Merkevarer – Merker du forskjellen?

Visste du at fersk kyllingfilet fra First Price egentlig lages av Prior? At First Price leverpostei lages av Terina? Eller at Landlords (Rema 1000) hvitost kommer fra Synnøve Finden?

First Price, Eldorado, Landlord, Nordfjord, Euroshopper og Fiskemannen er bare noen eksempler på matkjedenes «egne merkevarer» (EMV), i motsetning til nasjonale industrimerkevarer som Gilde, Stabburet, Freia, Sopps osv. I utredningen Mat, makt og avmakt (NOU 2011:4), ble “egne merkevarer” definert som:

…produkter hvis resept og merke eies av en dagligvarekjede… Produktets resept og utseende kontrolleres i sin helhet av kjeden, og kjeden har eiendomsretten til produktdesignet. EMV selges kun i den kjeden som eier varemerket.

EMV-produkter har som regel blitt sett på som synonymt med «billig» og kvalitetsmessig undermåls kopier av de mer kjente merkevarene. I noen tilfeller er nok det en riktig antakelse, men i følge en ny norsk studie gjennomført av Nofima, undervurderer folk flest EMV-produkter utvendig (ut ifra pris, merkenavn, emballasje o.l.), men ikke smaksmessig i blindtester. Med andre ord: Skinnet kan bedra!

Fortsett å lese «Merkevarer – Merker du forskjellen?»

Reklamer

Globalt forbud mot transfett?

British Medical Journal hadde i september en lengre artikkel om politikken bak transfett (også kalt «delvis herdet fett»), en ingrediens i mange typer industrilaget kjeks, kaker, m.m. det er stor enighet om at øker risikoen for bl.a. hjerte- og karsykdommer. Transfett blir av noen ansett som en «kontaminant» i maten, og i noen land har helsemyndighetene klart å forby eller innføre grensverdier på produkter med industrielt transfett (kjøtt og melk inneholder naturlig transfett).

I Norge har dette aldri vært aktuelt, siden inntaket i befolkningen i utgangspunktet er ganske lavt– lavere enn WHOs anbefaling på 1 % av energiinntaket (ca 2 gram pr 2000 kalorier). Men som Rebecca Coombes skriver i artikkelen, bør man få i seg så lite av det som mulig.

In 2004, WHO recommended that trans fats should comprise no more than 1% of total energy intake.2 Even low levels of consumption seem to be damaging: a 2006 US study found that an intake of 5 g of trans fats a day (around 2% of daily energy intake) was associated with a 23% increase in ischaemic heart disease.3

Å gå ut ifra gjennomsnittsinntaket i befolkningen kan også underestimere inntaket hos utsatte grupper.

Men til tross for den vitenskapelige støtten bak en ytterligere begrensning av transfettinntaket i befolkningen, er det stort sett politisk uvilje mot å innføre forbud. Man håper heller at industrien vil redusere transfettinnholdet frivillig, eller at forbrukerne selv kan velge produkter uten transfett. Dette vil imidlertid lite trolig ha like sterk effekt som et lovforbud. Epidemiolog Simon Capewell sier bl.a. følgende om frivillige ordninger:

“The model is just wrong—there will be voluntary agreements but there will be no independent monitoring. Industry will be able to do what it likes. Compared with legislation, voluntary action is weaker and much less effective,” he says, adding: “The UK line is ‘don’t worry, we’ve dealt with it.’”

Mye av motstanden kommer fra matindustrien, til tross for at det er en rimelig og teknisk enkel jobb. Den  kjente ernæringsepidemiologen Walter Willett trekker paralleller til sukkerbransjens påvirkning av sukkeranbefalingene:

“Industry is a very powerful force and there is a worry that it will try to muddy the waters at the summit. It’s like sugar. The US government directly intervened when WHO tried to tighten guidelines on sugar consumption.”

Les hele artikkelen hos BMJ her!

Selv om man har lyktes med å redusere transfettinntaket i Norge (bl.a. takket være reduserte mengder av transfett i margarin), tror jeg også «hardere» politiske tiltak i form av restriksjoner eller skattlegging har mye for seg. Hva mener dere?

