Trygg mengde alkohol?

Hvor mye alkohol er det trygt å drikke? Er et «moderat», daglig inntak bedre enn ikke å drikke lite eller ingenting? En ny stor studie av nesten 600 000 mennesker fra 19 ulike land ble presentert i The Lancet denne uken. Denne fant at et inntak av mer enn 100 gram alkohol per uke (som tilsvarer rundt ett glass rødvin eller én flaske pils per dag) var forbundet med økt risiko for å dø i løpet av rundt 7,5 år enn et lavere inntak (totalt avholdende var ikke inkludert i studien).

Risikoen for å få hjerteinfarkt var derimot lavere blant de med et høyere alkoholinntak, mens sammenhengen var motsatt for hjerneslag, hjertesvikt og andre hjerte-karsykdommer. Forfatterne argumenterer derfor for at dagens offisielle retningslinjer, som ofte sier at opptil 2 enheter per dag er trygt, bør innskrenkes.

Merk at risiko for kreft, ulykker eller andre alkoholrelaterte dødsårsaker ikke ble undersøkt.

Andre vil kanskje henge seg opp i den lavere risikoen for hjerteinfarkt blant personer som drakk mer enn 100 gram alkohol i uka. Studien tyder på at denne lille risikoreduksjonen ikke veier opp for den økte risikoen for andre mer livstruende sykdommer.

Men forskning på alkohol og kroniske sykdommer er notorisk vanskelige å tolke. Noen husker kanskje at jeg skrev et kritisk innlegg om påstanden «alkohol er godt for hjertet» her for to år siden: Moderat alkoholinntak: Overdrevne fordeler.

I siste utgave av Norsk Tidsskrift for Ernæring, som kom ut i mars, bidrar jeg med en lengre artikkel, basert på nyere litteratur, som går mer detaljert inn på de mange metodemessige problemstillingene som vekkes når man studerer alkoholinntak go hjerte- og karsykdom. Jeg går der spesielt inn på den vanlige observasjonen av at personer som ikke drikker har økt risiko for hjerte- og karsykdom, og nevner noen fenomener som kan bidra til å skape en slike tilsynelatende sammenheng. Ett av dem er at personer som deltar i slike studier kanskje ikke er representative for alkoholkonsumenter i den generelle befolkningen.

Les hele artikkelen her: Tatt av vinen! Fortsett å lese «Trygg mengde alkohol?»

Reklamer

Fettrikt kosthold har liten effekt på forbrenningen

Denne uken begynte det nye matpgrogrammet «Bra Godt» på TV2. Programmet ledes av Berit Nordstrand og Klaus Sonstad som står og lager og prøver å gi helseopplysning på typisk Berit Nordstrand-vis.

Som forventet dukker det opp mange snodige utsagn i programmet, som gjør det hele vanskelig å fordøye. Det gjaldt ikke minst første episode, som handlet om fett. En spesifikk påstand jeg reagerte på, var at det å spise mer fett øker forbrenningen; eller som Nordstrand sa: bytter du ut karbohydrater med fett, kan forbrenningen øke så mye som av én times trening! 

Programmet burde nesten hatt undertittelen «Du skal høre mye» …

Men så enkelt er det selvsagt ikke.

Fortsett å lese «Fettrikt kosthold har liten effekt på forbrenningen»

Misoppfatninger om mat og kreft

Færre enn halvparten av amerikanere kjenner til at alkohol, bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt, for lite frukt og grønt og for lite fysisk aktivitet er reelle risikofaktorer for kreft, viser en ny undersøkelse av American Institute for Cancer Research (AICR). De fleste tror derimot at genmodifisert mat, hormoner i kjøtt og stress fører til kreft, selv om det ikke er bevist.

Fortsett å lese «Misoppfatninger om mat og kreft»

Sa Hippokrates virkelig «La din mat være din medisin»?

I disse «post-faktuelle» tider snakkes det nå mye om «alternative fakta«. Jeg tenkte derfor det var passende å ta opp én velkjent, akseptert «sannhet», nemlig at legekunstens far Hippokrates (460-377 f.Kr.) forkynnet at mat var medisin. Fortsett å lese «Sa Hippokrates virkelig «La din mat være din medisin»?»

Julemat, alkohol og fordøyelse

I løpet av julens har metthet og alkohol sannsynligvis vært temaer ved flere middagsbord. Mange sier for eksempel at de må ta et glass akevitt eller to etter julematen, fordi det «løser opp fettet» i maten eller fremmer fordøyelsen.

Jul vin

Da jeg like før jul ble spurt av Aftenposten om nettopp dette (se «Festen spriter opp bilringene» fra 17. desember) kjente jeg ikke til om effekten av akevitt hadde vært undersøkt vitenskapelig eller ikke, men svarte – på bakgrunn av min kunnskap om alkohol – at dersom det skal være gunstig, skyldes det trolig andre stoffer (som for eksempel karve) enn alkohol.

I ettertid har jeg funnet én (tysk) studie hvor blant annet akevitt og fordøyelse ble undersøkt, og den fant ingen effekt av å drikke akevitt etter et måltid (les mer om denne studien nedenfor).

