Resveratrol, rødvin og det franske paradoks

Jeg har tidligere sett nærmere på ideen om «det franske paradoks» – hvorfor franskmenn tilsynelatende lever lenger og får mindre hjerte- og karsykdom samtidig som de lever «det gode liv» med både fete oster og rødvin. Det var på 1980-tallet at dette for alvor begynte å bli tilskrevet rødvin. Men rødvinsinntaket var ikke det eneste som skilte franskmennene fra resten av verden – de hadde f.eks. også et mye høyere forbruk av grønnsaker og vegetabilsk olje enn andre vestlige land.

Én forklaring på hvorfor rødvin kanskje kan være sunt er imidlertid at det inneholder antioksidanter. Av antioksidantene har spesielt resveratrol – som også finnes i bl.a. druer, blåbær og peanøtter – fått mye oppmerksomhet, da det f.eks. har vist seg å kunne hemme vekst av kreftsvulster, forebygge aterosklerose hos mus, senke blodtrykk hos mennesker (i store doser) og forlenge livet til alt fra gjær til bier. Studier fra Italia viste i 2014 at høyere inntak av resveratrol (målt i urin) ikke var knyttet til mindre dødelighet, kreft eller hjerte- og karsykdom etter ca. 9 år hos eldre, men at det var knyttet til mindre skrøpelighet på kortere sikt.

Det har også vært store håp om at resveratrol i pilleform kan etterligne helseeffektene av kalorirestriksjon (som kanskje kan forebygge aldring). Om det er noe i akkurat det kan ikke jeg svare på. Men dersom resveratrol virkelig er så bra, hvor mye må man spise, eller hvor mye rødvin må man drikke? I en spansk studie var gjennomsnittlig inntak av resveratrol ca. 100 mikrogram, hvorav 98 prosent kom fra vin. Men er det nok?

I en ny artikkel i Advances in Nutrition viser Sabine og Ralf Weiskirchen hvor mye man må spise eller drikke for å få i seg en «terapeutisk» dose med resveratrol, ca. 1 gram (som anbefales av enkelte). Da må man daglig innta

• mellom 2600 og 17 500 liter hvitvin (Riesling)
• mellom 500 og 2800 liter rødvin (Pinot Noir) eller 3500 liter rosevin
• 2,5 tonn epler
• 52,6 kilo tomater
• mellom 13 000 og  746 000 liter  øl
• 2,9 tonn mørk sjokolade
• 795 kilo røde druer

Illustrasjon fra Advances in Nutrition

Resveratrol har imidlertid i seg selv lite biologisk tilgjengelig – «Thus, the therapeutic efficacy of resveratrol after oral administration is rather low», skriver de, men det jobbes med å forbedre dette.

Det betimelige spørsmålet de stiller er: hvordan kan noen bruke «det franske paradoks» eller innholdet av resveratrol til å rettferdiggjøre drikking av rødvin, når det er umulig å få i seg «anbefalte» mengder resveratrol gjennom rødvin eller andre mat- og drikkevarer? De estimerer at den gjennomsnittlige franskmann får i seg ca. 70 milligram resveratrol fra vin årlig, noe som er 5000 ganger mindre enn de foreslåtte 1 gram per dag!

Even if further daily resveratrol sources (grapes or peanuts) are considered, these rough calculations clearly document that the consumption of red wine is not a good explanation of the pathologic mechanisms predicting the French paradox.

Alle som bruker resveratrol som argument for å drikke rødvin bør derfor finne en annen «unnskyldning»!

Moderat alkoholinntak: Overdrevne fordeler?

Alkoholens helsefordeler er i ferd med å fordampe, skrev en kommentator i British Medical Journal i fjor. Alle har hørt at litt alkohol hver dag er «godt for hjertet» og at de som drikker lever lenger («Seks av ti tror vin hver dag er sunt»). Noen har til og med ment at det er direkte uetisk å anbefale avholdenhet! Et mer kritisk blikk på forskningen antyder derimot at denne fordelen bare gjelder noen få grupper i befolkningen, og i beskjeden grad.

Jeg er selv ikke avholdsmann, men tror likevel ikke at man bør drikke alkohol for helsas skyld.

Denne boken fra 1986 hevdet bl.a. at det å være avholdsmann kunne være farlig, mens vin var som en vaksine mot hjertesykdom

En stor britisk undersøkelse fra 2015 fant for eksempel at det bare var kvinner over 65 år som hadde lavere dødelighet dersom de drakk alkohol (høyst 10 enheter i uken). I denne studien ble personer som hadde drukket tidligere i livet, for så å bli avholds, ekskludert ettersom de kan ha sluttet å drikke av helsemessige årsaker.

At sammenhengen mellom alkoholinntak og dødelighet påvirkes av hvordan studiene er designet, støttes av en ny metaanalyse i Journal of Studies on Alcohol and Drugs. Da forfatterne av metaanalysen kontrollerte for potensielt konfunderende faktorer, fant de at selv ikke et moderat, daglig alkoholinntak reduserte risikoen for å dø sammenliknet med livslang avholdenhet.

Gjør ost franskmenn slanke og sunne? Del 2

Det franske paradoks

Jeg skrev nylig om en ny dansk studie av ost som ble tolket av både forskerne og media som et mulig svar på «det franske paradoks». Studien belyste blant annet noen mulige mekanismer for hva det er som gjør ost til mindre kolesteroløkende og aterogent enn smør, og ifølge VG og andre kunne dette forklare hvorfor franskmenn – som spiser mye ost – holder seg sunne og slanke.

Bidrar øl til ølmage?

Hvis du, som jeg, liker juleøl (og øl generelt) er du kanskje opptatt av hva det egentlig kan gjøre med vekta og magefettet. En ny oversikt i Nutrition Reviews av forskningen på øl og vekt, fant ingen klare bevis på en sammenheng mellom øldrikking og vekt eller kroppsfett. Men øl inneholder kalorier, metter relativt lite, og det finnes teoretiske muligheter for at øl og andre alkoholholdige drikker er ekstra ille for magefettet.