Resveratrol, rødvin og det franske paradoks

Jeg har tidligere sett nærmere på ideen om «det franske paradoks» – hvorfor franskmenn tilsynelatende lever lenger og får mindre hjerte- og karsykdom samtidig som de lever «det gode liv» med både fete oster og rødvin. Det var på 1980-tallet at dette for alvor begynte å bli tilskrevet rødvin. Men rødvinsinntaket var ikke det eneste som skilte franskmennene fra resten av verden – de hadde f.eks. også et mye høyere forbruk av grønnsaker og vegetabilsk olje enn andre vestlige land.

Én forklaring på hvorfor rødvin kanskje kan være sunt er imidlertid at det inneholder antioksidanter. Av antioksidantene har spesielt resveratrol – som også finnes i bl.a. druer, blåbær og peanøtter – fått mye oppmerksomhet, da det f.eks. har vist seg å kunne hemme vekst av kreftsvulster, forebygge aterosklerose hos mus, senke blodtrykk hos mennesker (i store doser) og forlenge livet til alt fra gjær til bier. Studier fra Italia viste i 2014 at høyere inntak av resveratrol (målt i urin) ikke var knyttet til mindre dødelighet, kreft eller hjerte- og karsykdom etter ca. 9 år hos eldre, men at det var knyttet til mindre skrøpelighet på kortere sikt.

VG rødvin 2012

Det har også vært store håp om at resveratrol i pilleform kan etterligne helseeffektene av kalorirestriksjon (som kanskje kan forebygge aldring). Om det er noe i akkurat det kan ikke jeg svare på. Men dersom resveratrol virkelig er så bra, hvor mye må man spise, eller hvor mye rødvin må man drikke? I en spansk studie var gjennomsnittlig inntak av resveratrol ca. 100 mikrogram, hvorav 98 prosent kom fra vin. Men er det nok?

I en ny artikkel i Advances in Nutrition viser Sabine og Ralf Weiskirchen hvor mye man må spise eller drikke for å få i seg en «terapeutisk» dose med resveratrol, ca. 1 gram (som anbefales av enkelte). Da må man daglig innta

  • mellom 2600 og 17 500 liter hvitvin (Riesling)
  • mellom 500 og 2800 liter rødvin (Pinot Noir) eller 3500 liter rosevin
  • 2,5 tonn epler
  • 52,6 kilo tomater
  • mellom 13 000 og  746 000 liter  øl
  • 2,9 tonn mørk sjokolade
  • 795 kilo røde druer
Resveratrol - How Much Wine Do You Have to Drink to Stay Healthy Adv Nutr
Illustrasjon fra Advances in Nutrition

Resveratrol har imidlertid i seg selv lite biologisk tilgjengelig – «Thus, the therapeutic efficacy of resveratrol after oral administration is rather low», skriver de, men det jobbes med å forbedre dette.

Det betimelige spørsmålet de stiller er: hvordan kan noen bruke «det franske paradoks» eller innholdet av resveratrol til å rettferdiggjøre drikking av rødvin, når det er umulig å få i seg «anbefalte» mengder resveratrol gjennom rødvin eller andre mat- og drikkevarer? De estimerer at den gjennomsnittlige franskmann får i seg ca. 70 milligram resveratrol fra vin årlig, noe som er 5000 ganger mindre enn de foreslåtte 1 gram per dag!

Even if further daily resveratrol sources (grapes or peanuts) are considered, these rough calculations clearly document that the consumption of red wine is not a good explanation of the pathologic mechanisms predicting the French paradox.

Alle som bruker resveratrol som argument for å drikke rødvin bør derfor finne en annen «unnskyldning»!

Antioksidanter i popcorn – ikke nødvendigvis sunt

Jeg tror de fleste som leser overskriften «Popkorn sunnere enn mange grønnsaker» på Side3.no tenker at det må være for godt til å være sant. Artikkelen viser til amerikansk forskning, men er dette virkelig vitenskapelig bevist? Er popcorn den nye supermaten?

Continue reading «Antioksidanter i popcorn – ikke nødvendigvis sunt»

Nordisk kost – ikke økologisk – best for miljøet

Dagens matproduksjon og -distribusjon er en stor belastning for miljøet, og trolig ikke bærekraftig. Maten vi som forbrukere velger å spise kan ha en viktig betydning for dette. Begrepet «bærekraftig kosthold» defineres for øvrig av FAO ikke bare som miljøvennlig, men som et kosthold som bidrar til mat- og ernæringssikkerhet og til et sunt liv, som beskytter og respekterer biologisk mangfold og økosystemer, er kulturelt akseptabelt, tilgjengelig, økonomisk rettferdig og rimelig, ernæringsmessig adekvat, trygt og sunt, og optimaliserer naturlige og menneskelige ressurser.