Fortsett å lese «Julemat, alkohol og fordøyelse»

Livsforlengende ost eller oppskrudde overskrifter?

Det er over halvannet år siden jeg skrev om hvorvidt ost er hemmeligheten bak «det franske paradoks» (som kanskje ikke er et paradoks likevel), nemlig franskmenns lave dødelighet av hjertesykdom sammenliknet med andre vestlige land. I det siste har det vært en ny begeistret media-blest om ost og helse, men på tvilsomt grunnlag …

Dette innlegget ble først publisert på Dagbladet.no tirsdag 6. desember.

Fortsett å lese «Livsforlengende ost eller oppskrudde overskrifter?»

Sukker, kostråd og konspirasjonsteorier igjen

Det har blitt stor interesse om en ny artikkel i JAMA Internal Medicine, som dokumenterer hvordan sukkerindustrien i USA sponset ernæringsforskere som reiste tvil om sammenhengene mellom sukker og hjertesykdom og overvekt på 1960-tallet. Det er en god historie, som demonstrerer at økonomiske interessekonflikter ikke ble tatt nok på alvor av vitenskapelige tidsskrifter på den tiden. Bindinger mellom forskere og industri er ikke forbudt, men skal deklareres, noe som ikke ble gjort

Så det er et alvorlig funn som avdekkes i den nye JAMA-artikkelen til Cristin Kearns og medarbeidere. Men overskriftene om studien antyder nå at alt vi vet om sukker har vært feil og at myndighetene har ført folk blant lyset om sukker i 50 år på grunn av denne hendelsen. «Mange av dagens kostholdsanbefalinger, kan ha blitt formet av sukkerindustrien,» skriver Dagbladet. Dette minner om det jeg skrev om for noen måneder siden her: Sukker, kostråd og konspirasjonsteorier.

I 1967 fikk tre velrennomerte amerikanske ernæringsforskere publisert en artikkelserie i New England Journal of Medicine hvor de tok for seg en del påstander om sukker og bl.a. effekt på blodlipider, diabetes og overvekt. Dette var ingen systematisk kunnskapsoppsummering, men en diskusjon av tidligere forskning og en kritikk av studier som antydet skadelige effekter av sukker. Som analysen til Kearns og medarbeidere viser  var ikke argumentasjonen spesielt overbevisende, men en må erkjenne at det som fantes av litteratur på den tiden også var lett å kritisere. Brev mellom ernæringsforskerne og sukkerindustrien tyder på at sistnevnte nærmest bestilte en konklusjon som frikjente sukker.

Det er ikke tvil om at deler av matindustrien har hatt stor innflytelse på hvilke kostråd som har vært gitt i USA. Marion Nestles bok Food Politics beskriver mange eksempler på hvordan særlig kjøtt- og sukkerindustrien har klart å forvirre folk og politikere om mat og helse, ikke ulikt tobakkindustriens taktikk på 1950- og 60-tallet. Også meieribransjen sponser forskning i sitt arbeid for å skape et mer positivt syn på melkefett. Det er dokumentert at industrisponsede studier av f.eks. brus og melk sjelden eller aldri viser negative resultater. 

Formet anbefalingene?

Men hvor viktig var denne artikkelen fra 1967 for senere anbefalinger og ernæringsforskning? Det er det ikke mange som kan svare på i dag. Men siden den gang har artikkelen blitt referert til av rundt 90 publikasjoner, noe som er lite for en artikkel i prestisjefylte New England Journal of Medicine. Så vidt jeg vet har den ikke vært sitert i noen offisielle kostrådsrapporter. Professor Kaare Norum, tidligere leder av Statens ernæringsråd, sier til Dagbladet:

 – Jeg kjente til flere av dem som er omtalt i denne nye studien, og vi visste allerede da at det var forskere som var kjøpt av industrien. Vi lot oss ikke lure.

Én av forskerne var Fredrick Stare, som opprett ernæringsavdelingen ved Harvard og som var notorisk industrivennlig, enten det var snakk om sukker, egg eller olje (eller tobakk).

Som jeg har skrevet tidligere kom de første offisielle ernæringsanbefalinger fra nordiske helsemyndigheter i 1968, altså året etter den «berømte» sukkerartikkelen. Da ble det anbefalt å begrense sukkerinntaket til under 10 % av energiinntaket, en anbefaling som ble videreført i Norges første stortingsmelding om ernæring og frem til i dag. Artikkelen ser derfor ikke ut til å ha «lurt» alle til å tro at sukker ikke var uheldig. 
I USA tok det lenger tid å komme med en kvantitativ, øvre grense for anbefalt sukkerinntak. Det var faktisk først med de aller nyeste Dietary Guidelines som ble vedtatt i år at den samme grensen på 10 % av energiinntaket ble fastsatt.

Men tidligere amerikanske kostråd har også «advart» mot å spise mye sukker:


(Bilde fra ernæringsfysiolog Reijo Laatikainen på Twitter)

«Avoid too much sugar» er riktignok et vagt og tannløst råd, men ordlyden har vært dem samme for fett/mettet fett og salt. Det er derfor ikke helt rettferdig å si at myndighetene bare har snakket om fett.

Men matindustrien utnyttet lenge budskapet om å spise mindre fett mye mer i mange år.