrien har klart å forvirre folk og politikere om mat og helse, ikke ulikt tobakkindustriens taktikk på 1950- og 60-tallet. Også meieribransjen sponser forskning i sitt arbeid for å skape et mer positivt syn på melkefett. Det er dokumentert at industrisponsede studier av f.eks. brus og melk sjelden eller aldri viser negative resultater. 

Formet anbefalingene?

Men hvor viktig var denne artikkelen fra 1967 for senere anbefalinger og ernæringsforskning? Det er det ikke mange som kan svare på i dag. Men siden den gang har artikkelen blitt referert til av rundt 90 publikasjoner, noe som er lite for en artikkel i prestisjefylte New England Journal of Medicine. Så vidt jeg vet har den ikke vært sitert i noen offisielle kostrådsrapporter. Professor Kaare Norum, tidligere leder av Statens ernæringsråd, sier til Dagbladet:

 – Jeg kjente til flere av dem som er omtalt i denne nye studien, og vi visste allerede da at det var forskere som var kjøpt av industrien. Vi lot oss ikke lure.

Én av forskerne var Fredrick Stare, som opprett ernæringsavdelingen ved Harvard og som var notorisk industrivennlig, enten det var snakk om sukker, egg eller olje (eller tobakk).

Som jeg har skrevet tidligere kom de første offisielle ernæringsanbefalinger fra nordiske helsemyndigheter i 1968, altså året etter den «berømte» sukkerartikkelen. Da ble det anbefalt å begrense sukkerinntaket til under 10 % av energiinntaket, en anbefaling som ble videreført i Norges første stortingsmelding om ernæring og frem til i dag. Artikkelen ser derfor ikke ut til å ha «lurt» alle til å tro at sukker ikke var uheldig. 
I USA tok det lenger tid å komme med en kvantitativ, øvre grense for anbefalt sukkerinntak. Det var faktisk først med de aller nyeste Dietary Guidelines som ble vedtatt i år at den samme grensen på 10 % av energiinntaket ble fastsatt.

Men tidligere amerikanske kostråd har også «advart» mot å spise mye sukker:


(Bilde fra ernæringsfysiolog Reijo Laatikainen på Twitter)

«Avoid too much sugar» er riktignok et vagt og tannløst råd, men ordlyden har vært dem samme for fett/mettet fett og salt. Det er derfor ikke helt rettferdig å si at myndighetene bare har snakket om fett.

Men matindustrien utnyttet lenge budskapet om å spise mindre fett mye mer i mange år.

Resveratrol, rødvin og det franske paradoks

Jeg har tidligere sett nærmere på ideen om «det franske paradoks» – hvorfor franskmenn tilsynelatende lever lenger og får mindre hjerte- og karsykdom samtidig som de lever «det gode liv» med både fete oster og rødvin. Det var på 1980-tallet at dette for alvor begynte å bli tilskrevet rødvin. Men rødvinsinntaket var ikke det eneste som skilte franskmennene fra resten av verden – de hadde f.eks. også et mye høyere forbruk av grønnsaker og vegetabilsk olje enn andre vestlige land.

Én forklaring på hvorfor rødvin kanskje kan være sunt er imidlertid at det inneholder antioksidanter. Av antioksidantene har spesielt resveratrol – som også finnes i bl.a. druer, blåbær og peanøtter – fått mye oppmerksomhet, da det f.eks. har vist seg å kunne hemme vekst av kreftsvulster, forebygge aterosklerose hos mus, senke blodtrykk hos mennesker (i store doser) og forlenge livet til alt fra gjær til bier. Studier fra Italia viste i 2014 at høyere inntak av resveratrol (målt i urin) ikke var knyttet til mindre dødelighet, kreft eller hjerte- og karsykdom etter ca. 9 år hos eldre, men at det var knyttet til mindre skrøpelighet på kortere sikt.

VG rødvin 2012

Det har også vært store håp om at resveratrol i pilleform kan etterligne helseeffektene av kalorirestriksjon (som kanskje kan forebygge aldring). Om det er noe i akkurat det kan ikke jeg svare på. Men dersom resveratrol virkelig er så bra, hvor mye må man spise, eller hvor mye rødvin må man drikke? I en spansk studie var gjennomsnittlig inntak av resveratrol ca. 100 mikrogram, hvorav 98 prosent kom fra vin. Men er det nok?

I en ny artikkel i Advances in Nutrition viser Sabine og Ralf Weiskirchen hvor mye man må spise eller drikke for å få i seg en «terapeutisk» dose med resveratrol, ca. 1 gram (som anbefales av enkelte). Da må man daglig innta

  • mellom 2600 og 17 500 liter hvitvin (Riesling)
  • mellom 500 og 2800 liter rødvin (Pinot Noir) eller 3500 liter rosevin
  • 2,5 tonn epler
  • 52,6 kilo tomater
  • mellom 13 000 og  746 000 liter  øl
  • 2,9 tonn mørk sjokolade
  • 795 kilo røde druer
Resveratrol - How Much Wine Do You Have to Drink to Stay Healthy Adv Nutr
Illustrasjon fra Advances in Nutrition

Resveratrol har imidlertid i seg selv lite biologisk tilgjengelig – «Thus, the therapeutic efficacy of resveratrol after oral administration is rather low», skriver de, men det jobbes med å forbedre dette.

