Økt dødsrisiko med kosttilskudd

Ikke før jeg fikk lagt ut innlegget mitt om at folsyretilskudd ikke forebygger hjerte- og karsykdom eller dødelighet, kom enda en studie som viser at det å ta ekstra tilskudd av vitaminer og mineraler er i beste fall unødvendig, og i verste fall dødelig. Continue reading «Økt dødsrisiko med kosttilskudd»

Advertisements

Folsyretilskudd forebygger ikke hjerte- og karsykdom og død

Det har en stund vært antatt at det essensielle B-vitaminet folat (som finnes naturlig i matvarer som lever, mørkegrønne bladgrønnsaker, kjøtt, fisk, fullkorn og belgvekster) spiller en viktig rolle for å redusere tilfeller av hjerte- og karsykdom, deriblant hjerteinfarkt og slag og total dødelighet.  Grunnen til at ekstra folat så ut til å være nyttig, er at tilskudd av folsyre (den syntetiske formen for folat) lett reduserer mengden homocystein (en aminosyre) i blodet, og et homocysteinnivå har i epidemiologisk forskning vært vist å ha en sammenheng med risiko for hjerte- og karsykdom.

Continue reading «Folsyretilskudd forebygger ikke hjerte- og karsykdom og død»

Kald drikke dårlig for fordøyelsen?

Søker du på nettet med søkeordene «vann» og «fordøyelsen» vil du finne mange ulike meninger. Mange vil for eksempel fortelle deg at du på død og liv aldri må drikke kaldt vann sammen med et måltid, da de påstår dette er dårlig for fordøyelsen.

En side om «detox» skriver f.eks:

Drikk ikke vann til maten – vann utvanner gastrisk juice (består av protein-nedbrytende enzymer og saltsyre) og fordøyelsen blir påvirket negativt.

Denne leveregelen er også utbredt blant tilhengere av den pseudovitenskapelige terapiformen Ayurveda.

Har disse påstandene noe i seg? Legen Steven Novella har gransket dette ut ifra et vitenskapelig synspunkt, og finner at vi trygt kan fortsette å drikke vann til maten:

With regard to the specific questions raised in the above articles, the scientific data indicates that water, of any tolerable temperature, does not have an adverse effect on digestion. Water, in fact, is critical for digestion. So, drink as much as you want (within reason, of course) during meals. If you are thirsty – drink. Thirst is the best indicator that your body wants more water.

Bare nok en myte altså…

Les alt på bloggen hans, Neurologia: Do Cold Drinks Alter Digestion?

Merking av næringsinnhold på mat nytter

I mitt forrige innlegg om en ny EU-lov om obligatorisk merking av næringsinnhold på matvarer, skrev jeg at

Selv om effekten på folks faktiske handlevaner trolig vil være begrenset, vil dette ihvertfall gjøre det litt enklere for folk å ta informerte valg.

Dette skrev jeg før jeg ble klar over en helt ny systematisk gjennomgang av forskning på effekten av ernæringsmerking av mat, som ble publisert i Public Health Nutrition i august: Nutrition labels on pre-packaged foods: a systematic review.

Dette er ikke den første oversikten over litteraturen om dette temaet, men de siste årene har flere land innført obligatorisk merking av næringsinnhold, og kunnskapsgrunnlaget vokser raskt, så en ny oppdatering var betimelig.

Ifølge denne nye studien kunne jeg kanskje ha uttalt meg litt mer optimistisk mht. effekten på forbrukerne, ihvertfall når man ser på befolkningen over ett. Mange leser merkingen, og det er mye som tyder på at det bidrar til å velge sunnere. Men noen grupper bruker informasjonen mindre, og har problemer med å forstå hva næringsdeklarasjonen betyr.

Continue reading «Merking av næringsinnhold på mat nytter»

Snart næringsinnhold på alle matvarer

Danske Fødevarestyrelsen (Danmarks svar på Mat- og landbruksdepartementet) bringer i dag nyheten om at en ny EU-lov, som vedtas denne uken, skal sørge for at alle emballerte matvarer skal merkes med næringsinnhold (dvs matens innehold av kalorier, karbohydrater, protein, fett m.m. pr 100 gram) innen senest 5 år.

I dag finnes det ingen krav til at matvarer skal merkes med næringsdeklarasjon i Norge, med unntak av produkter ment for spesielle ernæringsmessige behov eller som har ernæringsrelaterte påstander på pakken, som f.eks. «rikt på fiber» (se Matlovens Forskrift om deklarasjon av næringsinnhold).

Den norske regjeringen har tidligere støttet et slikt forslag om obligatorisk merking av næringsinnhold.

Det samme gjør jeg! Jeg skulle ønske det fantes tilsvarende krav til merking av uemballert mat (altså mat kjøpt på kafeer o.l.) og alkoholvarer, men dette er uansett et stort skritt i positiv retning! I USA har dette faktisk vært regelen helt siden 1990, og i flere stater der borte er det nå innført obligatorisk merking av restaurantmat hos de største kjedene.

Selv om effekten på folks faktiske handlevaner trolig vil være begrenset, vil dette ihvertfall gjøre det litt enklere for folk å ta informerte valg.

Les mer her: http://www.altomkost.dk/Services/Nyhedsrum/Nyheder/2011/bedre_information-paa-foedevarer.htm

(Vil du vite mer om næringsinnhold i norske matvarer, anbefaler jeg nettversjonen av Den norske matvaretabellen, med ca 1200 varer, og Somebody.no som har ca 13,000 varer!)

Villedende helsepåstander på frokostblandinger

Bra for immunforsvaret?? Bilde fra foodpolitics.com

Se for deg at du står i butikken, og legger merke til en ny type sjokolade. På emballasjen ser du utsagn som «Rik på kalsium og antioksidanter», «Inneholder mye umettet fett» og «Kun naturlige ingredienser». Disse er eksempler på helsepåstander.

En helsepåstand er en beskrivelse av sammenhengen mellom et produkt eller et næringsstoff og helserelaterte tilstander. Påstandene kan være knyttet til innhold (for eksempel fiber), effekt på kroppslige funksjoner eller risikofaktorer. I motsetning til medisinske påstander, kan ikke helsepåstander love å faktisk forebygge eller kurere bestemte sykdommer. De kan bare si at en matvare eller en ingrediens er «helsefremmende» eller bidrar til «velvære». Eksemplene ser vi rundt oss hele tida: «Støtter immunforsvaret», “Lindrer sår hals”, «Styrker skjelettet», «Godt for magen», «Rik på fullkorn»…

Ernæringsrelaterte helsepåstander kan være en effektiv måte å kommunisere sunn mat på, men dersom produktet ellers har en dårlig ernæringsprofil, virker helsepåstandene villedende. Helsepåstandene sier nemlig aldri hele sannheten. Så selv om sjokolade har sunne komponenter som kan fremheves, må man også ta hensyn til det øvrige næringsinnholdet og porsjonsstørrelsen. De positive sidene nuller ikke ut betydningen av de mer negative – som for eksempel et høyt innhold av kalorier og mettet fett.

Nå har en ny studie vist at mange foreldre også går i fella når de ser helsepåstander på usunne frokostblandinger for barn.  Continue reading «Villedende helsepåstander på frokostblandinger»