Myter om gluten

Den danske nettavisen Alive.dk har i dag en artikkel om ulike påstander om gluten i maten: Gluten-frygt skader mere end det gavner 

Produkter merket «glutenfritt» er i skuddet, og ikke bare blant de som faktisk har en glutenintoleranse eller -allergi. Gluten har nesten blitt et skjellsord, mens «glutenfritt» klinger bedre og skaper inntrykk av sunnhet. Uten særlig god grunn.

– Undgår du gluten, undgår du også rugbrød, fuldkornspasta, havregryn – en masse produkter som forskningen viser, er tæt forbundet med nedsat risiko for eksempelvis hjertekarsygdomme og diabetes. I stedet fylder man sig med alle mulige mystiske specialprodukter, som ofte ikke er fuldkorn, og som er meget dyrere. I sidste ende er det reelt mere usundt både for din krop og økonomi, siger Per Brændgaard.

Mange påstår også at gluten er fetende; enda en grunnløs påstand.

Taber du dig med en glutenfri diæt, er det ikke gluten, der er skyld i vægttabet, men alle de madvarer, du skærer fra. Gluten findes nemlig også i tilsætningsstoffer, nogle former for kødpålæg, øl, ketchup, sennep, øl og frosne kartofler.

Les mer her: http://www.alive.dk/Nyheder/Sund/2011-43-gluten-frygt-skader-mere-end-det-gavner.aspx

Les også gjerne på Skeptoid om glutenfri dietter.Gluten Free Diets: Fad vs Fact

 

 

 

Omega-3-tilskudd og harskning

Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) la i juni fram en risikovurdering av omega-3-fettsyrer. De kom fram til at:

Inntaket av omega-3 fettsyrer, inkludert fra kosttilskudd og beriket mat, utgjør ikke noen risiko for negative helseeffekter, og positive helseeffekter kan oppnås.

I dag publiserte de imidlertid en ny risikovurdering av harskningsstoffer i omega-3-tilskudd (kapsler eller flytende), dvs. stoffer som dannes når fiskeoljen oksiderer. De fant at det vitenskapelige grunnlaget om helseeffektene av slike stoffer foreløpig er «meget begrenset», men at det likevel er

noe bekymring knyttet til jevnlig inntak av omega-3 kosttilskudd som inneholder harsk fiskeolje.

Hvis man vil unngå harske produkter, anbefales forbrukerne å knekke en kapsel og lukte på innholdet.

Mer informasjon, og lenke til hele rapporten, finner du her: Beskrivelse av fremstilling og risikovurdering av nedbrytningsstoffer og oksidasjonsprodukter i fiskeoljer.

 

Lite fysisk aktivitet og overvekt: Årsak eller konsekvens?

I oktober-nummeret av tidsskriftet Archives of Disease in Childhood er det publisert en langtidsstudie av engelske skolebarn som vekker noen spørsmål om hvilken rolle fysisk aktivitet egentlig spiller i forebygging av overvekt og fedme. Studien fant nemlig at lite fysisk aktivitet ikke var en årsak til fedme, men en konsekvens av fedme.

For lite fysisk aktivitet blir ofte brukt som forklaring på den økte forekomsten av overvekt i befolkningen. Men hva er egentlig «høna eller egget»?

Fortsett å lese «Lite fysisk aktivitet og overvekt: Årsak eller konsekvens?»

E-vitamintilskudd gir økt risiko for prostatakreft

Jeg begynner å bli ganske lei av å måtte skrive om kosttilskudd som ikke virker, men det er noen gode grunner til det. For det første angår det store deler av befolkningen (kosttilskudd er en milliard-business), for det andre har mange en overdreven tro på kosttilskudd mot alskens lidelser. Dessuten er det så få andre som skriver om det når noe blir funnet å ikke virke, selv om det er vel så interessant. Så nå er det på’an igjen…

Fortsett å lese «E-vitamintilskudd gir økt risiko for prostatakreft»

Økt dødsrisiko med kosttilskudd

Ikke før jeg fikk lagt ut innlegget mitt om at folsyretilskudd ikke forebygger hjerte- og karsykdom eller dødelighet, kom enda en studie som viser at det å ta ekstra tilskudd av vitaminer og mineraler er i beste fall unødvendig, og i verste fall dødelig. Fortsett å lese «Økt dødsrisiko med kosttilskudd»