Supermat mot metabolsk syndrom?

Listen over tilstander og lidelser som «supermat» skal kunne hjelpe mot er lang. Påstandene er ofte vage, som «økt energi» eller «renser», men kan også være direkte medisinske. De kalles ofte supermat, superbær, superkorn og lignende på grunn av næringsinnholdet, og er ofte rike på vitaminer, mineraler, antioksidanter m.m., deriblant næringsstoffer som er forbundet med lavere risiko for hjerte- og karsykdom. Men finnes det bevis for at produkter som markedsføres som supermat forebygger dette?

I vår artikkel i Norsk Tidsskrift for Ernæring fra 2013, hevdet Pernille Nylehn og jeg at det var tynn dokumentasjon på det meste av supermaten. Tre forskere fra Nederland, van den Driessche og medarbeidere, har nå undersøkt hvorvidt supermat har noen effekt på metabolsk syndrom, det vil si en kombinasjon av risikofaktorer som insulinresistens, høy livvidde/abdominal fedme og høyt blodtrykk, som til sammen øker risikoen for hjerte- og karsykdommer og diabetes. Fortsett å lese «Supermat mot metabolsk syndrom?»

Reklamer

Supermat: mer markedsføring enn vitenskap (fra 2013)

For nøyaktig 5 år siden skrev jeg artikkelen Supermat: Sunt eller sprøyt? i Norsk Tidsskrift for Ernæring sammen med dr. Pernille Nylehn (nå lege ved Haugesund sjukehus). Ettersom artikkelen nå kun ligger ute i en pdf-versjon av tidsskriftet, drar jeg den frem fra glemselen og republiserer den i sin helhet her. Selv om den som sagt er 5 år gammel er mye fortsatt aktuelt! Jeg står fortsatt inne for konklusjonene.

En pdf-versjon av bare artikkelen finner du her.

Supermat: sunt eller sprøyt?

Supermat består ganske enkelt av alger, bær, røtter, gress og andre deilige ting med ren, høykonsentrert næring som er tørket og knust til pulver … Fordelene er mange. Man trenger verken tenner, smaksløker, bestikk eller hjerne. (1)

Et av de fremste moteordene innen mat og helse har i de siste årene vært supermat. Alle snakker om det, men hvor «supert» er supermat – og er det i det hele tatt mat? Her vil vi se på fenomenet med et kritisk blikk. Fortsett å lese «Supermat: mer markedsføring enn vitenskap (fra 2013)»

Minimal effekt av antioksidanter mot støle muskler

Ett av mange tips for å forebygge eller redusere stølhet og ømhet i musklene etter trening, er å spise eller drikke mye antioksidanter, fordi det motvirker oksidativt stress og betennelser. Mange kosttilskudd med antioksidanter hevdes også å skulle være godt for ømme muskler og ledd.

I 2014 skrev jeg imidlertid at «antioksidanttilskudd har vist seg å kunne gi økt oksidativt stress etter trening», mens trening i seg selv motvirker oksidativt stress. Jeg skrev også at «flere studier har vist at store doser med antioksidanter, deriblant vitamin C, ironisk nok kan gi mer muskeltretthet og redusert muskelrestitusjon og -vekst».

For kort tid siden publiserte Cochrane-instituttet en ny kunnskapsoppsummering om antioksidanter for å forebygge og redusere stølhet etter trening.

Fortsett å lese «Minimal effekt av antioksidanter mot støle muskler»

Er sjokolade bra for hjernen (igjen)?

Siste skrik på sjokoladefronten er visstnok sniffing av sjokoladepulver, noe som tar begrepet «sjokoholiker» til nye høyder. Mange omtaler det som en tåpelig trend, men de siste dagene har sjokolade – igjen – blitt fremstilt som bra for hjernen i mange medier. Denne nyheten er basert på en ny oversiktsartikkel i Frontiers in Nutrition av forskere ved Universitetet i L’Aquila i Italia: Enhancing Human Cognition with Cocoa Flavonoids

Legg merke til at tittelen ikke inneholder ordet sjokolade, men kakaoflavonoider. Og dette er en viktig forskjell som ikke blir poengtert i de ulike nyhetssakene, som har overskrifter som «Chocolate boosts your brain power» og «Chocolate improves brain function«. Jeg skrev mer om dette i et innlegg for ca. et år siden: «Du må spise MYE sjokolade for å få noen helsemessig relevant effekt av kakaoflavanoler.»

The Independent skriver for eksempel:

«Consuming chocolate regularly has been found to help the brain function, thanks to cocoa being a rich source of natural neuroprotective compounds.»