Det betimelige spørsmålet de stiller er: hvordan kan noen bruke «det franske paradoks» eller innholdet av resveratrol til å rettferdiggjøre drikking av rødvin, når det er umulig å få i seg «anbefalte» mengder resveratrol gjennom rødvin eller andre mat- og drikkevarer? De estimerer at den gjennomsnittlige franskmann får i seg ca. 70 milligram resveratrol fra vin årlig, noe som er 5000 ganger mindre enn de foreslåtte 1 gram per dag!

Even if further daily resveratrol sources (grapes or peanuts) are considered, these rough calculations clearly document that the consumption of red wine is not a good explanation of the pathologic mechanisms predicting the French paradox.

Alle som bruker resveratrol som argument for å drikke rødvin bør derfor finne en annen «unnskyldning»!

Mattrender, kostholdsråd og elektrisk ernæring – Ukens lesetips

Her er noen nye leseverdige ernæringssaker jeg merket meg i uke 51, samt en spesiell «nyhet» fra desember 1912. Nå er juleferien her!!

Skummel adventskalender fra 1950-tallet (bilde tatt på Norsk Folkemuseum i fjor)
Skummel adventskalender fra 1950-tallet (bilde tatt på Norsk Folkemuseum i fjor)

1. Nutrition Unplugged, 12/12/2015: Mattrender i 2016

Nå som et nytt år står for døren er det sesong for å spå hva som venter oss av nye mattrender. Siden alle medier har sine lister har journalist og dietetiker Janet Helm kompilert flere av prediksjonene for 2016. Kort oppsummert:

Real, less processed will continue to be a major theme.  2016 will be a continuation of “clean” — with even more food companies and restaurant chains making commitments to remove anything artificial.  Big issues: food waste, modernizing the supply chain, GMOs,  and sustainability.  Meal kits and food delivery will become mainstream.  All of this fueled by the growing food + technology connection.  Food halls , foodservice in retail outlets, vegetable-forward menus and chef-centric fast casual restaurants will also be big in 2016.

2. Nature, 16/12/2015: Vitenskapsmyter som nekter å dø

Nature tar for seg fem seiglivete myter om medisin og vitenskap:

  • Screening for alle typer kreft redder liv
  • Antioksidanter er gode, frie radikaler er farlige (se Overvurderte Antioksidanter)
  • Mennesker har eksepsjonelt store hjerner
  • Folk lærer best av spesifikke læringsmåter
  • Jordas befolkning vokser eksponentielt (den vokser faktisk halvparten så raskt som før 1965)

De har også spurt forskere om hvilke myter som er de mest irriterende:

  • Vaksiner gir autisme
  • Vi vet hvordan paracetamol virker
  • Hjernen er løsrevet fra immunforsvaret (en påstand jeg aldri har hørt før)
  • Homøopati virker

3. Politico, 17/12/2015: En by på slanker’n

Hvordan gjør man innbyggerne i en av USAs feteste byer sunnere og slankere, når byen er bygget for biler og hvor én av seks lever under fattigdomsgrensen?

Befolkningen i Oklahoma City klarte i løpet av fire år å gå ned nesten en halv million kilo, med en engasjert borgermester i spissen.

4. U.S. News 21/12/2015: Ekspertise og kostråd

Den amerikanske kongress vil ha en granskning av prosessen bak de nye amerikanske kostrådene. Selv om de ikke er forskere, tviler de på (eller liker ikke) rådene, særlig de som angår bærekraft og miljø. David Katz kommenterer saken og mener dette er motivert av alt annet enn hensyn til vitenskapen. Han forklarer godt hvorfor det kan se ut som eksperter er uenige om alt:

… experts are distressingly good at seeming to disagree even when they agree. Partly, this is because of how we frame our questions, often in the form of either/or choices. Partly, this is because of how experts are programmed to reply.

Man skal ikke stole blindt på «konsensus», men man skal heller ikke stole på noen bare fordi de avviker fra konsensus. Og det er ikke slik at den som innleder en setning med «Jeg er ingen forsker, men …» kan påberope seg å ha svaret, skriver Katz.

5. Vox, 15/12/2015: Kostholdsråd fra utlandet

Apropos kostholdsråd …

Helsedirektoratet opererer med 11 kostholdsråd til befolkningen (og ett råd om fysisk aktivitet samt ett råd om å bruke Nøkkelhullet når du handler). Mange har sikkert lært om kostpyramider eller kostsirkler i skolen. Norge er selvsagt ikke det eneste landet i verden med nasjonale kostråd, og Vox.com viser her noen av dem: The best and worst nutritional advice from around the world

Likhetene er mange, men de kulturelle tilpasningene er også tydelige. Den italienske kostpyramiden har for eksempel både biscotti, pasta og salami som egne matvarekategorier, mens den japanske vektlegger ris og nudler fremfor frukt og grønt.

Svenskenes kostråd trekkes frem som imponerende i sin enkelhet og samtidige korrekthet:

Disse rådene er de samme som i de nordiske næringsstoffanbefalingene.

Selv synes jeg Paraguay har en kreativ vri på kostpyramiden:

Fra arkivet:

6. New York Times, 04/12/1912: Elektrisitet erstatter mat?

I desember i 1912 rapporterte New York Times fra Paris om elektrisk indusert varme som en energikilde for mennesker:

That an electric current of 1,000 volts is equal in food value to a porterhouse steak with potato chips is the opinion of Prof. Bergonie, a Bordeaux scientist. Prof. Bergonie announced his theory early in the Fall, as already cabled to THE NEW YORK TIMES. Since then he has been carrying out experiments which fully bear out the theory that food can be replaced by electricity.

To-tre ampere med 1000-2500 volt ville forsyne kroppen med 1000 kalorier i timen, kunne professoren fortelle.