Supermat mot metabolsk syndrom?

Listen over tilstander og lidelser som «supermat» skal kunne hjelpe mot er lang. Påstandene er ofte vage, som «økt energi» eller «renser», men kan også være direkte medisinske. De kalles ofte supermat, superbær, superkorn og lignende på grunn av næringsinnholdet, og er ofte rike på vitaminer, mineraler, antioksidanter m.m., deriblant næringsstoffer som er forbundet med lavere risiko for hjerte- og karsykdom. Men finnes det bevis for at produkter som markedsføres som supermat forebygger dette?

I vår artikkel i Norsk Tidsskrift for Ernæring fra 2013, hevdet Pernille Nylehn og jeg at det var tynn dokumentasjon på det meste av supermaten. Tre forskere fra Nederland, van den Driessche og medarbeidere, har nå undersøkt hvorvidt supermat har noen effekt på metabolsk syndrom, det vil si en kombinasjon av risikofaktorer som insulinresistens, høy livvidde/abdominal fedme og høyt blodtrykk, som til sammen øker risikoen for hjerte- og karsykdommer og diabetes.

Supermat – sunt eller sprøyt?

I samarbeid med Pernille Nylehn har jeg skrevet en kritisk artikkel om konseptet «supermat» for siste utgave av Norsk Tidsskrift for Ernæring.

«Supermat består ganske enkelt av alger, bær, røtter, gress og andre deilige ting med ren, høykonsentrert næring som er tørket og knust til pulver… Fordelene er mange. Man trenger verken tenner, smaksløker, bestikk eller hjerne» (1).

Et av de fremste moteordene innen mat og helse har i de siste årene vært supermat. Alle snakker om det, men hvor «supert» er supermat – og er det i det hele tatt mat? Her vil vi se på fenomenet med et kritisk blikk.

Vi ser bl.a. på påstander om «superbær», kakao og «basiske» matvarer. Hele artikkelen kan leses her!

Andre interessante temaet i dette nummeret av tidsskriftet er tryggheten av oppdrettslaks, molekylær ernæring og brød. Mye fin sommerlektyre, med andre ord! 

«Superbær» mot kreft?

I det siste har det vært endel snakk om såkalt «supermat» i mediene, i forbindelse med at Eivind Hellstrøm gikk løs på det i «Hellstrøm rydder opp». Jeg skal ikke si så mye om supermaten akkurat nå, men den som kjenner meg litt vet sikkert hva jeg mener om den saken. For å gjøre en lang historie kort: Det finnes ingen supermat – det finnes gode og dårlige kosthold. 

I et tilsvar til VG den 5. september (ikke på nett) sa Sara Chako, som har skrevet boken «Supermat», at det spesielle med supermat at det inneholder «eksepsjonelt store mengder næringsstoffer og helsebringende plantekjemikalier». Det er mulig hun har rett. Men betyr det «eksepsjonelt» høye næringsinnholdet nødvendigvis at supermaten er sunnere enn «vanlig», sunn og næringsrik mat? Er gojibær virkelig mer supert for helsa enn bringebær, bare fordi de har mer antioksidanter og kommer fra Kina?