Mens MedicalNewsToday skriver at man nå har en unnskyldning til å «raide sjokoladehylla».

Nesten ingen av studiene på feltet har nemlig sett på effekten av vanlig sjokolade. Likevel er dette med på å underbygge folks håp om at sjokolade er sunt. Fortsett å lese «Er sjokolade bra for hjernen (igjen)?»

Resveratrol, rødvin og det franske paradoks

Jeg har tidligere sett nærmere på ideen om «det franske paradoks» – hvorfor franskmenn tilsynelatende lever lenger og får mindre hjerte- og karsykdom samtidig som de lever «det gode liv» med både fete oster og rødvin. Det var på 1980-tallet at dette for alvor begynte å bli tilskrevet rødvin. Men rødvinsinntaket var ikke det eneste som skilte franskmennene fra resten av verden – de hadde f.eks. også et mye høyere forbruk av grønnsaker og vegetabilsk olje enn andre vestlige land.

Én forklaring på hvorfor rødvin kanskje kan være sunt er imidlertid at det inneholder antioksidanter. Av antioksidantene har spesielt resveratrol – som også finnes i bl.a. druer, blåbær og peanøtter – fått mye oppmerksomhet, da det f.eks. har vist seg å kunne hemme vekst av kreftsvulster, forebygge aterosklerose hos mus, senke blodtrykk hos mennesker (i store doser) og forlenge livet til alt fra gjær til bier. Studier fra Italia viste i 2014 at høyere inntak av resveratrol (målt i urin) ikke var knyttet til mindre dødelighet, kreft eller hjerte- og karsykdom etter ca. 9 år hos eldre, men at det var knyttet til mindre skrøpelighet på kortere sikt.

VG rødvin 2012

Det har også vært store håp om at resveratrol i pilleform kan etterligne helseeffektene av kalorirestriksjon (som kanskje kan forebygge aldring). Om det er noe i akkurat det kan ikke jeg svare på. Men dersom resveratrol virkelig er så bra, hvor mye må man spise, eller hvor mye rødvin må man drikke? I en spansk studie var gjennomsnittlig inntak av resveratrol ca. 100 mikrogram, hvorav 98 prosent kom fra vin. Men er det nok?

I en ny artikkel i Advances in Nutrition viser Sabine og Ralf Weiskirchen hvor mye man må spise eller drikke for å få i seg en «terapeutisk» dose med resveratrol, ca. 1 gram (som anbefales av enkelte). Da må man daglig innta

  • mellom 2600 og 17 500 liter hvitvin (Riesling)
  • mellom 500 og 2800 liter rødvin (Pinot Noir) eller 3500 liter rosevin
  • 2,5 tonn epler
  • 52,6 kilo tomater
  • mellom 13 000 og  746 000 liter  øl
  • 2,9 tonn mørk sjokolade
  • 795 kilo røde druer
Resveratrol - How Much Wine Do You Have to Drink to Stay Healthy Adv Nutr
Illustrasjon fra Advances in Nutrition

Resveratrol har imidlertid i seg selv lite biologisk tilgjengelig – «Thus, the therapeutic efficacy of resveratrol after oral administration is rather low», skriver de, men det jobbes med å forbedre dette.

Det betimelige spørsmålet de stiller er: hvordan kan noen bruke «det franske paradoks» eller innholdet av resveratrol til å rettferdiggjøre drikking av rødvin, når det er umulig å få i seg «anbefalte» mengder resveratrol gjennom rødvin eller andre mat- og drikkevarer? De estimerer at den gjennomsnittlige franskmann får i seg ca. 70 milligram resveratrol fra vin årlig, noe som er 5000 ganger mindre enn de foreslåtte 1 gram per dag!

Even if further daily resveratrol sources (grapes or peanuts) are considered, these rough calculations clearly document that the consumption of red wine is not a good explanation of the pathologic mechanisms predicting the French paradox.

Alle som bruker resveratrol som argument for å drikke rødvin bør derfor finne en annen «unnskyldning»!

Antioksidanter i popcorn – ikke nødvendigvis sunt

Jeg tror de fleste som leser overskriften «Popkorn sunnere enn mange grønnsaker» på Side3.no tenker at det må være for godt til å være sant. Artikkelen viser til amerikansk forskning, men er dette virkelig vitenskapelig bevist? Er popcorn den nye supermaten?

Fortsett å lese «Antioksidanter i popcorn – ikke nødvendigvis sunt»