For mange vekker nok begrepet bærekraftig spesielt assosiasjoner til økologisk mat. På Grønn Hverdag er for eksempel økologisk mat listet opp som et tiltak for å velge et mer bærekraftig kosthold. Men er det løsningen på både planetens og vår egen helse? En ny studie av Henrik Saxe, førsteamanuensis ved Universitetet i København, tyder på at det i alle fall i Norden finnes andre faktorer som må prioriteres foran å øke andelen økologisk mat i kostholdet. Ved for eksempel å redusere kjøttforbruket med 35 prosent, kan miljøbelastningen reduseres med omtrent en fjerdedel, skriver Saxe i New Nordic Diet is an effective tool in environmental protection: it reduces the associated socioeconomic cost of diets som ble publisert i American Journal of Clinical Nutrition før sommeren.

Studien var en del av det danske OPUS-prosjektet, som handler om å utvikle og fremme et «nytt nordisk kosthold» (New Nordic Diet = NND) for unge mennesker. Sammenliknet med et typisk nordisk kosthold består NND av 35 prosent mindre kjøtt og mer plantemat og fisk, fortrinnsvis fra den nordiske regionen. NND er basert på de nordiske ernæringsanbefalingene. Hensikten var å undersøke tre kostholdsaspekter som kan være relevant for miljøet:

  1. Kostholdets sammensetning
  2. Lokale vs. importerte varer
  3. Økologiske eller konvensjonelle varer

Continue reading «Nordisk kost – ikke økologisk – best for miljøet»

Antioksidanter gir mindre treningseffekt

Trening øker produksjonen av reaktive oksygenforbindelser, eller frie radikaler. Frie radikaler kan være skadelige og føre til oksidativt stress i store mengder, men de kan nøytraliseres av kroppens antioksidantforsvar. En ubalanse mellom oksidanter og antioksidanter antas derfor å gi blant annet muskelskader. Men, som jeg har skrevet utførlig om tidligere, er det å ta tilskudd av antioksidanter sannsynligvis ingen god idé, heller ikke for de som trener mye.

Continue reading «Antioksidanter gir mindre treningseffekt»

Supermat – sunt eller sprøyt?

I samarbeid med Pernille Nylehn har jeg skrevet en kritisk artikkel om konseptet «supermat» for siste utgave av Norsk Tidsskrift for Ernæring.

NTFE 2-2013

«Supermat består ganske enkelt av alger, bær, røtter, gress og andre deilige ting med ren, høykonsentrert næring som er tørket og knust til pulver… Fordelene er mange. Man trenger verken tenner, smaksløker, bestikk eller hjerne» (1).

Et av de fremste moteordene innen mat og helse har i de siste årene vært supermat. Alle snakker om det, men hvor «supert» er supermat – og er det i det hele tatt mat? Her vil vi se på fenomenet med et kritisk blikk.

Vi ser bl.a. på påstander om «superbær», kakao og «basiske» matvarer. Hele artikkelen kan leses her!

Andre interessante temaet i dette nummeret av tidsskriftet er tryggheten av oppdrettslaks, molekylær ernæring og brød. Mye fin sommerlektyre, med andre ord! 

Om pannekaker og antioksidanter i «Ekko»

I serien «skamløs selvpromotering»: I dag var jeg en tur innom programmet «Ekko» på NRK P2, som hver fredag serverer «vaffel og vitenskap» på Blindern hvor eksperter innen ulike fag svarer på spørsmål fra lytterne. Det var en stor ære å  bli spurt, og mange interessante spørsmål og svare på. I dag rakk jeg å svare på to: Om hvorfor den første pannekaken ofte blir sittende fast i pannen når de stekes, og om man bør ta antioksidanttilskudd når man trener. Har du iTunes, kan du høre det her.

Det var en morsom opplevelse! Man får jo sjelden mulighet til å gi lange, detaljerte svar i slike programmer, men de som vil ha et mer utdypende svar på hva jeg mener om antioksidanter kan jo f.eks. lese det jeg har skrevet her: Overvurderte antioksidanter.